Først av alt- gratulerer med morsdagen til alle dere fantastiske mødre der ute! Jeg håper virkelig dere blir tatt litt ekstra vare på i dag. Jeg gleder meg til å gi mammaen min en stor bamseklem neste gang jeg ser henne. Hva skulle vi gjort uten dere mødre? 

I skrivende stund sitter jeg sammenkrøllet i superundetøy i sofaen mens jeg speider utover fjellet som er dekt av snø så langt øyet kan se. Jeg er nemlig på fjellet med klassen! Vi kom på mandag og skal hjem allerede i dag. Denne uken har gått så utrolig fort og det har virkelig vært en uke fylt med noe av det jeg liker aller best. Utallige timer på både langrenn og slalåm, kortspill på kveldene og alt annet som hører til det å være på fjelltur. Jeg må innrømme at det er mange støle kropper her som er slitne etter utallige treningstimer. Likevel glemmer vi det litt, siden vi elsker det vi holder på med, pusher og motiverer hverandre. For min del har det ikke gått helt min vei denne uken, noe som resulterte i et besøk på legevakten i går. Diagnosen jeg fikk var store blødninger i lårene som er en følge av en periode med litt for mye trening. Så i dag sitter jeg her alene og er ganske så misunnelig på alle de andre som er ute og har skiundervisning. Heldigvis er dette noe som forhåpentligvis går fort over, men det er ikke til å legge skjult på at det ikke passer seg helt inn i hverdagen min på skolen, som består av masse trening. Men dette er jo noe som hører idretten til, er det ikke?

I dag er det uttak til semifinale og jeg klarer nesten ikke å tenke på noe annet! Jeg er utrolig fornøyd med det jeg har oppnådd til nå og krysser alt jeg har for at dette eventyret ikke tar slutt i dag.

Ha en fin søndag, alle!

Fotograf: Vidar Helle

Litt om mine tanker omkring deltagelsen i Miss Norway 2016

Jeg har tidligere skrevet om hvorfor jeg meldte meg på Miss Norway. Du kan lese det her: http://www.missnorway.org/blogg/missublogg/entry/sporsmal-og-svar.html

Jeg ble veldig glad når jeg fikk mail om at jeg hadde kommet videre på første uttaket i Miss Norway 2016. Samtidig var det litt skummelt fordi det var så ukjent, og ikke minst fordi jeg på det tidspunktet ikke hadde fortalt til noen at jeg hadde meldt meg på. Jeg visste ikke hvilke reaksjoner jeg kom til å få, så jeg startet med å fortelle det til noen venner. Det ble godt mottatt, og jeg offentliggjorde det dermed på facebook. Det var utenfor min komfortsone å gjøre det fordi det ofte kan være vanskelig å ikke bry seg om hva andre tenker. Jeg bestemte meg likevel raskt for at jeg ikke skal la det være ett hinder! Jeg ble positivt overasket over at folk viste støtte, og det ga en god følelse. Stort sett har mennesker jeg har pratet med vært positive i forhold til min deltagelse, og jeg har fått mye støtte og oppmuntring. Dette setter jeg veldig stor pris på og det gjør hele prosessen lettere og gøyere. Til og med Miss Norway deltagerne (til tross for at vi i teorien er konkurrenter) har vært flinke til å gjensidig støttet hverandre gjennom prosessen, og det har vært en fin opplevelse å ta del i ett så positivt miljø :)

