Lenge var min største frykt å bli sett.

Jeg ønsket faktisk noen ganger å forsvinne. Jeg ønsket helst at noen ikke skulle legge merke til meg i det hele tatt. Jeg skjulte personligheten min, evnene mine og hvem jeg virkelig var. Jeg tok ikke bilder av meg selv. Jeg ungikk å dra steder. 

Problemet er at om man unngår å bli sett, unngår man også å bli kjent.

Ingen får muligheten til å se hva du kan, høre hva du har å si eller bli kjent med den du faktisk er. Det føles kanskje tryggere å holde seg i bakgrunnen, men etter hvert innså jeg hvor mye jeg samtidig holdt meg selv tilbake fra.

Den frykten vil jeg si jeg har overvunnet. Miss Norway har utfordret meg til å snakke med presse, poste på sosiale medier, men kanskje det vanskeligste jeg har måtte gjøre er å vise hvem jeg faktisk er.

Vise personligheten min. Tørre å smile foran kameraet. Fortelle om interessene mine. 

Og det rare er at jo mer jeg har våget å bli sett, desto mindre skummelt har det blitt.

Ikke fordi jeg plutselig sluttet å bry meg om hva andre tenker. Men fordi jeg begynte å bry meg mer om hva jeg tenker om meg selv.

Nå nærmer finalen seg og snart skal jeg gjøre noe som den gamle versjonen av meg helst ville ungått, å vise sitt autentiske selv på en scenen.

Så det føles nesten symbolsk.

For denne gangen har jeg ikke lyst til å forsvinne.

Jeg har lyst til å bli sett. Fordi jeg har blitt veldig stolt av hvem jeg har blitt.

Sees vi på finalen 22. august?

Jeg ble selv inspirert til å delta etter å ha sett finalen i fjor. Jeg anbefaler derfor alle å dra. Kanskje du blir inspirert og? Ikke nødvendigvis bare til å melde deg på, men muligens du får lyst til å ufordre deg selv og bruke stemmen til noe som betyr noe for deg.

Du kan kjøpe billetter her ♥ !

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)