3 uker til finalen!

Hei fine dere♥

Jeg tror aldri tiden har gått så fort som den gjør i Miss Norway sesongen! Nå teller vi faktisk uker, snart bare dager til finalen står for tur! Om under 3 uker skal vi møtes på Rebel i Oslo for å ha en siste gjennomgang av koreografier og alt vi må vite til finalen, og om 3 uker er finalen her! Tenk det! 

Jeg er så utrolig takknemlig for alt Miss Norway har tilført livet mitt, og jeg er så glad for at jeg har muligheten til å snakke om hjertesaken min. Nå når denne sesongen går mot slutten, så sitter jeg igjen med så mange fantastiske opplevelser og erfaringer. Snart skal jeg skrive et oppsummeringsinnlegg der jeg skal gå mer i detalj på alt! Men akkurat nå er fokuset alle de siste forberedelsene som må på plass!

For ikke så alt for lenge siden var jeg i Trondheim og hentet finalekjolene mine, og jeg er så spent på å vise dere alle antrekkene! Og så er det så klart forberedelser på koreografi, med alt av tilbakemeldinger jeg har fått fra catwalkcoachen vår Klara. Jeg kjenner virkelig at det begynner å nærme seg, og med sommerfugler i magen gleder jeg meg hver dag nå! ♥

Vi ses snart!

♥ Oda

Hvorfor er tilhørighet så viktig? Min hjertesak

Vi har alle hørt mye om hvor viktig mental helse er. At det er viktig at vi snakker om det og at vi som samfunn jobber for å bedre folkehelsen. Men hvordan ser det egentlig ut, og hva innenfor mental helse er det viktig å snakke om?

Noe jeg som sosialarbeider lenge har vært veldig interessert i, er tilhørighet. Det å oppleve tilhørighet, handler helt enkelt om å føle at en hører til et sted. Ensomhet og mangel på tilhørighet går hånd i hånd. Mange føler dessverre på mye ensomhet i samfunnet i dag, og mange har vanskelig for å finne et sted der de føler at de virkelig hører hjemme. Et sted der de kan føle seg akseptert, hørt og sett. 

Min arbeidshverdag - jobb for tilhørighet

Jeg er takknemlig for at jeg direkte kan bidra med mer tilhørighet i min arbeidshverdag. En arbeidshverdag som virkelig har åpnet øynene mine enda mer for viktigheten av tilhørighet i alle aldre og livsfaser.
Jeg jobber som miljøterapeut på dagsenter for eldre hjemmeboende. Dagtilbudet tilbyr både næringsrik og god mat, aktiviteter og trim. Men mest av alt, sosialt samvær med andre i samme situasjon.

Flere ganger forteller de eldre om hvor takknemlige de er som har denne muligheten, hvor mye mer hyggelig det er å nyte et måltid når en har noen å tilbringe tiden med. Det å høre hvor mye et slikt tilbud kan hjelpe på livskvaliteten til så mange, er veldig givende og setter mye i perspektiv. 

Men ikke alle er så heldige at de har tilbud på et sted der de føler seg hjemme. Og nettopp derfor er det så utrolig viktig å snakke om, og å jobbe for å utvikle både kunnskap om temaet og flere arenaer som kan treffe målgruppene som trenger det. Og målgruppene er mange, for ingen av oss er immune mot ensomhet, uansett alder. 

Min hjertesak i år, i fjor, og i årene fremover, er tilhørighet. Igjennom jobben min som sosialarbeider, masterstudiet i helsevitenskap, frivillig arbeid i Mental Helse Oslo og andre organisasjoner, og åpenhet i media, håper jeg å kunne bidra til å skape en forskjell for de som trenger det. ♥

Jeg håper også å sette mer lys på at vi alle har mulighet til å gjøre en stor forskjell for de menneskene vi har rundt oss. Ved å invitere en venn på en kaffe gjør du allerede en stor forskjell for en person. Tenk så fint♥

Jeg håper dere alle har hatt en fin helg, og ønsker dere en fin uke!

♥ Oda

Hei alle sammen!

Som jeg har nevnt tidligere har jeg startet min egen organisasjon ved navn Greener Footprint, som står for personlig bærekraftighet og promosjon av bærekraftige handlinger i hverdagen til privat personer. For å ta dette ett steg videre søkte jeg for noen måneder siden om å ta del i Hold Norge Rent sitt Adopter din bit av Norge program, og heldigvis ble greener footprint akseptert, og har nå adoptert strandområdet Gleodden som ligger i Kristiansand. Som en del av denne adopsjonen har jeg tatt ansvar for å organisere rydde aksjoner i dette området, for å jevnlig få ryddet bort søppel og bevare naturen i nærområdet. 