Til tross for positive tilbakemeldinger og støtte har jeg også møtt mennesker som er mer skeptiske, og jeg har fått kommentarer som; «Jeg skal innrømme at jeg har alle slags fordommer mot slike konkurranser», «Folk kommer til å dømme og baksnakke deg, det må du bare forvente». To ting går igjen; feiloppfatning av hva konkurransen innebærer, og fokus på hva alle andre tenker om det jeg gjør. I forhold til hva konkurransen innebærer har jeg alltid henvist til trappesystemet og forklart hvor mye arbeid som skal til for å nå fram i en slik konkurranse, at utseende er en del av det, men at det er så mye mer enn bare det. Jeg tenker også at en konkurranse som oppfordrer til veldedig arbeid, gjør noe riktig! Folk er veldig opptatt av hva andre tenker hele tiden. Uansett hva man gjør, så vil det alltid være noen som er mer skeptiske enn andre. Mange er redde for det ukjente, og det å gjøre noe litt utenom det vanlige. Ofte er det i frykt for hva andre mennesker kommer til å tenke om det, om de kommer til å baksnakke deg, dømme deg osv. Hvorfor skal vi bry oss om hva alle andre tenker? Blant kommentarene på statusen min var det en som skrev «Følg drømmene dine – det er ditt liv.» Jeg kunne ikke sagt det bedre selv :) Jeg skal gjøre det JEG vil og så får folk mene det de vil om det. Selvsagt setter jeg stor pris på at folk viser støtte og det gjør hele prosessen mye lettere for meg, men poenget er at det er ikke det som skal være avgjørende for hva jeg tørr og ikke tørr å gjøre. Jeg velger å omgi meg med de som støtter meg og som er positive til de valgene jeg tar. Jeg tar i mot konstruktiv kritikk, men ellers lar jeg resten gå sin gang. Gjør det DU vil og ikke vær redd for hva alle andre synes om det :)

 Fotograf: Vidar Helle

Hår og sminke: Ann-Katrin Olsen

 For en stund siden fikk jeg tilsendt noen spørsmål fra Knut Yrvin. Her kan du lese svarene.

Hva slags bakgrunn har du med utdanning, fritidsinteresser og jobb?

Jeg har fullført en Bachelor i psykologi ved Høgskolen i Lillehammer, HiL. Deretter gikk jeg videre på kandidatutdannelsen i psykologi ved Københavns Universitet. Til sammen gir dette samme utdannelse som å gå på profesjonsutdannelsen i psykologi i Norge. Om jeg husker riktig var vi rundt 100 i klassen i Lillehammer, og jeg var blant 1 av 3 som den gangen kom inn på studiet. Jeg har jobbet hardt for å komme dit jeg er i dag. Nå er jeg i siste innspurt og er derfor snart ferdig utdannet psykolog.

Jeg har jobbet mye i barnehage, bofellesskap og psykiatrisk klinikk gjennom hele studietiden.  Jeg liker å jobbe med mennesker og bidra med noe på den måten.

Av fritidsinteresser er min største lidenskap dans, og jeg har tidligere gått på dansing i 8 år. Jeg er også interessert i interiør, sunn matlaging, sminke og mote for å nevne noe. Jeg har en hund på 8 år og er veldig glad i dyr.

Hvorfor ønsker du å delta i en skjønnhetskonkurranse?

Jeg ønsker å oppleve noe nytt, utfordre meg selv, møte nye mennesker og få en lærerik og spennende opplevelse med på kjøpet. Det er litt utenfor min komfortsone da det er ett ukjent terreng, men jeg tror det bare er sunt å utfordre seg selv innimellom. Jeg har innsett at det blir mye jobbing for å nå fram i konkurransen, men det er en del av det jeg synes er spennende med akkurat Miss Norway – selve prosessen. Man får oppleve mye man kanskje ellers ikke ville gjort.

Jeg var med på en konkurranse i Oslo for mange år siden og jeg var en av dem som ble plukket ut til å stille som modell for magasinet Chica (ungdomsblad). Det var en spennende opplevelse. Selv om jeg ikke har gjort mer etter det, ga det mersmak, og det hadde vært gøy å gjøre noe lignende igjen. Det har vært spennende og gøy å ta ulike bilder hos profesjonell fotograf i løpet av konkurransen så langt, og det er absolutt noe jeg vil gjøre mer av dersom jeg har muligheten.

Jeg ønsker å være ett forbilde for andre ved å tørre å gjøre det man vil og ikke være redd for hva alle andre tenker om det. Selv om jeg har fått mange positive tilbakemeldinger på at jeg er deltager i Miss Norway, har jeg også merket at noen er mer skeptiske og kritiske. Slik vil det alltid være, uansett hva det gjelder, men jeg vil vise for andre at du ikke trenger å la det stoppe deg for å gå etter hva du vil. Følg drømmene dine -  det er ditt liv.

Hva slags veldedig arbeid får deg til å brenne av engasjement? Er det dyrenes rettigheter, å hjelpe eldre eller noe helt annet. Fortell!

