Hei!
I dag er det kvinnedagen, men det har dere nok fått med dere allerede. Jeg er nettopp ferdig på skolen og skal snart ta bussen hjem. I morgen har jeg fri, og har planlagt å bruke dagen til å gjøre skolearbeid. Om ikke lenge har jeg eksamen - i alle fag, men det er ikke det jeg tenkte å snakke om i dette innlegget.
Hele livet mitt har jeg bodd i Norge. Et samfunn hvor kvinner og menn er svært, om ikke helt, likeverdige. Ditt eget kjønn setter svært få grenser i forhold til jobb, utdanning og rettigheter. Vi har det egentlig ganske bra, her i lille Norge. Samfunnet vårt er nok ikke perfekt, men det er ikke langt i fra. 8. mars bruker vi på å hedre kvinnen. Dette gjøres ikke bare i Norge. Kvinnedagen er internasjonal, og ble først arrangert i USA. Dagen ble etablert for å hedre bevegelsen for kvinners rettigheter, i tillegg til å bygge opp støtte for allmen stemmerett for kvinner.
I Norge har kvinner stemmerett. Vi har lov til å ha meninger, og vi har lov til å uttrykke dem. Kanskje får vi kritikk for de meningene vi har, men vi blir hverken fengslet eller forfulgt. Vi har "loven på vår side". Dette er ikke tilfellet i alle land. Det finnes fortsatt kvinner der ute som hverken har rettigheter eller frihet. De har ikke rett til erstatning ved voldtekt. De har ikke friheten til å velge utdanning og ektemann selv. De har ikke stemmerett, for de er blitt fratatt sin stemme. Det er disse kvinnene vi burde minnes denne dagen. Det er disse kvinnene vi må kjempe for. Men vi kjemper ikke for makten til kvinnene: vi kjemper for likeverd og menneskeverd. Det er det feminisme går ut på.
- Jennifer