Fotograf: Roger Myrland

De må ikke like deg og du trenger ikke å bry deg

Ofte i livet har jeg kjent på følelsen av å ikke passe inn, ikke fordi jeg ikke har blitt akseptert, men fordi jeg føler meg veldig alene i hvordan jeg prosesserer og utrykker følelser.

Likevel har jeg alltid vært en person som har valgt sin egen vei. Men på veien har ikke tankene mine om meg selv nødvendigvis vært positive og det har tidvis vært ensomt å ikke alltid bli forstått.

Men i dag er jeg veldig glad for at jeg har stolt på mitt indre kompass om hvilken vei å ta.

For hver gang jeg har prøvd å justere meg, har jeg følt meg innestengt. Hver gang jeg har prøvd å ta noen andre sin vei, har jeg blitt ledet tilbake.

Å være seg selv er frigjørende. Men man tar risikoen på å ikke bli likt. Eller mer korrekt sagt, ikke forstått.

Men det er en risiko man må være villig til å ta. 

For alle kommer ikke til å like deg. Men det er en refleksjon av dem, ikke deg. 

Kle deg slik du ønsker, gjør aktivitetene som gjør deg glad og snakk opp for tingene du bryr deg om. Vær deg selv.

Jeg blir fremdeles ikke alltid forstått. Men det bryr jeg meg ikke om.

For sannheten er at ved å være meg selv, har jeg fått mer, enn jeg har mistet. Jeg får ofte det jeg ønsker meg, har møtt mennesker som faktisk betyr noe for meg og opplevd ting som har fått meg til å vokse som person. Og det gir mer verdi enn å bli likt av alle.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Fotograf: Thorleif Kihle Hår: Tine

Jo eldre jeg blir, jo mer skjønner jeg hvor spesielt det faktisk var å vokse opp i Svelvik. 

På sommeren er det ingen sted som er finere. Svelvik er tross alt Norges nordligste sørlandsby. 

Det er rolig her. Fine sommerdager ved vannet, smågatene, fjorden og den litt rare følelsen av at alle kjenner alle. Det er kanskje ikke verdens største sted, men det har sjarm. Og det har vært mitt hjem i 26 år og jeg er veldig takknemlig for det.

Anbefaler alle å ta turen hit om sommeren. Enten for å bade på Skjæra, kjøpe softis i byen eller kjøpe frukt fra alle frukthagene. Er så koselig her. Stedet er kanskje ikke stort, men har masse å tilby.

Fotograf: Bjørn Dethloff

Noe av det jeg har lært så langt i Miss Norway, er at catwalk handler om mye mer enn å bare gå i hæler.

Etter hvert har jeg skjønt hvor mye jobb som faktisk ligger bak. Ikke bare teknikken, men selvtilliten, kontrollen og det å være komfortabel på en scene.

Det er veldig rart å se tilbake på de første gangene jeg gikk, fordi jeg allerede føler jeg har utviklet meg mye. Samtidig ser jeg også hvor mye jeg fortsatt kan lære frem mot finalen og det motiverer meg skikkelig!

Det beste med denne reisen så langt er faktisk å se fremgangen litt etter litt.

I starten syntes jeg det var veldig vanskelig, men nå ser jeg frem til hver eneste catwalk trening og har det så gøy.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Å leve autentisk

I løpet av min Miss Norway reise har jeg lært hvor viktig det er å være tilstede i øyeblikket. Å faktisk virkelig nyte hvert et øyeblikk, de gode og dårlige. Sette pris på seierne. Gi seg selv ros når man gjør noe bra. Være stolt over seg selv og takknemlig. Men også lære av sine feil og ikke være redd for å utfordre seg selv. For man kan så mye mer enn man tror.

Men at man må å være fullstendig autentisk for å oppnå sitt fulleste potensiale, er kanskje det viktigste jeg har lært. 

Jeg tror mye faller på plass når man slutter å prøve å være riktig hele tiden.

Når man begynner å være seg selv fullt ut, faller ting mer naturlig på plass. For hvis man hele tiden prøver å være noe annet, ender man ofte opp med å tiltrekke ting som passer den versjonen, ikke den ekte deg.

De riktige menneskene, mulighetene og opplevelsene finner deg mye lettere når du faktisk tør å være deg selv fullt ut. 

Livskvaliteten min har blitt så mye bedre av å tørre å være meg selv. At føles mye mer riktig.

Håper alle får en fantastisk uke!♥ Jeg starter i hvert fall uken med å sette pris på autentisitet. Kanskje alle skal prøve minst en ting denne uken som får oss til å føle seg som ditt fulleste selv?

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Fotograf: Lena Sellberg Sjekk hun ut her ♥

Drømmer kan faktisk gå i oppfyllelse

Det er faktisk et helt år siden jeg begynte å vurdere å delta i Miss Norway. Jeg har alltid elsket misse konkurranser, men trodde ikke det var noe for meg, jeg følte meg ikke bra nok. Jeg var usikker på om noen med mine utfordringer kunne passe inn. En bipolar Miss Norway? Verden hadde ikke bare fordommer, jeg hadde fordommer mot meg selv og.

Men så elsker jeg å opptre...

Jeg savnet å danse. Jeg elsket å stå på en scene, kjoler med rhinestones og høye heler. Misse verdenen kallet på meg. Så jeg vurderte det.

