Fotograf:Lena Sellberg Treningsklær:Stush (Reklame)

Det er lett å dele de dagene hvor alt flyter. Når motivasjonen er høy, selvtilliten er på plass og alt føles spennende. Men livet består også av dager hvor hodet er fullt, kroppen er sliten og tvilen prøver å ta mer plass enn drømmene.

Jeg har hatt noen litt sånne dager. Så hovedfokuset mitt i dag har vært å ikke miste fokus.

I dag har jeg prøvd å tenke litt langsiktig på hva jeg ønsker, hva verdiene mine er og hvordan jeg skal oppnå de tingene jeg drømmer om.

Jeg liker å tro at utfordringer er nødvendige oppgaver som kommer på veien for at man skal utvikle seg til å bli sitt fulleste potensial.

Så ikke la noen eller noe fortelle deg hva du ikke er. For det bor så mye i oss alle.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)

Fotograf: Roger Myrland Sminke: Karolina Zbik

Fotball VM har vært en påminnelse om hvor viktig det er å heie på noe sammen.

Det fikk meg til å tenke på Miss Norway.

På papiret er det en individuell konkurranse. Vi kjemper om den samme tittelen og det er lett å tenke at vi burde være konkurrenter først og fremst. Men for meg har det føltes annerledes.

Jeg er helt ærlig en av de andre jentenes største fans. Når noen får en sponsor, en presseoppslag eller lykkes med noe de har jobbet hardt for, blir jeg oppriktig glad på deres vegne. Fordi jeg vet hvor mye arbeid og mot som ligger bak.

Noe av det fineste med denne reisen har vært øyeblikkene ingen utenfra ser. Når vi hjelper hverandre. Når noen låner bort sminke eller sko. Eller støtter hverandre og skaper ting sammen.

Det er de øyeblikkene jeg kommer til å huske.

Uansett hvem som står igjen med kronen til slutt, håper jeg vi alle tar med oss følelsen av å ha vært en del av noe større enn en konkurranse. For titler varer en stund, men menneskene du møter og samholdet du bygger kan vare mye lenger.

Kanskje er det nettopp det fotball VM minner oss om også. At vi mennesker trenger noe å tro på, noe å samles rundt og kanskje aller mest, noen som heier på oss.

YNWA!♥

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)

Fotograf: Lena Sellberg

I dag har jeg tatt et øyeblikk for å være takknemlig for hvor langt jeg har kommet. 

Det er lett å bli så opptatt av alt som gjenstår at man glemmer å se seg tilbake. For litt over et år siden hadde jeg aldri trodd at jeg skulle stå som finalist i Miss Norway, være frivillig, snakke om hjertesaken min i VG og Dagbladet, samarbeide med sponsorer eller tørre å være så åpen om bipolar lidelse.

Jeg er fortsatt langt fra ferdig. Jeg har fortsatt mye jeg ønsker å oppnå, både i konkurransen og med hjertesaken min. Men i dag kjente jeg at det var viktig å stoppe opp et lite øyeblikk og anerkjenne at jeg faktisk har utviklet meg så mye.

Jeg tror vi alle kan bli flinkere til det å gi oss selv litt kreditt for det vi allerede har fått til. Ingen kan forutse fremtiden, men vi kan være glade for det vi har nå. 

Fordi jeg er veldig glad for at jeg ikke ga opp på meg selv.

Det var dagens steg mot finalen.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)

Fotograf: Thorleif Kihle Hår: Tine

Frem mot finalen har jeg lyst til å starte en liten serie her på bloggen hver torsdag.

Jeg ønsker å ta for meg en myte, ett stigma eller et tema rundt bipolar lidelse. Fordi det er fortsatt mye som blir misforstått. 

Og mani og bilkjøring er en samtale som jeg ønsker å sette lys på. 

Ved en manisk episode oppfyller man som hovedregel ikke helsekravene for å kjøre bil, og man skal derfor ikke kjøre så lenge episoden pågår. Dersom man har hatt flere maniske episoder, stilles det strengere krav før man kan få beholde eller få tilbake føreretten. Og selv om man ikke er manisk/hypomanisk lenger kan man likevel stå ganske mange måneder uten førerkort. 

Spørsmålet er, er dette et stigma? 

Det sier seg kanskje selv at man ikke nødvendigvis skal kjøre bil når man er manisk. Under en manisk episode kan dømmekraft, impulskontroll og risikovurdering bli påvirket, noe som kan gjøre bilkjøring farlig både for deg selv og andre. Og dette er viktig å ta hensyn til.

Men å frata noen førerkortet i flere måneder er et voldsomt inngrep og en frihetsberøvelse. 