Idag var den store dagen, hvor jeg organiserte den første rydde aksjonen! Aksjonene som blir gjort gjennom Adopter din bit av Norge programmet blir støttet opp av Hold Norge Rent med søppel poser og hansker, så i forkant av aksjonen tok jeg turen til ett av disse hente punktene i Kristiansand. Vi fikk 2 ruller med store og små søppel poser, hansker for voksne, og hansker for barn. 

Idag kl 17 startet rydde aksjonen, og jeg hadde invitert venner, familie og bekjente for å delta. Aksjonen var også lagt ut på Ryddenorge.no, slik at om noen andre også ønsket å delta var de hjertelig velkommen til dette. Vi endte opp med å være 10 stk som ryddet, noe som er ett fantastisk oppmøte for vår første aksjon!

Vi ryddet hele området iløpet av en time, og fikk til sammen ryddet 6 poser med søppel! Da vi først ankom området så vi lite søppel ved første øyekast, men etterhvert som vi lette, dukket det opp mere og mere søppel som var gjemt bort. Søpplet som har blitt gravd ned i sand, gjemt i kriker og kroker, eller lang inni en busk er like viktig å plukke opp som søpplet som ligger på åpent område - om ikke noe annet kan dette være mere viktig å få plukket opp. Så idag fikk vi  tatt en skikkelig rydding av dette området, og gjort Gleodden helt søppel fritt!

Dagens aksjon var utrolig koselig, og for meg vil nok dette være en av de mest minnerike dugnaddene jeg har tatt del i. Dette er første strandryddingen jeg selv har organisert, første aksjon holdt gjennom Greener footprint, og vil mest sannsynlig bli mitt siste frivillige arbeid som deltager i Miss Norway. Det hele er litt vemodig, men jeg er utrolig glad for at dette er aksjonen som markerer avsluttingen på dette kapittelet. Nå har jeg jobbet for hele 20 forskjellige frivillige organisasjoner i år, og mange av disse har vært rydde aksjoner som også har hatt Hold Norge Rent i ryggen. Så det å endelig organisere min egen aksjon, og denne gangen stå for alt fra organiseringen til utføringen, føles virkelig ut som ett full circle moment❤

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Inneholder noe annonse

Kjole fra Judys Atelier

Hei, og velkommen til del 14 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Livet på jorden er avhengig av havet. Temperaturen, kjemien, strømningene og livet i havet er det som driver de globale systemene som gjør det mulig for menneskene å leve på jorda. Over halvpartene av oksygenet vi puster inn kommer fra havet. Til tross for viktigheten av havet fortsetter menneskene på jorden å ødelegge det, sm medfører at det ikke lenger kan beskytte jorden som det skal.

Ettersom milliarder av mennesker og dyr er avhengig av havet må det gjøres mye mer for å beskytte havet. Bærekraftig bruk av havene i fremtiden må innebære stans av overfiske, hindring av forsøpling og forgifting, og beskyttelse av sårbare dyr og korallrev i havet.

Hvordan ligger verden an?

Det økende CO2-utslippet i verden gjør havet varmere, surere og mere oksygenfattig. Dette truer havets økosystemer, og dermed også havet som kilde til mat for oss mennesker. Det samme gjør overfiske, forsøpling og forurensing, blant annet av plastprodukter, kloakk og avrenning fra gjødsling på land.

Når havet ikke har nok oksygen dør planter og dyr. Slike områder kalles gjerne “døde soner”, og antallet døde soner økte fra 400 til 700 mellom 2008 og 2019. Dette er en enorm vekst av døde soner, som påvirker millioner av mennesker og hav liv. Mer enn tre millioner mennesker er helt avhengige av havet som sitt levebrød. Fiske er en stor industri verden over, og er en inntektskilde for millioner flere enn dem som har det som sitt ensidige levebrød. Dette har ført til mye overfiske, og nå er 1/3 av alle fiskebestander er overfisket. 

Heldigvis beveger verden seg i riktig retning innen dette målet, da mye oppmerksomhet har blitt rettet mot livet i havet i nyere år, og flere initiativer har fått store positive resultater. Beskyttelse av sårbare havområder har økt betydelig. Enkelte soner har blitt fredet mot fiske og annen belastende aktivitet.

Hvordan gjør Norge det?

Norge har utviklet en reguleringsplan for Barentshavet, Norskehavet og Nordsjøen. Flere av fiskeartene som blir fisket kommersielt i norske farvann blir regulert på en bærekraftig måte. Samt har myndighetene har også identifisert viktige områder for biomangfold. 

