Som vi alle vet så betyr støtte mye. Etter kurset på lørdag har jeg sett hvor mye støtte jeg har fått av både nære og bekjente. Jeg føler at jeg burde gi dere noe i gjengjeld, så derfor velger jeg å bruke dette innlegget til å vise dere hvor mye jeg setter pris på støtten deres. Jeg må innrømme at dette er tøft, og av og til så blir jeg usikker på meg selv. Om dette er noe jeg kommer til å klare. Jeg tror ikke jeg hadde klart dette uten dere. 

 Derfor vil jeg takke alle sammen for all støtte, og takke alle dere som har likt siden min. Hadde mistet håpet til slutt, om det ikke hadde vært for dere. Så tusen takk for all støtte dere gir meg. 

Ny uke, nye muligheter! 

Tenkte jeg kunne informere dere litt om at det tar en liten stund, før jeg evt. kommer til å kunne blogge nye fotoshoot osv. Grunnen til dette er fordi det vil ta litt tid før jeg får kommet godt i gang. Men så fort jeg får ordnet opp - fotograf osv, så er jeg så å si godt i gang. Da blir det flere fine bilder, og flere spennende blogginnlegg. Gleder meg til å vise dere planene jeg har. Mye arbeid som må til, og innsats. Men det er ikke noe som stopper meg, jeg skal gjøre mitt beste. 

Tenkte å fortelle litt om hvor overrasket jeg egentlig er til å få støtte fra folk jeg så vidt snakkes med før. Men at det vises at de er de som faktisk støtter meg, er noe jeg setter pris på. Sånn sett står jeg veldig alene om dette, men jeg har faktisk ikke vært like motivert som det jeg er nå i akkurat dette. Har hatt noen perioder der jeg har vært usikker på hva jeg bør gjøre å ikke. Jeg vil vise til de jeg forventet å få støtte fra, at dette ikke er overfladisk. Men til dere som støtter meg her, og er villig til å følge med videre. Vil bare si tusen takk, for støtten. 

Ha en fin uke! 

Som dere sikkert ser, var jeg svært blid og fornøyd etter gårsdagens kurs i Oslo! Vi fikk informasjon og veiledning i forhold til presse og media, og jeg fikk møte mange nye mennesker. Kurset varte i 9 timer, og jeg lærte utrolig mye og det resulterte bare i at jeg nå er enda mer motivert og engasjert i denne konkurransen!

Flere er overbeviste om at denne konkurransen kun dreier seg om utseendet, noe som da altså ikke stemmer. En slik konkurranse krever hardt arbeid med både sosialt og faglig engasjement, og ulike evner og kunnskaper stiller sterkere enn utseendet. Tiden fremover vil preges av mye blogging, og jeg er nødt til å sette i gang med å finne sponsorer som skal kunne bidra til å hjelpe meg på min vei mot Miss Universe Norway 2016. Jeg er klar for å vise at man gjennom hardt arbeid og sterkt pågangsmot kan komme langt! Kurset forsterket mitt ønske om å delta i konkurransen, og jeg er så utrolig motivert og klar for å sette i gang! 

Hvis dere er interesserte, må dere gjerne følge meg på Instagram og Facebook for oppdateringer underveis. 

Instagram: 

dzenanaalic

Facebook:

https://www.facebook.com/dzenana.alic.9

Jeg legger ved noen bilder fra gårsdagens kurs, slik at dere får et lite innblikk i hvem vi er og hva vi gjorde i går. 

Ha en fortsatt fin søndagskveld! 

Foto: Knut Yrvin 

 Foto: Knut Yrvin 

Foto: Knut Yrvin  

Tenkte jeg kunne forklare litt om hvordan missekonkurransen egentlig fungerer. Fordi de fleste antar jeg ser på det som overfladisk. Men som dere vet så har jeg vært med på et 9-timers kurs i går, og konkurransen går ikke ut på å være pen bare. Vi skal følge noe som blir kalt for trappesystem hvor vi da må utføre forskjellige oppgaver for å få poeng. Dette er da for å nå langt i konkurransen. Men dette er ikke noe som stopper meg, jeg ble overrasket over hvor mye jobb som må faktisk til. Det å være deltaker i missekonkurranse krever mest mulig jobb og trening. 

Grunnen til at jeg vil satse alt jeg kan på missekonkurransen, det er fordi jeg har vært deltaker for 2 år siden. Dette var ikke i Norge, jeg var deltaker i Kosovo. Missekonkurranse har vært noe som har interessert meg helt siden jeg var 15 år. Det å være deltaker i Kosovo var helt annerledes enn her. Fordi her ser jeg at det er mer som må til for å vinne. Mye arbeid og trening. Og det er akkurat det som motiverer meg. Jeg er villig til å gjøre mitt beste denne gangen.

Jeg har lyst til å få til dette, og bevise for alle at å være Miss Norway, er ikke bare dum og pen. Men ekstremt hardt arbeid, og det gjennom flere måneder. Jeg vil klare dette for å vise meg selv at jeg får til det jeg vil.  

Hei og god fredag!

Nå er det sikkert noen av dere som sitter godt plantet i sofaen foran TVen som er nervøse og spente før morgendagens første samling med Miss Universe Norway-jentene 2016. Det er hvertfall jeg! Åh, som jeg gleder meg. Håper virkelig at formen er på topp i morgen. Jeg har nemlig vært syk i et par dager nå, men er på bedringens vei- og takk for det! Så, LET'S GO! 

Dagen i dag har gått med til å være sengeliggende med feber. Likevel kom jeg meg til slutt opp av sengen og fikk karret meg på skolen. Vi har nemlig en innlevering i anatomi neste uke. I tillegg har vi 3 eksamener i desember, så her er det ikke rom for å ligge på latsiden. Jeg studerer forresten idrettsvitenskap på Norges Idrettshøgskolen. Hele skolen er i eksamensmodus for tiden og alle har gått inn i den såkalte "eksamens-boblen". Perioden fremover nå er fylt av nerver og spenning. Likevel er det noe ved denne perioden som fascinerer meg! Følelsen av at eksamensdatoene kommer løpende mot deg gir hvertfall meg det lille ekstra som fører til at jeg kanskje sitter på lesesalen et par timer lengre enn det jeg egentlig orker. Faget anatomi et fag jeg virkelig brenner for, så det å lese om noe man virkelig syntes er gøy, gjør at man virkelig legger ned 100% innsats! Mange gruer seg til eksamen og for all del- det gjør jeg også! Men mer av den grunn for å ikke prestere og oppnå det jeg vil. Jeg skal være såpass ærlig og si at jeg begynner å bli ganske lei av å pugge alle kroppens muskler med utspring, feste og funksjon- og på latin selvfølgelig. Hele leiligheten min er pyntet opp av plakater, tegninger og post-it lapper med latisnke ord, muskler og leddforbindelser. Haha! 

Treningsbagen ble med i bilen i håp om at jeg orket å trene etter skolen. Det håpet ble fort borte. Pulsen nærmet seg maks ved å bare gå ned trappene fra 5. til 1. etasje. Jeg fant fort ut at jeg egentlig ikke hadde noen andre valg enn å ta en dag treningsfri. Nå skal jeg legge bort anatomiboken, ta helg med god samvittighet og lade opp til i morgen! 

God helg, alle sammen!