Det kan oppleves avskrekkende i forhold til å gi beskjed til behandler at man opplever mani eller hypomani. Fordi man ikke ønsker å miste førerkortet. Spesielt med tanke på jobb. Og mange med bipolar lidelse ender jo faktisk opp å nettopp det, å stå utenfor arbeidslivet.

Det er viktig å understreke at det er helsepersonell som vurderer om helsekravene for førerkort er oppfylt og det er veldig bra at de gjør det. Samtidig mener jeg dette er et tema vi må tørre å snakke om, fordi det handler om å finne balansen mellom pasientens rettigheter, nødvendig behandling og hensynet til sikkerheten, både for personen selv og for andre i trafikken.

Fordi pasienter trenger behandling som gjør at de greier å stå i jobb og klarer hverdagen♥

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)

Er så spent fordi nå er det under 2 måneder til finalen!

Det er masse å forberede til da. Jeg har en stor tro på at det er det små skrittene man tar hver eneste dag og kontinuitet som gir mest utvikling.

Denne uken har jeg hatt et stort fokus på hjertesaken min og det slo meg at jeg ikke bare vil forberede meg til å stå på scenen. Jeg vil også være bevisst på hva jeg ønsker å bruke denne plattformen til.

Hjertesaken min har alltid vært mental helse og bryte stigmaer rundt bipolar lidelse. Men de siste dagene har jeg prøvd å sette ord på hva jeg faktisk ønsker å oppnå.

Jeg tror ikke en person kan forandre hele verden. Men kanskje man kan være grunnen til at en person føler seg litt mindre alene. Kanskje en person tør å be om hjelp. Kanskje en person får et litt annet syn på psykiske lidelser.

Det er lett å tenke at finalen handler om kjoler, hæler og catwalk. Og det gjør den jo, til en viss grad. Men for meg handler den også om hva jeg ønsker å stå for når jeg står der.

Så dagens steg mot finalen var egentlig å stoppe opp litt. Tenke. Reflektere. Og minne meg selv på hvorfor jeg startet denne reisen i utgangspunktet.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)

Hver gang de annonserer på flyet at folk ikke kan spise peanøtter, synker jeg ned i setet. Folk sukker og forstår ikke konsekvensen. Jeg har lenge følt på skam og at jeg er en byrde.

Fordi jeg må konstant si ifra. Jeg må lese allergenene på alt jeg spiser og drikker. Noen ganger leser jeg på simple ting som brus og tyggis, bare for å være sikker.

Konsekvensen er jo at jeg kan dø. 

Jeg går konstant rundt med en angst for å få i meg peanøtter eller at noen rundt meg skal spise det.

Om peanøtter er en luftbåren allergi har lenge vært debatert. Men jeg har opplevd å få anafylaksi kun av at noen i rommet har spist det.

Så jeg kan ikke være forsiktig nok. Kanskje det går bra, men jeg kan ikke ta risikoen.

En av gangene jeg ble eksponert til peanøtter, holdt det faktisk på å gå veldig galt. Blodtrykket mitt falt til et livstruende nivå og kroppen fikk ikke tilstrekkelig sirkulasjon til de viktigste organene. Heldigvis gikk det fint og helsepersonellet greide å få blodtrykket mitt opp igjen. 

Men det har satt igjen en stor skrekk i meg. Jeg får panikk noen bare åpner noe ved siden av meg på toget. 

Så neste gang du sitter på et fly og du får en beskjed om å ikke spise peanøtter, ta det på høyeste alvor.

Fakta om peanøttallergi:

♥ Peanøtt er en belgfrukt, ikke en nøtt.

♥ Ved peanøttallergi reagerer immunforsvaret på proteinene i peanøtten.

♥ Primær peanøttallergi kan gi alvorlige allergiske reaksjoner, inkludert anafylaksi.

♥ Symptomer kan være kløe, hevelse, utslett, magesmerter, pustevansker og blodtrykksfall.

♥ Reaksjonen kommer som regel raskt, fra få minutter til opptil et par timer etter eksponering.

♥ Den viktigste behandlingen er å unngå peanøtter og alltid ha en plan for hva du skal gjøre ved en alvorlig reaksjon. Personer med risiko for anafylaksi bør ha adrenalinpenn tilgjengelig.

Fakta ikke alle vet: Sørlandschips er stekt i peanøttolje så ikke spis det i nærheten av peanøttallergikere!

Kunnskap skaper trygghet. Jo mer vi vet om alvorlige allergier, desto lettere blir det å ta vare på hverandre.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Stemme på meg som din favoritt? Stem MISSU 17 til 2401 (Koster 20kr)