Derimot har vi enda noen utfordringer når det kommer til å fullstendig oppnå dette målet. Fisketrålere i norske farvann får med seg en del tilleggsfangst de ikke er ute etter, noe som ofte rammer truede arter, og skader hav miljø vi egentlig ønsker å bevare. Et annet problem er at den biologisk verdifulle iskantsonen har blitt åpnet opp for olje- og gassvirksomhet. Myndighetene har også tillatt dumping av gruveavfall i norske fjorder de siste årene, noe som ødelegger de lokale økosystemene, og livet i havet. Forurensing av havet langs kysten generelt, fra industri, transport og byer, forblir en stor utfordring.

Heldigvis spiller Norge en viktig rolle i arbeidet internasjonalt med å opprette globale regler for marin forsøpling. Vi støtter også initiativer som jobber med å rydde havet og kystområder for søppel. Norge har tatt initiativ til et havpanel for bærekraftig havøkonomi, med forpliktende samarbeid.Bistand til utviklingsland er en del av strategien, i tillegg til å bekjempe fiskerikriminalitet.

Hav og fiskeri har alltid vært viktig for Norge, og regjeringen har sagt at bærekraftig hav er et av de prioriterte områdene for Norge, nasjonalt og internasjonalt. Vi må sikre en vi har ett bærekraftig hav, slik at vi kan fortsette med hav og fiskeri, samtidig som vi ikke skader miljøet som oppholder seg der.

Hva kan DU gjøre?

Noe av det viktigste du kan gjøre er å gjøre din del i å holde havet rent. Ikke kast søppel, kjemikalier, vaskemidler eller olje i havet. Det samme gjelder for hva man kaster i do, da dette igjen vil ende opp i havet etterhvert. Kun det som er ment for å gå i do, skal i do. Du kan også hjelpe il ved å stille på rydde aksjoner som skjer ved kystlinjer, eller rydde med deg søppel om du ser søppel i havet. Vi har ett stort problem med søppel som havner i hav, så kun ved å plukke med deg søppel du kommer over ved kyst linjen, kan få stor påvirkning på det lokale hav miljøet.

Du kan også holde ett fokus på å kjøpe fisk som er fisket eller produsert på en bærekraftig måte. En måte å forsikre deg om at fisken er hentet på en bærekraftig måte er å se etter Marine Stewardship Council merket, om en fisk har dette merket, er det garantert hentet inn på en bærekraftig måte. Ved å handle fisk som er hentet inn på en bærekraftig måte kan du bli en ansvarlig forbruker, og støtter den bærekraftige fiske industrien. 

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/livet-i-havet 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Hei, og velkommen til del 13 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Bærekraftsmål nr 13 handler om å iverksette umiddelbare tiltak for å bekjempe klimaendringer og deres konsekvenser. Målet fokuserer på å redusere klimagassutslipp, styrke motstandsdyktigheten mot klimaendringer og øke bevisstheten om klimarelaterte problemstillinger.

Nærmest alle forskere er enige om at den globale oppvarmingen er menneske skapt. Den globale oppvarmingen har skapt klima endringer, ett økt antall natur katastrofer verden over,  havnivået fortsetter å stige og gjennomsnittstemperaturen på jorda har allerede økt med 1,1 grader siden tiden rundt år 1750. Om vi fortsetter slik vi har gjort siden starten av den industrielle tiden, vil vi snart nå ett punkt hvor vi ikke kan reversere endringene, og kloden vil etterhvert utvikle seg til å bli ubeboelig. Derfor er det enormt viktig at vi når tar tiltak, og gjør alt vi kan for å stoppe den globale oppvarmingen og klima endringene. Dette er en stor grunn til at FN og verdens land satte sammen bærekraftighetsmålene tilbake i 2015, i håp om å nå dem innen 2030, og forhåpentligvis redde kloden vår fra menneskers påvirkning på klimaet.

Det ser ikke ut til at vi vil få til å nå alle målene innen 2030, og en stor del av dette var pandemien, som tilbake satte oss i flere av målene. Derimot er det viktig at vi ikke mister håp, og fremdeles forsøker å nå målene, til tross for at det ikke ser ut til at vi ikke vil nå dem innen vår først satte frist. Vi må finne globale løsninger på en rekke områder, og tenke innovativt for å nå målene. I tillegg til å kutte i utslipp og fange og lagre CO2, må det satses mer på fornybar energi, nye industrielle systemer og endring i infrastruktur. Vi må også investere i å verne, tilpasse oss og begrense skadeomfangene.

Hvordan ligger verden an?

Ett av de største initiativene for å oppnå dette målet er Parisavtalen, en internasjonal avtale som skal sikre at alle verdens land klarer å begrense klima endringene. Vi ligger ikke i rute for å nå dette målet. Parisavtalen har som mål å forhindre at den globale oppvarmingen stiger med mer enn 1,5 grader, og at verdens klimagassutslipp blir netto-null innen 2050. Det blir iverksatt mange viktige tiltak for å takle den globale klimakrisen. Likevel forventes det at utslippene fortsetter å stige, med mindre kraftfulle grep gjøres for å vri økonomien vekk fra olje, kull og gass.

