For et år siden hadde jeg aldri trodd at jeg skulle feire min neste bursdag som finalist i Miss Norway! Helt utrolig, men man er uansett aldri lovet morgendagen, så jeg er utrolig takknemlig for å få oppleve enda en bursdag.
Bursdager har en tendens til å trekke meg litt tilbake i tid, spesielt nå som jeg har blitt litt "eldre". Før handlet det om "er kaken stor nok for 24 personer?!?", "en kake for ... og en for ... fordi de ikke tåler ..." "har alle godteposene fått to av ...?!?" pluss pluss pluss. Og selvfølgelig det å stå høyt oppe på stolen sin og ikke helt vite hva man skulle gjøre mens alle sang bursdagssangen. Savn<3
Men nå liker jeg best å tilbringe dagen med familie og kjære, og bare føle på dagen og mimre tilbake på alt som har ført meg dit jeg står akkurat i dag.
For endringer føler vi ikke alltid fra dag til dag. Valgene vi tar, selv de store valgene, merker vi ikke alltid effekten av før selve valget har blitt fortid. Først da kan vi se tilbake og reflektere over hvor annerledes alt faktisk har blitt..
Og akkurat det har jeg kjent mye på i det siste. Hvor mye som kan forandre seg på ett år, uten at man egentlig merker det mens man står midt i det. For selv om jeg fortsatt er meg, så er jeg ikke helt den samme personen som jeg var i fjor, og jeg var heller ikke den samme da, som året før der igjen.
Nå som jeg står oven for noe sååå stort tror jeg kanskje at jeg merker det enda litt ekstra. Hvor mye man kan vokse, forandre seg og bli formet av alt man går gjennom, uten at man alltid legger merke til det der og da.
Og når jeg ser tilbake på året som har gått, kjenner jeg først og fremst på takknemlighet. Takknemlighet for menneskene rundt meg. For familien min, som alltid har vært der, både på de store dagene og de helt vanlige. For venner som heier, støtter og tror på meg. Og for alle de små øyeblikkene som kanskje ikke virket så betydningsfulle der og da, men som har blitt til minner jeg setter stor pris på i dag♥
Jeg tror virkelig at takknemlighet er noe av det viktigste man kan bære med seg. Ikke fordi livet alltid er lett, eller fordi alt alltid går som man håper, men fordi det minner oss på alt vi faktisk har. De menneskene vi har rundt oss, mulighetene vi får, lærdommen i det som ikke gikk helt som planlagt, og styrken vi finner i oss selv underveis.
Og jeg tror også at når man klarer å være takknemlig for der man er akkurat nå, så blir veien videre litt lettere å gå. Ikke fordi alt plutselig blir perfekt, men fordi man begynner å se livet litt annerledes. Man legger merke til mer av det gode, og da føles det også lettere å tro på det som kommer..
Så dette året går jeg inn i med et veldig takknemlig hjerte. Takknemlig for livet, for familien, for reisen, og for alle menneskene som på en eller annen måte har vært med på å forme meg til den jeg er i dag♥
Et kapittel eldre, og virkelig et hjerte rikere<3
Klem Ayu<3
