Hei kjære leser, den 19 August blir jeg 19 år♥
Folk sier jeg er ung. At jeg har "hele livet foran meg". Og ja, det har jeg. Men det betyr ikke at jeg ikke allerede lever det. Det siste året har jeg forstått noe viktig:
Alder har ingenting å si når du begynner å ta ansvar, stå i valgene dine, og våge å satse.
18 lærte meg å stole på meg selv.
Det var året jeg begynte å gjøre ting uten å spørre om lov.
Tok valg uten å vente på at noen andre skulle bekrefte dem.
Sa ja til ting jeg ikke var 100 % klar for og vokste underveis.
Jeg har lært at du blir ikke klar før du hopper.
Og jeg har hoppet. Flere ganger.
Til deg som leser: Du trenger ikke vente på å bli valgt. Velg deg selv.
Uansett hvor gammel du er.
Uansett hva andre sier.
Det er ingen alder som gjør deg klar, det er valget du tar.
Og jeg har valgt.
Å vokse. Å feile. Å prøve.
Så takk, 18.
Du var brutal, ærlig, vakker og lærerik.
Jeg trenger ikke vente på å bli eldre for å være modig.
Jeg velger nå. Jeg tør nå. Jeg gjør nå.
Jeg sier ikke “en dag” lenger jeg sier “hvorfor ikke i dag?”
Så ja jeg er 18, snart 19.
Men jeg er også en som tar sjanser, bygger meg selv opp, og nekter å vente på tillatelse til å leve fullt.
Takk, 18. Du lærte meg mye.
19 jeg er klar.
Kjærlighet fra Chelsea
Takk for at du leste og følger reisen min. Jeg håper du vil følge med videre, og kanskje til og med stemme på meg om du ønsker å støtte reisen min.
Stem ved å sende SMS med teksten MISSU 3 til 2401
Hver stemme koster 20 kr og jeg setter utrolig stor pris på det! For samarbeid, kontakt meg gjerne på: E-post Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Følg meg på Instagram: chelseavictoria0
Miss Norway instagram profil @mchelseavictoria
Ses snart<3
Nå nærmer finalen seg og jeg vil bare si at det å være deltaker i Miss Norway har allerede vært en utrolig opplevelse, og uansett hvordan det blir, vet jeg én ting sikkert: jeg har vokst så mye som menneske. Jeg har lært å tørre. Tørre å snakke høyt, ta plass, dele mine tanker og stå stødig i hvem jeg er selv når stemmen skjelver litt og hjertet banker ekstra fort. Før var det å snakke foran andre eller stille opp i media noe som skremte meg litt og nå gjør jeg det og jeg gjør det med stolthet.
Dagene flyr avgårde. Det er hektisk, men på en bra måte. Sol, bading, kvalitetstid med familien og hyggelige stunder. Jeg prøver virkelig å nyte hvert øyeblikk midt i alt som skjer.


Tusen takk til Frelsesarmeen, vi ses snart<3