Til alle dere vakre mødre der ute
- og spesielt; min egen!

If mothers were flowers; I´d pick you!

I dag feirer vi i Norge morsdag. En dag der vi hyller våre kjære mødre og bestemødre med noe ekstra som frokost på senga, blomster, kort og/eller kake. En trenger ikke bruke masse penger på en stor og fin gave; de fleste mødre blir glad for at de får noe du har lagt kjærlighet i. For eksempel i fjor så lagde jeg en tegning/et skilt til mamma som jeg hang på soveromsdøra hennes (se bilde nedenfor) og den ble hun kjempe glad for.

Mamma er en av mine bestevenner; jeg stoler på henne 110%, vi kan snakke om alt og ikke minst hun støtter meg og mine drømmer, og pusher meg til å være den beste versjonen av meg selv.

A mother is she who can take the place of all others,
but whose place no one else can take.

(Mamma, Lucy, mormor og jeg)

Som dere vet har jeg jobbet på Barnas Holmenkolldag i dag, så mamma har dessverre ikke fått noe i dag – men derfor får hun en overraskelse litt senere til uka!

Hvordan feirer du mammaen din i dag?

Har du lyst til å bli min samarbeidspartner. Eller kjenner du noen som er interessert?
Ta gjerne kontakt med meg på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Du kan også kontakte meg på mine sider på sosiale medier:
Instagram: Nadiahelena95
Facebook: Official Nadia Helena

Kisses, Nadia Helena!

I dag var jeg frivillig på barnas Holmenkolldag! Og så utrolig gøy det var! Vi måtte møte opp før 7.30, så skal si jeg var trøtt – bor tross alt på andre siden av byen.. hehe, men da det var absolutt verdt det!

Jeg hadde meldt meg på premiering/mål, elgeløypa – som er den lengste løypa på 2,5 km og 3,5 km. Så jeg var med å dele ut sekker, mens gardistene delte ut medaljene. Det var så morsomt å stå å heie og rope dem inn i mål. De siste to timene fikk jeg også lov til å dele ut medaljer, og det var utrolig koselig; de var så glade for å komme i mål og ha fullført hele elgeløypa!

Jeg har selv vært med og gått i løypene som barn, noe jeg husker var kjempe gøy! Så det var spennende å stå på den andre siden for en gangs skyld. Når jeg var liten hadde jeg ingen aning om hvor mye arbeid en slik dag tok, eller at mesteparten er gjort av frivillige! Det hadde ikke vært en Barnas Holmenkolldag hvis det ikke hadde vært for dem! Så en stor applaus fra meg til alle dere som har jobbet som frivillig på denne dagen, takk for at dere hjelper til med å lage en så bra dag for store og små - jeg er takknemlig for å kunne være en av dere i år! (Så ikke bli sjokkert om dere ser meg der til neste år også!)

Har du lyst til å bli min samarbeidspartner. Eller kjenner du noen som er interessert?
Ta gjerne kontakt med meg på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Du kan også kontakte meg på mine sider på sosiale medier:
Instagram: Nadiahelena95
Facebook: Official Nadia Helena

Kisses, Nadia Helena!

Today is the Norwegian mother’s day and I will dedicate this post to not only my mom, but both to parents and my brother as well. These three human beings are amazing, and I wouldn’t be where I was today because of them.  I would not been the person I am today because of you and here I am competing in Miss Norway 2018.

Too Mami: You have always be there to support me. You have a heart of gold and are nicer than anyone I have ever met ( and you know that I have met a lot  of people!) . You teached me to be nice and kind, and the love you have for other people and the things you do for others is fantastic. You taught me to be the same and always help as many as we can, Thank you for that. Thank you for being so amazing and supportive. Thank you for being exactly as you are.

Too Papi; Or to daddy cool, as I know you would prefer. You have been the boss and the most motivation for me to success. Because of your high ambitions and drive, you have taught me to do the exact same. We might not always agree, but because of the way you have taught me to work hard and to reach for the best, I have done so. I would not have been doing everything I do because of today. I love my daddy-hugs and I thank you for being the best daddy!

Too Even: My little big brother. You and I are like water and air, very different but so much the same, and are very dependent on each other. I do not know where to start, but I do know that my life would have been so different and boring without you. Thank you for being so supportive, alwayse belive in my dreams and belive in me. Thank you for picking up the phone at 5 am and for always listen. I wish everybody had a brother like you. Together we can do everything. Becca og Even for alltid.

I wish everybody an amazing Sunday! Either with family, friends or alone.

Føler du gåsehuden ta deg allerede ved tanken på utefotografering om vinteren? Ja, det kan være kaldt noen dager, og det er ikke alltid så behagelig å skulle "tåre" seg gjennom en fotografering i Karasjok- som vi alle vet at kulda kan by på. Men, resultatet vi står igjen med gjør at hele innsatsen til alle som var med på å lage denne videoen er verdt det.