Hele 194 land har sluttet seg til avtalen, og forpliktet seg til følge målene og kravene som følger med dette. Det å stoppe klima endringene er ikke bare ett lands ansvar, men er en felles global innsats. Vi må alle samarbeide om å ta vare på kloden vår, og det er nettopp derfor Parisavtalen ble iverksatt. De rikeste landene som deltar forplikter seg til å gjøre en større innsats, og betale mere, slik at vi kan hjelpe de fattigere landene få ressursene de trenger for å gjøre sin del mot å oppnå dette målet. Det er dette samarbeidet som forhåpentligvis skal hjelpe oss gjøre denne avtalen en suksess, og hjelpe oss oppnå dette bærekraftighetsmålet.

Hvordan ligger Norge an?

Den norske regjeringen la frem en handlingsplan i 2021, som beskriver hvordan Norge skal endre seg for å nå klimamålene innen 2030. Norge har som mål å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, og redusere egne klimagassutslipp med 90-95 prosent sammenliknet med utslippsnivået i år 1990. Noen av tiltakene Norge har gjort for å oppnå dette har vært å økte CO2-avgiften. Myndighetene har også redusert avgifter knyttet til klimavennlige alternativer, slik som på bruk og kjøp av elbiler, og innen resirkulering.

Olje- og gassutvinning er det som står for de største klimagassutslippene i Norge, med ca. 13 prosent av landets totale utslipp. Men siden Norge er en betydelig eksportør av olje og gass, er vi en mye større bidragsyter til klimaendringene enn våre nasjonale utslipp skulle tilsi. Hvert år slippes 50 tonn CO2 ut i Norge, og hele 500 tonn slippes ut årlig når norsk olje og gass forbrennes i utlandet. Dette går til å vise at vi i Norge har ett allerede høyt utslipp, men internasjonalt støtter vi ett utslipp som er ti ganger så høyt som vårt eget. Norge trenger dermed en mer enhetlig klimapolitikk, med et større ansvar for utslippene som følger av norsk petroleumseksport.

Som ett av de rike landene som tar del i Parisavtalen, gir vi også masse støtte til andre land gjennom denne avtalen. I 2019 ga regjeringen for eksempel 6,3 milliarder kroner til klimatiltak i utviklingsland. Mye av Norges klimasatsning i utlandet handler om å beskytte regnskogen. Norge gir også flere hundre millioner kroner i året til klimafondet Green Climate Fund.

Hva kan DU gjøre?

De store tiltakene for å nå dette målet ligger hos regjeringene i verden, men det finnes enda ting du kan gjøre for å påvirke. Å reise kan gi store klimagassutslipp. Ta toget hvis du kan, eventuelt velg et reisemål som ikke har så lang reisevei. Du kan også betale klimakompensasjon når du flyr, da pengene går til å finansiere klimatiltak. Om du bare skal reise på korte turer, er det ofte mulig å gå eller sykle fremfor å kjøre bil. Kollektivtrafikk er som regel også et bedre alternativ enn bil.

Du kan også skaffe deg kunnskap, og snakke høyt om klima, bærekraftighet og bærekraftighetsmålene. Ved å spre dette budskapet, forsikrer vi oss om at flere er bevisste, og flere kan ta tiltak som kan utvikle seg til å bli en bærekraftig sommerfugl effekt. Snakk med venner og familie om klimatiltak vi kan gjøre, inspirer og lær av hverandre. Gjør stemmen din hørt for klimaet.

Foto: Simon Diamond Photography

Link: https://fn.no/tema/klima-og-miljoe/klimaendringer https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/stoppe-klimaendringene https://fn.no/avtaler/miljoe-og-klima/parisavtalen https://www.greenpeace.org/norway/klimaendringer/ 

Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Jeg hadde photoshoot med fotografen min Karl Otto Nesdal. Det var en perfekt dag med perfekt sommer vær her har vi tatt masse fantastiske bilder ute i Bergen, mens jeg var der i Bergen med båten og hadde pause fra jobben min så var jeg ute i Bergen å tokk bilder før jeg måtte tilbake å jobbe igjen. føles ut som at jeg lever i en drøm som går i oppfylelse, følg dine drømmene å gjør det til virkelighet.

Ta kontakt eller følg meg på mine sosialemedier hvist du er inttrisert i å samarbeide med meg.

https://www.instagram.com/ailaelli/

Eller send meg en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Nå kan kan dere også begyne å stemme på meg dere kan stemme så mange dere vil