Men de siste årene har jeg vært en super privat person. Jeg postet nesten ingenting på sosiale medier og holdt meg mest for meg selv. Faktisk gikk jeg flere år så si uten å ta bilder av meg selv. Jeg visste til slutt nesten ikke hvordan jeg så ut engang.

Fotograf: Lena Sellberg

Faktisk var min første fotoshoot med Lena det som virkelig viste meg at jeg ELSKET å stå foran kameraet. Det lærte meg at hvis man ikke passer inn i mengden, kanskje man ikke er ment å være i mengden, men på scenen. Etter det fikk jeg en helt ny selvtillit. 

Jeg følte meg lenge som en kreativ person, uten et verktøy for kreativt utløp. Men mitt kreative verktøy er på mange måter å utrykke meg selv. Gjennom ordene mine, klær og hvordan jeg viser meg til verden.

Et år senere når jeg bestemte meg for å delta i Miss Norway, jeg tok noen portrett bilder med Lena og jeg bestemte meg for å videre trene på å stå foran kameraet. Hva som er morsomt er at de første bildene vi tok var bikini bilder, lite visste jeg at jeg senere skulle faktisk levere bikini bilder til Miss Norway! Det er morsomt hvordan noen ganger viser det seg å være en usynlig tråd hele veien.

Så ble jeg invitert til Miss Norway finalen, og jeg er ekstremt glad jeg dro! Ikke bare var det så gøy å se alle jentene på scenen, men jeg lærte at Miss Norway handler om så mye mer. Det handler om selvutvikling, eleganse, selvtillit, hvordan man bærer seg selv og hva man brenner for. 

Det var her gnisten ble tent. Jeg ønsket å fremme hjertesaken min, bipolar lidelse. På scenen. Neste finale.

Nå har jo faktisk drømmen gått i oppfyllelse, 22. august skal jeg gå på scenen!

Men jeg hadde masse jobb foran meg.

Siden den gang har jeg trent foran kameraet, begynt å poste mer på sosiale medier og virkelig prøvd å finne ut hvem er jeg. Jeg prøvde å finne ut av: Hva ønsket jeg å formilde? Hvordan ønsket jeg å formidle det?

Reisen så langt har gått opp og ned. Men jeg har lært så mye. Jeg føler meg genuint lykkelig og fornøyd med både de små og store tingene i livet mitt for tiden. 

Så hva har jeg lært?

Jobb hardt. Vær deg selv. Tro på drømmene dine. Ikke vær redd for å være for mye. Det bor så utrolig mye mer i deg enn du vet. Det er ditt liv, lev det slik du ønsker.

Men det aller beste er at reisen er langt fra over! Jeg prøver å nyte hvert et sekund av reisen. Og jeg vet at selv etter finalen, har livet så mye spennende i vente.

Så kan man få til drømmene sine selv med utfordringer?

Så absolutt. Ikke gi opp på drømmene dine!♥

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Unadorned

For alle mennesker som trenger å føle kreativitet og lidenskap, kan tidene hvor du føler deg uinspirert være vanskelig. 

Man faller kanskje litt utenfor rutiner, begynner å tvile på seg selv og slutter å gjøre sitt beste. 

Min filosofi er alltid man kan alltid gjøre litt til. Gjøre det litt bedre. Presse seg litt mer. Så jeg prøver alltid et ekstra forsøk. Men så har jeg perioder hvor jeg er uinspirert, og da mister jeg litt drivkraften. 

Hva som vanligvis inspirerer meg. Fashion. Bøker. Musikk. Andre mennesker. Blekner litt. 

Jeg får et behov for å være i en boble der jeg gjør ingenting og bare eksisterer. 

I det siste har jeg vært litt uinspirert. Som er kjedelig, for det er så mye jeg ønsker å gjøre. Jeg kjeder meg så mye når jeg er uinspirert. 

Men når jeg er uinspirert. Vet jeg ikke hva jeg skal gjøre eller hvordan jeg skal gjøre det.

Jeg tror den rare følelsen av tomhet noen ganger kommer rett før man vokser ut av en gammel versjon av seg selv.

De siste ukene har jeg opplevd så mye. Fordi de siste måneden har hele livet mitt endret seg. Jeg skal flytte og gjør nye ting. Det er mye å ta inn. 

Så kanskje stillhet ikke alltid er stagnasjon. Kanskje det er et mellomrom.

Endring er skummelt, men det er også vekst. 

Kanskje inspirasjon ikke forsvinner. Kanskje den bare trekker seg tilbake litt for å gi plass til noe nytt.

Som en liten oppdatering av systemene dine. Tankene, følelsene, nervesystemet og alle elementene i livet trenger bare litt tid å følge etter deg. Og når de gjør... er du der du trenger igjen.

Når jeg er uinspirert liker jeg å bli fullstending "unadorned" igjen. “Unadorned” betyr noe som er enkelt, ekte og uten pynt. Det er mitt favoritt ord. 

Å være uinspirert forteller meg at jeg trenger en mer enkel og ærlig versjon av livet mitt. Et tegn på å oversaturert/overstimulert. 

Jeg rydder ut alt. Klær. Tanker. Ideer. Og er fullstendig usminket, en liten stund. Og starter på nytt.

Så kanskje hemmeligheten bak forandring er å bruke energien sin på å bygge noe nytt, i stedet for å kjempe mot det gamle?

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min?