Jeg klapper hendene for flinke folk! Flinke folk som jobber for det de brenner for og som har vært store bidragsytere for meg. Som dere vet så skal presentasjonsvideoen filmes, og denne helgen har gått til det. Jeg har vært så utrolig heldig at jeg har så kreative og dyktige folk rundt meg som har tatt seg tid til å hjelpe meg til å lage en video om meg. De har klart å få til meg til å føle meg trygg og jeg syns de har klart å formidle den personen jeg er. For snakk om å presse seg litt ut av komfortsonen! Se ansiktet sitt så nært, og høre sin egen stemme. Det kan være litt skummelt, men samtidig veldig betryggende å jobbe med folk som hjelper til med å gjøre dette mye lettere. Jeg vil takke June Helén Bjørnback og John Henrik Guttorm for all hjelp!

Foto: June Helén Bjørnback

Instagram: @june.bjornback

Jeg var vel egentlig den siste eller noen av de siste til å melde seg på konkurransen. Jeg hadde egentlig ikke tenkt på det noe særlig helt til noen spurte meg og etter det ble tanken egentlig sittende en god stund. Jeg visste ikke helt om det var noe jeg skulle gjøre eller ikke, og personlig ville jeg egentlig vente med å gå "all inn" før etter semifinale uttaket. Jeg er litt sånn skjønner dere. Jeg må være helt sikker på at jeg vil noe før jeg deler det over alt, og jeg vil være helt sikker på at jeg gjør det for de riktige grunnene. Det må være viktig for meg, og det må være noe mer for meg enn å bare "vise meg fram". 

Det som virkelig fikk meg til å ville være en del av dette var det at jeg like før hadde prioritert mye tid til å hjelpe og begynt å være en "viktig" person for andre når det kom til mental helse/selektiv mutisme og flere hadde kontaktet meg rundt om i hele verden etter at jeg begynte å dele min historie. Men det var for det meste i utlandet. Sånn har det liksom vært i store deler av livet mitt - jeg har ikke vært så mye i Norge de siste årene og dermed var det enklere å nå ut mer internasjonalt. Men samtidig er Norge et helt spesielt land for meg, det er her jeg kommer fra, og jeg vil gjerne bruke mine erfaringer og min lærdom fra alle opplevelser, land, mennesker, kulturer og utfordringer til å kunne være en sterk representant for landet mitt og gjøre mitt beste for at alle som føler at de ikke har en stemme forstår at de faktisk kan ha den sterkeste om de bare vil det nok. Jeg vil hjelpe, støtte, og utfordre. Jeg vil utfordre meg selv og jeg vil støtte dere. Jeg vil hjelpe mennesker til å hjelpe andre. Mental helse er større enn bare "angst". Lærere trenger hjelp og støtte før de skal kunne hjelpe og støtte eleven som ikke sier noe i klassen. Endringer skjer bare om vi hjelper, støtter og utfordrer hverandre. Det er det vi må gjøre. Jeg har startet, og jeg er veldig klar til å fortsette. 

Jeg håper dere kan se at dette handler om så mye mer enn å vinne noe, se fin ut, eller få oppmerksomhet på seg selv. Jeg vil gjerne ha oppmerksomheten din, det er sant - men jeg vil ha den til noe større, noe viktigere. Miss Norway handler for meg om muligheten til å kunne nå ut til flere med en viktig sak, til å kunne vise fram mitt fine og gode land, til å bruke stemmen min og være en positiv del av andres liv og utfordringer. Til å hjelpe, støtte og utfordre. 

I dag har jeg vært på jungelsafari, og tror aldri jeg har sett så nydelig natur før. Jeg håpte på å få se noen dyr mens vi var der, men bare det å se naturen i seg selv var helt fantastisk. Bildene kan ikke beskrive hvor fint det ser ut i virkeligheten.

Nå er vi på vår femte dag av backpakinga! Akkurat nå så er vi på Koh Chang i Thailand. Jeg koser meg så mye her nede i varmen. Vi begynte turen med to dager i Bangkok. For en opplevelse! Vi fikk sett mange fine templer.  Her er det veldig strenge krav for å komme inn i templer og man skal vise stor respekt. Vi kunne ikke vise skuldre eller knær, gå med shorts eller vise noe form for utringing.

Båttur fikk vi også med oss. Turen i seg selv var koselig, men vi fikk sett litt fattigstrøk på veien. Det var litt rart og se forskjellen på hvordan kulturen deres er i forhold til våres. Husene så nesten ut som om de skulle rase sammen og det lå veldig mye søppel i vannet.

Vi tok også en del tuk tuk, mens vi var der nede. For dere som ikke vet hva dette er, så er det en slags scooter med seter bak. Dette er veldig billig transport i Thailand, det koster så si ingenting.

Etter dette så tok vi buss til Koh Chang. Her er det litt mer å gjøre enn i Bangkok. Det er fine strender her, så i går gikk dagen til å sole oss å bade.  På kvelden avsluttet vi dagen med Thaimassasje. Siden vi først er i Thailand, så må vi jo utnytte thaimassasjen litt.

Håper alle har en fantastisk dag videre!