Jeg har vært i kontakt med en del veldedigheter som jeg ønsker å bidra til. Noe har jeg allerede fullført, og noe har jeg til gode. Jeg har lyst til å bidra til noe som har med dyr, barn, ungdommer, og eldre mennesker å gjøre. I tillegg ønsker jeg å bidra til kreftforeningen.

Jeg er veldig glad i dyr, og har derfor gjort frivillig arbeid for NOAH som kjemper for dyrs rettigheter. Jeg har skrevet ett eget blogginnlegg om dette for de som er interesserte: http://www.missnorway.org/blogg/missublogg/entry/noah-for-dyrs-rettigheter-1-1.html

Jeg har lyst å gjøre noe godt for barn og har derfor blant annet vært i kontakt med Make-A-Wish Norge. Det er en relativ nyoppstartet organisasjon som planlegger å oppfylle ønsker fra barn med livstruende sykdom. De holder til i Oslo og skal starte sitt arbeid der. Av den grunn er det ikke så mye jeg kan bidra med per dags dato siden jeg bor 8 timer unna Oslo, men etter hvert kan det bli mer aktuelt. De har ett godt formål, og det hadde vært utrolig givende å få bidra til å gi ett barn glede på den måten. Jeg har også vært i kontakt med redd barna, så vi får se hva jeg kan bidra med i framtiden.

Jeg var gjennom Røde Kors med på en aktivitetsgruppe for mindreårige asylsøkere.  Dette har jeg også skrevet ett eget blogginnlegg om: http://www.missnorway.org/blogg/missublogg/entry/rode-kors-aktivitetsgruppe-for-mindrearige-asylsokere.html 

Jeg har stor respekt for eldre mennesker, og ønsker på en eller annen måte å bidra med noe. Jeg var gjennom frivilligsentralen med på noe de kaller 10-kaffi, se eget blogginnlegg: http://www.missnorway.org/blogg/missublogg/entry/frivilligsentralen.html

I tillegg vil jeg bidra til kreftforeningen. Jeg har vært i kontakt med dem, og skal være bøssebærer for Krafttak mot Kreft i mars.

Fotograf: Vidar Helle

Jeg har fått en kommentar på at jeg ikke bør skrive på bokmål når jeg har vokst opp med nynorsk. Kanskje er det også flere som har tenkt det samme. Her er grunnen til at jeg har valgt å skrive på bokmål.

Jeg synes de som klarer å holde på nynorsken gjør en god jobb, så fortsett med det :) Dessverre har mine skriftlige nynorsk kunnskaper dabbet av med årene, og i dag skriver jeg bokmål i profesjonelle sammenhenger og ellers dialekt i mer avslappede sammenhenger. Hva skjedde?

Når jeg flyttet til Lillehammer for å studere for rundt 6 år siden begynte jeg å skrive bokmål for å gjøre samarbeid med andre lettere når vi for eksempel skrev oppgave sammen. Det var selvsagt mer naturlig at jeg la om, enn at alle andre skulle gjøre det da jeg var den eneste som på det tidspunktet skrev nynorsk. Jeg tror også det er lettere å gå fra nynorsk til bokmål, enn andre veien, og jeg hadde derfor ingen problemer med å gjøre det. Man hører bokmål rundt seg hele tiden, og det er det skriftspråket som blir mest brukt. Man får det dermed litt automatisk inn. Jeg hadde ingen problemer med å skrive nynorsk tidligere, og det var naturlig for meg å gjøre det, men nå, etter 6 år med bokmål, merker jeg at det ikke er like lett å gå tilbake.

I en blogg føler jeg absolutt at det tar seg best ut å velge en skrivemåte som er skriftlig riktig, enten nynorsk eller bokmål. Av den grunn skriver jeg ikke dialekt her slik som jeg gjør på for eksempel facebook. Siden det per dags dato er lettere for meg å skrive bokmål enn å skrive nynorsk, så har jeg valgt bokmål.

Når det er sagt så har jeg i det minste holdt på dialekten, og jeg bruker ikke ett eneste bokmålsord når jeg prater :)

Hei og god helg!

Her kommer det et par punkter om meg selv, mitt liv og mine interesser. Det er noen av disse som har vært en stor del av å forme meg som person i dag. Håper dere liker det og en mulighet til å bli bedre kjent med meg litt mer privat. Har en hel del mer å fortelle, med dette blir runde nummer en, kanskje det kommer flere innlegg om akkurat dette senere. Here you go!

