Fotograf: Thorleif Kihle Hår: Tine

Frem mot finalen har jeg lyst til å starte en liten serie her på bloggen hver torsdag.

Jeg ønsker å ta for meg en myte, ett stigma eller et tema rundt bipolar lidelse. Fordi det er fortsatt mye som blir misforstått. 

Og mani og bilkjøring er en samtale som jeg ønsker å sette lys på. 

Ved en manisk episode oppfyller man som hovedregel ikke helsekravene for å kjøre bil, og man skal derfor ikke kjøre så lenge episoden pågår. Dersom man har hatt flere maniske episoder, stilles det strengere krav før man kan få beholde eller få tilbake føreretten. Og selv om man ikke er manisk/hypomanisk lenger kan man likevel stå ganske mange måneder uten førerkort. 

Spørsmålet er, er dette et stigma? 

Det sier seg kanskje selv at man ikke nødvendigvis skal kjøre bil når man er manisk. Under en manisk episode kan dømmekraft, impulskontroll og risikovurdering bli påvirket, noe som kan gjøre bilkjøring farlig både for deg selv og andre. Og dette er viktig å ta hensyn til.

Men å frata noen førerkortet i flere måneder er et voldsomt inngrep og en frihetsberøvelse. 

Det kan oppleves avskrekkende i forhold til å gi beskjed til behandler at man opplever mani eller hypomani. Fordi man ikke ønsker å miste førerkortet. Spesielt med tanke på jobb. Og mange med bipolar lidelse ender jo faktisk opp å nettopp det, å stå utenfor arbeidslivet.

Det er viktig å understreke at det er helsepersonell som vurderer om helsekravene for førerkort er oppfylt og det er veldig bra at de gjør det. Samtidig mener jeg dette er et tema vi må tørre å snakke om, fordi det handler om å finne balansen mellom pasientens rettigheter, nødvendig behandling og hensynet til sikkerheten, både for personen selv og for andre i trafikken.

Fordi pasienter trenger behandling som gjør at de greier å stå i jobb og klarer hverdagen♥

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)