Det er lett å feire når man vinner. Men det er noe helt spesielt med et land som velger å feire like høyt når eventyret er over. Da landslaget kom hjem etter VM, sto titusenvis av mennesker langs gatene i Oslo. De ble møtt av jubel, flagg, allsang og takknemlighet, ikke fordi de tok gull, men fordi de ga oss noe vi ikke har kjent på på lenge, ekte samhold.

Det er så lett å bli opptatt av å vinne. Av medaljer, plasseringer og resultater. Men noen ganger er det største man kan oppnå å få et helt folk til å smile samtidig.

Det var akkurat det dette landslaget gjorde.

Selv etter det bitre kvartfinaletapet mot England møtte over 100 000 mennesker opp for å takke spillerne. De ble hyllet ved Slottet før de fortsatte i åpen buss gjennom Oslo, i en folkefest som handlet mer om stolthet enn om trofeer.

Det fikk meg til å tenke.

Kanskje vi alle burde bli litt flinkere til å feire reisen, ikke bare målet.

Det gjelder i idrett, men også ellers i livet. Vi blir ofte så opptatt av om vi "vant", at vi glemmer alt vi faktisk har fått til underveis.

For meg ble denne dagen en påminnelse om at noen prestasjoner er større enn resultatet på papiret.

Takk til landslaget for fotballfesten. Takk for samholdet. Og takk for at dere ga oss en sommer vi kommer til å huske lenge.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)