Foto: Hans Christian Haakonsen

Hei alle sammen!

Jeg har lenge tenkt på om dette er noe jeg har lyst til å skrive om og ta opp her. For jeg ønsker ikke at dette skal definere meg eller være noe jeg kan spille på for å få ekstra oppmerksomhet. Likevel har jeg innsett at det i så stor grad har gjort meg til den jeg er, at jeg ønsker å ta det opp.

Jeg har diabetes type 1.

Jeg har hatt det siden jeg var 4 år gammel, og det er absolutt ikke noe jeg prøver å skjule. Noen av dere har kanskje allerede skjønt det, mens andre har lurt på hvorfor jeg har en hvit dings på armen på noen av bildene som ligger ute på bloggen. Den har jeg for å gjøre det lettere å følge med på blodsukkeret mitt. Da kan jeg scanne med mobilen og få opp verdier i stedet for å måtte stikke meg i fingeren hver gang.

Foto: Raymond Jocson

Noen lurer sikkert på hvorfor jeg ikke da har valgt å ha kroniske sykdommer som min hjertesak. Det er fordi at selv om det er en sak jeg brenner for, er ikke sykdommen det viktigste i livet mitt. Jeg ønsker likevel å være åpen og opplyse fordi jeg vet det er mange som ikke har det like bra som meg med sin diabetes.

Jeg har vært så heldig at jeg har foreldre og annen støtte som alltid har kjempet for at jeg skal leve et helt normalt liv. De har hjulpet meg til å være et helt normalt barn med like lite bekymringer som alle andre barn. I tillegg er jeg ekstremt heldig som bor i Norge hvor vi får mye støtte, godt utstyr og bra oppfølging. Hadde jeg bodd i et U-land hadde livet mitt virkelig vært komplisert, og hjertet mitt blør for de som ikke får tak i eller har råd til livsviktige medisiner. Det er lett å klage og ta som en selvfølge at en har et godt helsevesen i landet. Dette er slett ikke en selvfølge. Av og til må en stoppe opp og se seg litt rundt om i verden.

Selv om jeg lever godt med diabetes kan jeg jammen si at livet mitt er en berg-og-dalbane. Slik ser appen på telefonen min ut, og jeg får opp en graf som viser hvordan blodsukkeret har vært det siste døgnet. Nå avslører jeg virkelig meg selv her hahah. Håper ikke legen ser dette;) Neida, det går bra!

Selv om jeg nærmest har hatt en normal oppvekst, har jeg likevel måtte kjempe noen ekstra kamper. Jeg har aldri hatt valget om å stå opp og ikke ta den kampen i dag. Jeg har også selv alltid vært opptatt av at diabetes ikke skal sette en stopper for meg. Dette har ført til at jeg har vært på flere friidrettsstevner og løpt 60 meter med 2,6 i blodsukker, eller hoppet høyde med 18,0 i blodsukker. Jeg har selvfølgelig kommet på siste plass og vært langt bak personlig rekord i disse tilfellene, men jeg har fullført. Jeg vet inni meg at det er en seier i seg selv og jeg har vunnet over alle da jeg klarte å få et resultat på disse dagene. 

Det viktigste dette har lært meg er at man må konkurrere mot seg selv og ikke sammenligne seg med alle andre. For vi har alle forskjellige grunnlag og utfordringer. I tillegg må man se mulighetene i livet og ikke begrensningene. Alle de ekstra kampene jeg har vunnet har gjort meg litt sterkere med enda mer pågangsmot. Alle har sine egne utfordringer, og man kan selv velge hvordan man vil takle dem. Møter man veggen kan man velge å stoppe og gå tilbake, eller man kan finne en vei rundt. Jeg tror også denne synsvinkelen har gjort at jeg klarer å ha det så fint til tross for en til tider krevende sykdom.

Jeg må ærlig si at det mest irriterende med å ha diabetes for meg er at jeg på sommeren får skille etter blodsukkermåleren jeg har på armen hahah.

Tusen takk for at du tok tiden til å lese dette<3

Ønsker du å lære mer om diabetes kan dere gå inn på Diabetesforbundet sin nettside. Eller selvfølgelig spørre meg. Kontakt meg gjerne på Facebook eller Instagram. Link finner dere under. Og dere kan også kommentere på dette innlegget.

Følg meg gjerne videre på mine sosiale medier

Instagram her 

Facebook her 

Ønsker du eller din bedrift et samarbeid med meg? Kontakt meg gjerne på mail; Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den., eller telefon; 41277621