... er noe av det mest invalidiserende jeg får høre.

Det er heller ikke bare mennesker jeg møter i hverdagen som har hatt vanskelig for å se utfordringene mine. Jeg har opplevd den samme mangelen på forståelse fra instanser som egentlig er ment å hjelpe, støtte og ivareta mennesker som strever med psykisk helse.

Det er faktisk godt dokumentert at ting som kjønn, etnisitet, sosial klasse, utdanning, språk og hvordan man fremstår påvirker hvordan mennesker blir møtt i helsevesenet.

"Men du er jo kledd pent", "Du får jo til så mye", "Man ser det ikke på deg", "Men du er jo så stabil". Er ting jeg får relativt ofte høre. 

På et sett og vis har det vært heldig fordi det har gjort at jeg bare har vært nødt til å mestre og jobbe hardt. Jeg har ikke fått lov å legge meg ned og gi opp. Men det forårsaker også at jeg maskerer. Som igjen fører til at jeg bare blir tatt mindre på alvor. Fordi jeg ender opp å få til ting som jeg i starten ble fortalt at mennesker med mine utfordringer ikke skal få til. 

Jeg har hatt alvorlige depresjoner, voldsomme oppturer og hyppige svigninger. Men kan man alltid se det på utsiden? Absolutt ikke. 

Det får meg til å stille spørsmålet. Blir jeg nødt til å kle meg dårligere, snakke mindre veltalende og få til mindre, for at min smerte og utfordringer skal bli tatt seriøst? 

I dag er jeg faktisk stabil. Men det er nærmest en fulltidsjobb å holde det sånn. Så det betyr ikke at jeg ikke fortsatt trenger hjelp. Jeg trenger kontinuerlig vedlikehold for å ha det optimalt.

Jeg drømmer om at det skal være mulig å få lov å ha en sykdom og samtidig være velfungerende.  

Fordi handler ikke livet om mer enn å bare overleve? Overlevelse som mestringsstrategi har gjort meg utrolig sterk, men det tapper meg og gjør at jeg aldri tillater meg selv å bare stå stille. Og det er ikke realistisk at jeg resten av livet skal holde på med den intensiteten jeg gjør i dag for å holde meg gående. 

Så selv om jeg på utsiden ikke alltid ser ut som jeg er bipolar, er smerten og utfordringene i mine oppturer og nedturer helt de samme som alle andre med en bipolar lidelse. 

Må jeg vise frem de mørkeste og mest ødelagte delene av meg for å bli tatt seriøst? 

Så målet med min hjertesak er å bryte bildet om hva en person med bipolar lidelse er. For det kan se ut som meg, og hvem som helst andre.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min?