Gratulerer så mye med kvinnedagen.
En viktig dato.

8. mars, en dag der vi feirer kvinner men også husker kampen mange før oss har tatt for at vi skal ha de rettighetene vi har i dag.

En sterk kvinne æ vil løfte frem idag e den samiske aktivisten Elsa Laula Renberg. Ho sto opp for alle kvinner på en tid der kvinner ikke engang hadde rettigheter. 

Ho va en sterk samisk kvinne som kjempa for rettighetene til det samiske folket i en tid der det ikke var lett å bli hørt verken som same eller som generelt kvinne. Ho va med på å arrangere det første samiske landsmøtet i 1917 og arbeidet hennes har hatt stor betydning for samisk kamp og identitet.

Elsa Laula Renberg va en samisk organisasjonsbygger, reindriftssame og jordmor. Ho va en pioner i arbeidet med å stifte samiske organisasjoner og i å arrangere større samepolitiske møter.

 Æ e utrolig stolt av å være en kvinne, det gir meg muligheten å være en mamma.

Tenk å være så heldig å få kjent på alt det fantastiske kvinne kroppen kan få til. Tenk noe så rart som at i 9 måneder bodde det et lite menneske i magen min.. og det lille menneske mitt blir 3 år om bare 10 dager.

Like what, det e så rart kordan kroppen fungerer hahah.

Først utvider vi magen våres og lager plass til den lille også nærmere fødsel synker magen og bekkenet utvides og gjøres klar for fødsel.

Tenk at vi kjenner også når babyen vil ut uten at vi før har vært borti noe lignende.

Kvinne kroppen e underlig og meget spennende så æ lure jo litt på koffer det enda ikke e forska godt nok på?? Koffer e det enda så mye ting vi ikke vet om våres egen kropp??

Ikke nok med at kroppen tilpasser sæ babyen inni magen så etter fødsel fikser kroppen opp helt sjøl. Sår gror, livmora trekker seg sammen og kroppen kommer seg sakte men sikkert igjen.

En an ting som er sykt rart med kvinnekroppen e at vi produserer melk.

Vi bære frem et barn forså å bli melkeku hahah og når vi ammer produserer kroppen mengden babyen trenger og etter hvert svangerskap endre smaken på melka sæ. 

Funfact: Etter svangerskapet mitt som alenemamma klipte æ selv navlestrengen etter fødselen. For meg føltes det nesten som når en ordfører klipper båndet ved en åpning, et lite symbol på en ny start. 

Æ føler meg som en veldig sterk kvinne. Både fordi æ e mamma og fordi kroppen min har vært gjennom svangerskap og fødsel men også fordi æ e veldig fysisk anlagt.

Æ e ei jente med masse muskler, og ofte blir æ sammenligna med «en av guttan». Men sannheten e at æ bare e ei tøff jente med gains. Æ trenger ikke jage etter å være sterkere enn en herremann for å føle meg sterk.

Vi e sterke kvinner og vi e helt rå!!

Koselig hvis du vil bli enda bedre kjent med meg❤️ Du finner meg på alle sosiale medier. 

Snapchat: https://snapchat.com/t/58ooaYAi (Husk å trykke på bjelle hvis du vil se alle post æ legg ut på snap)

Instagram: https://www.instagram.com/annellehansrud99?igsh=OG1uMzV2dXJsdHV1&utm_source=qr

Tiktok: https://www.tiktok.com/@annellehansrud?_r=1&_t=ZN-93t7sNUtqOQ

Ønsker du samarbeide med meg?
Bare send meg en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Hei! det ble på hengende håret at æ rekke å poste det her før fristen men som mamma skjer ting ofte i siste liten. Livet e uforutsigbart og kanskje e det nettopp det æ har fått erfare mest etter æ ble mamma. 

Kem e æ?

Mitt navn e Anna Ellinor Hansrud. Æ e 26 år og kommer fra ei lita øy langt oppe i nord, en plass som heter Havøysund. Midt i mella Hammerfest og Honningsvåg. Ei øy med rundt 900 innbyggere.

