Foto: Rita Bærum
Tenk at jeg er så heldig at jeg er med i finalen av Miss Universe Norway 2017! Vel, det var nok ikke bare flaks, men når konkurransen er så tøff som den er, er jeg veldig stolt av meg selv for å ha kommet så langt. Skjønnhetskonkurranser har for meg (som for mange andre) bare vært noe jeg har brukt en kort tanke på. "Dette er ikke noe vi har i Norge" har jeg tenkt. "Dette er ikke noe for vanlige jenter som meg" har jeg tenkt. Guri så feil jeg har tatt. I skrivende stund sitter jeg i Thailand, klokken er 22:30, og jeg koser meg gløgg. Sol, ny kultur, nye opplevelser, jeg har det virkelig så bra som jeg kan ha det! Magen min er ikke like sikker, men den klarer seg bra den også. Allerede første kvelden jeg var i Bangkok fikk jeg nyheten om at jeg var med til finalen. Jeg var overtrøtt til tusen etter bare tre timers søvn på godt over et døgn. Jeg satt i sengen på hotellet, skulle bare sjekke mobilen (siden dette som regel er det eneste stedet jeg har nett) før jeg endelig skulle legge meg. Tror dere jeg fikk sove? Riktig svar er nei. Tankene fløy rundt i hodet mitt, mer enn normalt. Energien fløy himmelhøyt og det tok meg en god stund å roe meg ned igjen. Jeg skrev faktisk et blogginnlegg den kvelden, bare for å få skrevet ned tankene, og det hjalp veldig. Her er et lite utdrag av det jeg skrev:
"Alle vet hvordan det er å være overtrøtt. Du har all denne energien som egentlig ikke er til nytte for noe. Akkurat nå derimot går min overtrøtthet til blogging, listeplanlegging og sosiale medier. Hvordan kan jeg sove når jeg har så mye jeg må gjøre? Hvordan skal jeg få gjort alt jeg må med senebetennelse i armen? Og sist men ikke minst, jeg er jo i Bangkok! Jeg får nesten ikke gjort noe som helst fra her nede. Likevel presser jeg gjennom smertene i armen for å få ut litt energi. Jeg har lyst til å danse, hoppe og synge! Jeg har lyst til å gråte fordi jeg er så glad! Jeg har lyst til å rope ut og fortelle hele verden at "jeg klarte det"! All hard jobbing til nå var verdt det. Wow for en følelse. Nå er det bare enda mer jobbing som ligger foran meg."
Dagen etter fikk jeg kontaktet Varingen, som selvfølgelig ville skrive om min kjempe oppnåelse. Jeg gleder meg til å lese papirversjonen når jeg kommer hjem, men for nå får både dere (som ikke bor i Nittedal) og jeg holde oss til nettutgaven. http://varingen.no/s/nyheter/a/haganjente_til_miss_norway_finalen/70fcf14
Meldingene og notifikasjonene kom så fort at jeg viste ikke helt hvor jeg skulle starte. Hva skulle jeg ha gjort uten dere? Jeg har en fantastisk gjeng som heier på meg, og ønsker å se meg vinne! Jeg vil vinne for dere, med dere! Jeg blir rett og slett tårevåt (igjen) bare jeg skriver dette nå. Ord kan ikke beskrive hvor takknemlig jeg er. Ord kan ikke beskrive hvor fantastisk denne reisen har vært. Jeg har gått fra å være en engstelig jente med så mye problemer at i lange perioder orket jeg ikke se meg selv i speilet en gang. Refleksjonen jeg fikk var en person jeg ikke ville være, men som jeg ikke klarte å gjøre noe med. Nå går jeg i gatene i Bangkok med hodet over bakken og smiler til folk. Jeg smiler hele tiden. Tusen takk, for at dere alle sammen har hjulpet meg å komme hit. Tusen takk til alle som sender meg meldinger og forteller at dere heier på meg! Tusen takk til alle som bare leser disse lange blogginnleggene, ikke tør og si noe, men som fortsatt syntes dette er litt interresant. Dere er grunnen til at jeg har kommet hit. Dere er grunnen til at jeg kommer til å jobbe enda hardere når jeg kommer hjem. Nå først skal jeg derimot nyte ferien, gi armen min en velfortjent pause, også hører dere mer fra meg når jeg kommer hjem!
Jeg oppdaterer Instagram og Snapchat daglig!
Instagram: stineskulbru
Snapchat: stinehenriksen1