fbpx

Det vanskeligste med styrketrening

Muay Thai selfie. Foto: Privat

Hva er det vanskeligste med styrketrening? Er det å øke vekten på utstyret? Er det å få til en ekstra rep / PR? Er det å finne den posituren man får mest momentum og utbytte av, eller kanskje det er å finne det kostholdet som passer deg best? Alt dette gir mening, men jeg mener det finnes et helt annet svar. Teknikk er enkelt å lære over tid, å gå opp i større vekter er en prosess og diett kan man få skreddersydd av en PT, eller til og med gjennom en app på telefonen! Vi lever i en moderne tid. 

Siden jeg begynte å trene styrke / utholdenhet i april 2023 har jeg lært at det vanskeligste med styrketrening er å være konsistent. Det er vanskelig å gå til gym'en når det verker i kroppen fra gårsdagens økt. Det er vanskelig å følge en streng rutine og vike fra fristelsen av fastfood og annet snacks. Det er vanskelig å ikke leve opp til ens egne forventninger når du tror dette er dagen du vil slå en ny rekord, og det er vanskelig å komme seg ut når dager er grå og man sliter med å komme seg ut av sengen, men det er i disse tidene man trenger å komme seg opp og ut, mer enn noe annet! 

På mitt beste i 2023. Foto Privat

I dag vendte jeg tilbake til min lokale gym etter å ha vært borte siden 1. mai. Før da var mitt siste besøk på senteret 25. mars! Tiden har gått så utrolig fort og jeg innså det ikke før nå, men det er ikke alt - kondisjon er noe av det første som forfaller med tiden. I det siste har livet bydd på utfordringer og jeg har slitt med depresjon. Det var en tid jeg ikke en gang orket å lage mat selv så jeg tilfredstilte apetitten med chips, gele, fastfood, sushi og alkoholfritt. "Var det godt nok for Gud var det godt nok for meg", tenkte jeg.

På én dag merker du ingen forskjell, men over tid vil denne livsstilen få store konsekvenser - noe jeg merket da jeg kom tilbake til senteret.

For kontekst; da jeg var på mitt beste i 2023 kunne jeg gjøre squats med en vekt på maks 90 kg (inkludert vekt stang på 20 kg). I dag prøvde jeg 40 kg og med en gang kjente jeg beina gi etter straks jeg løftet stangen. Det var pinlig så jeg ga opp ganske fort. Mitt neste forsøk var intervall sprint på 4 minutter, 4 intervaller, med en hastighet på 13 (tall far 2023). Men det tok ikke mer enn 2 minutter før jeg fikk hold / sting og måtte bruke nød-stopp knappen. Det var et skikkelig nederlag, det føltes som jeg aldri har løpt i hele mitt liv. Jeg er imidlertid ikke en person som gir opp lett, så jeg reduserte hastigheten til 12 og løp for harde livet. Når jeg løper på den måten er det høy puls, blodet suser i ørene og det verker i lungene, men alt dette drukner i mine egne tanker. Alt som gjør meg vondt og fortvilet, ting jeg angrer på, ikke gjorde godt nok og mål som ser ut til å være en evighet unna. I den forstand bruker jeg mine egne demoner som "drivstoff" for å komme i mål. Det er ikke meningen at det skal være gøy, men følelsen av eufori man oppnår i det øyeblikket man fullfører siste rep, er noe helt spesielt.  

Foto: ELin H.

Det er mitt svar; det vanskeligste med styrketrening er å finne din indre styrke. Vedlikehold og evnen til å holde ut når den eneste løsningen man ser er å gi opp, er like krevende som styrketrening i seg selv.

Hva mener du er det vanskeligste med styrketrening / gym, og har du hatt en opplevelse innen trening som du ønsker å dele med resten av oss? ♥ 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg ❤︎

Har du spørsmål eller andre henvendelser? Ta kontakt!  ❤︎

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎

Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Foto: Privat
475 Hits

Let's talk mensen

Let's talk mensen

Foto: Ketil Sætnan

Hei!

Midt oppi alt finalestyret tok jeg meg tid til å scrolle nedover VG. Der fant jeg en bokanmeldelse av boka "Mensen". For å være ærlig, rynket jeg på nesen og tenkte "hvorfor i all verden skrive en bok om mensen?". Etterhvert som jeg leste artikkelen videre, gikk det opp for meg. Mensen er nemlig blitt en slags stigmatisert greie; alle (kvinner) har det, men det snakkes ikke om. Hvorfor ikke? Hva er egentlig så gale med mensen?

Selv, har jeg egentlig aldri vært "flau" over mensen. Det er noe helt naturlig. Jeg kan stå på et offentlig toalett og sjekke rumpa etter blodflekker - helt uten skam. Og hvis noen spør hva jeg driver med, er svaret enkelt: "mensen". Jeg kan gå gjennom gangen i skolen med en pakke bind i hånda. Jeg er ikke flau over kroppen min, og det burde ikke du være heller!

Vi mennesker er uten tvil fascinerende, og menneskekroppen har mange mysterier. Men noe som ikke burde være et mysterium er mensen. Ærlig talt: vi har hatt mensen i alle de år. Så neste gang du går til butikken, handler en pakke bind og føler at alle stirrer på deg - blås i det. Ikke skam deg eller vær flau over noe som er helt naturlig. Det blir som å skamme seg over å blunke, eller å puste. Du kjære, vakre kvinne som leser dette: vær stolt over kroppen din. Elsk deg selv!

P.S.: Jeg har mensen akkurat nå, så da vet du det.

Klikk her for å lese artikkelen.

- Jennifer

1779 Hits
Påmelding for 2026

Påmelding for 2025 er avsluttet! Du kan nå melde deg på 2026-sesongen av Miss Norway. Vi gleder oss til å se deg i konkurransen!

Det som skjer videre er fortløpende uttak. Gitt at bilder og informasjon er på plass, blir du invitert til obligatorisk introduksjonskurs på høsten og vinteren. Det er lurt å følge med på årets vinnere og nye deltagere, for å lære hva konkurransen går ut på. Vi gleder oss til å se din påmelding!

Trykk her for mer informasjon og påmelding

Beste hilsener fra Miss Norway

Logg inn

Meld deg på