Hei alle fine!
Denne uka tok en ganske brå vending.
På onsdag fikk jeg en helt vanlig vannblemme under foten. Ikke noe jeg tenkte så mye over der og da. Men på torsdag sprakk den og det som egentlig bare var en liten plage, ble plutselig et åpent kjøttsår.
Allerede fra fredag merket jeg at noe ikke stemte. Jeg klarte nesten ikke å gå på foten, og smerten ble bare verre og verre. Det var ikke vanlig vondt lenger. Det føltes dypere, mer intenst, og jeg skjønte innerst inne at dette ikke bare kom til å gå over av seg selv.
Da jeg kom frem til legevakta, måtte jeg vente ganske lenge. Rundt 1,5 til 2 timer før jeg ble tatt inn. Bare det i seg selv var ganske slitsomt, fordi jeg kjente at kroppen ikke hadde det bra. Etter første sjekk ble jeg sendt ut på gangen igjen… før jeg plutselig ble sendt videre til akutten.
Og der fikk jeg den kjipe beskjeden…
Det hadde utviklet seg til en skikkelig infeksjon.
Jeg hadde fått en dypere og mer alvorlig infeksjon som sprer seg i vevet. Og det første de sa var egentlig det som traff meg mest: «det var veldig bra at du kom inn»
For hvis jeg ikke hadde dratt i det hele tatt… kunne det gått skikkelig galt.
De forklarte at det i verste fall kunne utvikle seg til sepsis (blodforgiftning), hvis bakteriene hadde kommet inn i blodet.
Det er faktisk ganske sykt å tenke på hvor fort det kan gå fra noe så lite til noe så alvorlig. En vannblemme virker så uskyldig, men når huden først er åpen, kan bakterier komme til og da kan det utvikle seg raskt hvis man ikke får behandlet det riktig.
Nå sitter jeg igjen med en infeksjon som må behandles med antibiotika i 12 dager, og jeg kjenner bare på en blanding av smerte, frustrasjon og litt sjokk over hvor fort det skjedde.
Men samtidig er jeg også veldig takknemlig. Takknemlig for at jeg faktisk dro og fikk det sjekket, og at jeg fikk behandling før det rakk å bli enda verre.
Hvis det er én ting jeg tar med meg fra dette, så er det:
ikke undervurder små sår.
Lytt til kroppen. Hvis noe føles feil og sjekk det!
For det som startet som en liten vannblemme hos meg, ble til noe jeg virkelig ikke hadde sett komme.
Dagen i dag var en skikkelig reminder på hvor viktig det er å lytte til kroppen sin. Selv når man har mye annet som skjer, og kanskje egentlig ikke har tid.
Klem Elin
Kontakt meg:
Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Insta: elin.teigen
TikTok: elin.teigen
Facebook: Elin Hoff Teigen
Facebook side: Elin Hoff Teigen- Veien til Miss Norway 2026