• Jeg var skikkelig fan av Olsenbanden Jr. og har sett filmene x-antall ganger. Har til og med sett teater av de da jeg var yngre. Gjør en historie kort. De som har sett vet kanskje at de brukte vaselin for å fikse håret da de skulle spille konsert på Olsenbanden på rocker'n? Vell, det skulle jeg og. Fant frem vaselinboksen i skapet på badet, tok halve boksen og smørte håret mitt inn til jeg fikk den strammeste sleiken og mest skinnende håret jeg kunne få til. Det tok ikke lang tid før jeg fant ut at dette var veldig dumt, for det tok godt over to uker å få det ut igjen. Da var nok ikke min mor særlig blid. Haha... 

• Jeg har vært svært aktiv i håndball i mange år, og ble tvingt til å slutte på grunn av sykdom. Det har vært en sport som har gitt meg veldig mye, og lengter sårt tilbake til treninger, kamper og turneringer. Ikke minst det gode samholdet vi hadde. 

• Jeg har spilt inn en låt i et ordentlig studio da jeg var rundt 12-13 år. Dette var til en anledning da vi samlet inn penger til mitt vakre hjemsted Hisøy. Den ble spilt på 17. Mai for langt over 100 mennesker, så jeg var en veldig nervøs jente den dagen. Låten heter "Hisøy's pris" laget av skapsangerne som er et lokalt band her i Arendal. Den ligger på Youtube for de som vil høre.

• Jeg har vært en del i media da jeg var yngre. Alt fra tv, radio og avis. Det meste var fra håndballtiden min, i forbindelse med sangen nevnt over, en voldssak jeg skulle fortelle mine meninger om, og P4 sommer-radio som ble sendt direkte. Selv om jeg har fått øvd meg i tidligere alder, er det fortsatt skummelt og man er jo selvfølgelig redd for at noe skal bli tolket feil. 

• Har hatt ME (utmattelse-syndrom) i 10 år. Det er en skjult sykdom og har slitt veldig. Jeg er heldigvis mye bedre og merker så vidt til det lenger.

• Er Arendalsjente, men halve familien min er fra Fetsund og har fantastiske minner derfra. 

                                          Foto: Åge Pettersen

                                                                      - Bettina Hofsødegård

Heihei. Skjønnheten er noe for seg selv. Men hva mener vi egentlig med skjønnhet? 

Det er mye som ligger bak det å ha "skjønnheten". Hvorfor jeg sier det? Jo, fordi alle mennesker er pene. Vi er bare forskjellig, som gjør at alle er pene på forskjellige måter. Vi ser annerledes ut, vi snakker annerledes, vi går annerledes osv. Men pga dette vil det ikke si at den ene er mindre pen en den andre. 

Jeg fikk muligheten til å være deltaker i Miss Norway. Det gjør meg ikke noe særlig penere enn andre. Alle sammen er pene på sin egen måte. Jeg var heldig å fikk muligheten til å delta. Der er forskjellen, ikke noe annet. 

Og det å være deltaker vil ikke si "Jeg er pen, derfor kom jeg inn". Vi fikk sjansen til å vise hva vi klarer, hvor intelligent vi er osv. Det å være deltaker i Miss Norway, handler ikke bare om skjønnheten, altså "hvor pen man er". Vi skal faktisk vise masse annet å. Noen tolker missdeltakere feil, og tror at det bare gjelder om "den som er penest, vinner". Men jeg følte for å klargjøre dette for alle dere at det er andre ting som spiller like stor rolle. Jeg kan nesten si at skjønnheten bare er et uttrykk vi bruker?  Det er sant at i noen land, så gjelder det bare "skjønnheten", men ikke her i Norge. I Norge skal vi vise hva vi er flinke til, hvor selvstendig vi er og det å bruke hjernen på riktig måte. Og med noen land, mener jeg noen få land. Grunnen tror jeg alle dere vet. 

Håper jeg fikk dere til å forstå hva misse-konkurransen egentlig går ut på, og at det er mye som må til. Men samtidig er det er god opplevelse man får. 

Ha en fin kveld. <3