Foto: CARL-GØRAN LARSSON / NRK Sápmi
På lørdagen arrangerte Brystkreftforeningen dialogmøte i Kautokeino for å kartlegge hvordan tilbudet kan forbedres for samer som berøres av brystkreft. Jeg ønsker å være en ressurs for de som berøres og rammes av den alvorlige sykdommen, både ved å dele erfaringer, spre kunnskap og informasjon, i tillegg til å legge til rette for åpenhet om alvorlige sykdommer, især i det samiske miljøet. Jeg vil dele min historie om hvordan jeg opplevde det å ha en mor som døde av kreft, og hvilke tiltak som da ble gjort for å hjelpe oss barna. Det er svært viktig at barn får den hjelpen de trenger etter å ha mistet noen til kreft, og at de blir fulgt opp av profesjonelle.
Jeg fikk ikke den hjelpen jeg trengte da jeg var barn. Det var ingen støtte til meg og søsteren min. Men nå har jeg i voksen alder oppsøkt hjelp på egen hånd, og hvor dyrebar den hjelpen faktisk er. Det at vi ikke fikk den hjelpen har gjort at selv i dag så snakker jeg og søsteren min nesten aldri om vår mors død sammen. Og derfor ønsker jeg å hjelpe de pårørende som er i samme situasjon som jeg var i.
Det å være utnevnt som Brystkreftforeningens ansikt utad i arbeidet med å gi samiske brystkreftberørte et godt tilbud. Jeg synes det er veldig bra det Brystkreftforeningen gjør, og jeg er takknemlig for å være en del av teamet.