Der vokste æ opp som eldst i en søskenflokk på fire. Det har gjort meg ansvarlig, omsorgsfull og at æ e god på å lytte til andre. Æ har lært å ta plass men også å vente på tur.

Helt siden æ va liten har æ elska å stå på scene. Æ sang høyt, tok plass og fikk ofte hovedrollan i teaterstykkan på skolen.
Scenen har alltid føltes som hjemme.

Skolegang: Æ gikk barneskolen i Havøysund men på grunn av mye mobbing flytta vi til Billefjord. En enda mindre plass med bare 30 elever på skolen. Der fullførte æ ungdomsskolen før æ begynte på videregående i Alta kor æ gikk musikk, dans og drama i tre år.

Selvom æ fullførte linja så besto æ aldri matematikk og mangler derfor generell studiekompetanse.

Etter videregående flytta æ sørover til Telemark et år før æ begynte på folkehøyskole i Moss å gikk Fitness linje. For meg handla det om både psykisk og fysisk vekst.

Senere flytta æ til Oslo og gikk på Den norske frisørskolen kombinert med makeup artist-utdanning. Etter endt skole flytta æ til Kristiansand for å starte som lærling men livet tok en ny retning da æ fant ut at æ va gravid. 

Utdanning og planer ble satt på pause og livet som mamma begynte men her og nu så prøver æ igjen å bestå den matematikken som æ syns e så veldig vanskelig.

Livet mitt i dag

I dag bor æ i Kristiansand med sønnen min Lowe Krisander som snart fylle 3 år og pusikatta våres Addo. Vi trives godt her. Kristiansand e en by som e lett å bli kjent med og det føles trygt å la Lowe vokse opp her spesielt siden mamma også bor her.
Det betyr mye for meg at han får vokse tett på sin ahkku (bestemor). Samtidig savne æ nord. Familien min e langt unna og dyre flybilletter gjør at vi ikke ses så ofte som æ skulle ønske.

Min hjertesak

Min største hjertesak e organdonasjon. Det ble personlig da mamma måtte få ny lever for å overleve. Det fikk meg til å reflektere over kor dyrebar tiden vår e.
«Vi får alle tildelt tid, men vi vet aldri kor lenge». 

Det å si ja til organdonasjon kan være forskjellen på liv og død for noen. For meg handler det om håp og om å gi tiden videre. Tid vi kanskje ikke får bruke selv men som kan bety alt for et videre liv.

Æ ønsker å bruke stemmen min til å fremsnakke viktigheten av å si ja til organdonasjon og æ har planer om å starte en innsamlingsaksjon for saken.

Andre saker som står mitt hjerte nært

Psykisk helse for gutter e noe æ brenner sterkt for. Som mamma til en gutt kjenne æ på ansvaret for å lære han at følelser e styrke ikke svakhet.

Æ ønsker at han skal vokse opp med en trygghet i egne følelser og vite at det e lov å vise dem fram. 

Mine største utfordringer:

Endometriose og trigeminusnevralgi. To diagnoser som kom tett på hverandre. Endometriose har preget livet mitt siden æ va 11 år. Trigeminusnevralgi ble lenge feildiagnostisert før æ endelig fikk svar nu nylig i høst. 

I dag lever æ med kroniske smerter og må bruke medisiner fast. Det påvirker hverdagen, energien og forholdet mitt til tid og forpliktelser. Det gjør det ekstra utfordrende å forholde meg til datoer og frister og e også grunnen til at dette innlegget kom helt på tampen.

Men det har også gjort meg sterkere og æ har virkelig måtte lære meg å lytte til kroppens signaler. 

Finne veien tilbake og veien videre: 

Æ har ikke vært i arbeidslivet på flere år og det å delta i Miss Norway e mitt første steg ut av komfortsonen igjen.

Det e utfordrende, det e litt skummelt men det e også utrolig sunt for meg.

Æ ønsker å bevise først og fremst meg sjøl at æ fortsatt kan oppnå mye. At æ ikke e ferdig, at æ fortsatt har en stemme som skal høres. 

