Hei mine fine ♥
Da er det bare noen dager igjen før vi vet svaret på hvem som er semifinalister! Det er veldig spennende!
Samtidig kan jeg og sikkert mange andre kjenne på at det føles ut som flere uker til på grunn av all spenningen.
Jeg merker hvordan tankene begynner å spinne:
Var det bra nok?
Det er litt fascinerende hvordan man kan føle seg rolig på overflaten, men samtidig ha en heftig debatt på innsiden.
Tankene og realiteten ( som er at ingen ting er fast bestemt enda ) beveger seg konstant gjennom hodet som et ekko som bare går og går.
Jeg sjekker telefonen oftere enn jeg trenger.
Tankene går i loop: Var det bra nok? Mangler jeg noe?
Tro meg, det er langt i fra første gangen jeg har opplevd at det bekymra tankekjøret er i toppform.
Allerede forrige uke var jeg mega nervøs for å ha oppkjøring ettersom jeg har strøket tidligere også. Mange av worst-case-scenario tankene mine viste seg å delvis være tilfellet (ettersom jeg var nokså uheldig den dagen), men selvsagt langt i fra alle.
Prøver, opptredener, møter, presentasjoner... det finnes nesten ikke grenser på hvor mye alle skal prestere. Heldigvis er man ikke alene i det, og i stedet for å la det ta over, kan man finne noen enkle snarveier på å få puste likevel
For min del får jeg ro av å legge bort telefonen.
Gå en tur enten med eller uten musikk, avhengig av om kroppen trenger 100% ro eller en tone å tenke under.
Jeg puster skikkelig gjennom magen mens jeg går, og skriver ned det jeg faktisk er redd for. Når det er ferdig, så sjekker inn med meg selv om redselen er reell, eller om den kanskje er å dra i litt.
Det kan føles som en "chore" når man først er i gang og takene bare har lyst til å få fortsette ned i en vondt sirkel, men følelsen halveres når du endelig setter deg ned og vurderer hva du faktisk trenger å bekymre deg over.
1. Frykt + fakta = sant?
Du har gjort ditt beste. Nå er det ute av hendene dine
Men hvis man ikke kommer videre, da er jeg vel ikke er bra nok?
De to er ikke det samme, og frykten stemmer ikke.
Er man innafor sirkelen eller ikke, så handler det om i hvor stor grad man er klar for den, ikke om mennesket bak. Man har alltids rom for å forbedre seg, og livet gir oss nye sjanser. Ingen er u-passende til det de vil, men det vi vil oppnå kommer aldri uten hardt arbeid og pågangsmot.
2. Du og det som skjer med deg er ikke samme sak
DU tør.
DU stiller opp.
DU utfordrer deg selv om det er skummelt.
Det kan ingen ta fra deg, det er noe du har fått til uavhengig av ytre faktorer.
3. Du har lov å bry deg
Det er lov å være spent.
Det er lov å ville noe.
Det er derimot ikke greit å la det definere deg.
Så hvordan gjør man det?
De siste dagene har jeg forholdt meg til én viktig ting, samtidig som den hjelper de andre tankene med å bli satt til side.
Skuldrene skal få lov til å senke seg. Det går helt selv om man venter.
Uansett hva svaret blir har du allerede gjort ditt beste.
Ditt beste kan ingen gjøre bedre enn personen i speilet.
Stor klem, Lisa ♥
Kan vi hjelpe hverandre gjennom Miss Norway? Du finner meg på:
E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Lisahenriks1
TikTok: Lhenriks1
Facebook: Lisa Henriksen
- https://www.facebook.com/share/1AZK8G3867/?mibextid=wwXIfr
Miss Norway Facebook side: Veien til Miss Norway 2026 - Lisa Henriksen
- https://www.facebook.com/share/1QWigrHWp1/?mibextid=wwXIfr