Før va æ så redd for å si at æ va ensom. Det va noe som føltes som en taper å si høyt men har innsett i ettertid at det e mine traumer fra årelang mobbing. Man e jo ingen taper for å være ensom.
Det finnes mange grunner til at folk e ensom.
Kanskje har du vokst fra vennegjengen din. Kanskje gjør de ting du ikke lenger kan eller ønsker ta del i. Kanskje e de få vennene du har opptatt med sitt.
Vel livet skjer jo hos dæm å hahah
Kanskje har man feile venna og det e på tide å rydde litt i kem som faktisk e der når en treng de som mest.
Ikke alle har en gjeng heller og æ har aldri vært i en gjeng før æ flytta sørover og herregud så mye styr det e. Jo flere kokka, jo mer søl sir dæm jo.
Det gjeld visst i vennegjengan også.
Ja nei det fins så mange grunner for koffer en e ensom. Men en ting e nu sikkert. Du e ingen taper selvom man e ensom.
Æ pleide ha mange venner men ting har endra seg med åran. Æ ble mamma og livet mitt måtte forandre sæ i den grad at alt må planlegges og tilpasses et barn og ikke alle vennskap overlever sånne endringe.
Æ e tilflytter fra nord, gikk aldri på skole her i Kristiansand så fikk derfor aldri sjansen å få klasse kamerater. De vennan æ har nu e venner æ bygd opp etter 6 år her igjennom andre venner eller venner æ tilfeldigvis har fått på veien.
Æ e veldig inkluderende og lett å bli kjent med så dine venner blir automatisk mine hahah.
Men likevel sitter æ nu i en situasjon kor æ føle mæ uttafor vennegjengen min og føler meg kjempe alene når alle drar på festival eller på byen og ingen inviterer meg mer..
Da blir man sittende igjen å tenke «kor taper en sjøl e» .. men det positive e at æ får unnagjort klesvask, vaska huse, våkne opp edru og får spare peng hahah.
Det e ikke så farlig å være ensom.
Nån gang må man bare tørre være aleina og stå i det. Å gjøre ting aleina, gjør deg mye sterkere enn du trur.
Å være selvstendig e skummelt helt til du e blitt vant. Da e det på en måte litt trygt det og men det å innrømme ensomhet koster mye likevel.. Så kan vi slutte se på det med taper status?
Husk at du e ikke mindre verdt fordi du er aleina. Tvert imot. Det krever mot å møte verden uten å være avhengig av en flokk rundt seg hele tia.
Du e jævli kul hvis du tør å være aleina.
Fære ut, ta en middag aleina og bare leve og se kem du møte på veien.
Uten en videre plan, bare leve i nuet.
Jatakk!! Mer av det..