Fremover mot finaleuttaket ønsker æ å:

– Være en god rollemodell

– Skape mer synlighet rundt kroniske helseplager

– Belyse viktigheten av organdonasjon

– Delta i veldedighetsarbeid, gjerne sammen med sønnen min

Æ ønsker også å bli mer trygg i meg sjøl og levere uten at lav selvtillit holder meg tilbake.

For meg representerer Miss Norway mer enn en konkurranse. Det representerer vekst, mot og muligheten til å kunne bruke sin egen stemme.

Fotoshoot: Tidligere har æ posta bilder fra en fotoshoot æ va så heldig å få mtp semifinalen med fotograf: Espen Gundersen. 

Vi hadde virkelig været på våres side den dagen. Bildan ble tatt i forbindelse med semisinale uttakets krav. 

Cocktail dress: 

Portrett: 

Bilder i treningstøy: 

Semifinale uttak video: 

https://vm.tiktok.com/ZNRaVcRRw/

Så e det kjempe koselig hvis du vil bli enda bedre kjent med meg❤️ Du finner meg på alle sosiale medier. 

E mest aktiv på SNAPCHAT https://snapchat.com/t/58ooaYAi (Husk å trykke på bjelle hvis du vil se alle post æ legg ut på snap)

Instagram: https://www.instagram.com/annellehansrud99?igsh=OG1uMzV2dXJsdHV1&utm_source=qr

Tiktok: https://www.tiktok.com/@annellehansrud?_r=1&_t=ZN-93t7sNUtqOQ

Ønsker du samarbeide med meg?
Bare send meg en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Lørdag va en artig og annerledes dag for min del. Hadde nemlig fått låne en fotograf i 2 timer og vi knipsa 990 bilder hahahah. Tidnes selvtillit boost!! 

Vi tok bilder til semifinale uttaket. 

Vi startet shooten hjemme hos meg og da va det cocktail dress og høye hæler som sto på menyen.

Videre dro vi ut i fin været for å knipse portrett bilder som virkelig fikk frem ansikte mitt. Va perfekt vær til å leke med riktig lys og våren kom som en luremus så ble sykt bra location å ta bildan. 

Etter portrett bildan gjensto treningsbilder kor æ virkelig følte meg sjøl !! Fikk kjenne på en enorm takknemlighet for alt kroppen min får gjennomgå hver treningsøkt, alt slit blir verdt det alle dager i året når æ ser på bildan av meg sjøl og tenker at æ kunne vært modell for et trenings brand.
En stor takk til fotograf: Espen Gundersen for en skikkelig bra opplevelse og fine bilder. Du e virkelig dyktig med kameraet ditt !! Ser frem til flere foto shoots med deg. En drøm å samarbeide med deg. 

Her va meg rett etter operasjonen, kjempe sliten og dårlig form.

Som sikkert mange har fått med seg e æ veldig aktiv med trening.
Men nylig ble æ operert i magen for endometriose. Nu e æ på uke 2 med trening igjen og det e så deilig å kjenne at kroppen lever.

Tenkte ta dokker med inn i min historie men først litt viktig fakta. 

Ka e endometriose?

•Vev som ligner livmorslimhinnen vokser utenfor livmoren.

•Kan sitte på eggstokker, eggledere, bukhinnen eller andre steder i bekkenet.

 Vanlige symptomer:

•Kraftige menstruasjonssmerter

•Smerter under eller etter samleie

•Mage- eller bekkenplager

•Kvalme, diaré eller forstoppelse, spesielt rundt mensen

•Tretthet

•Vansker med å bli gravid

 Kor vanlig er det?

•Omtrent 1 av 10 kvinner i fertil alder har endometriose.

•Mange får diagnosen først etter flere år med smerter.

Min historie: Vi skal helt tilbake til 2010, da æ som 11-åring ropte til mamma: «Livet mitt e ødelagt !! æ har MENSEN». Æ hadde rett i noe: om ikke livet va ødelagt, så måtte det hvertfall settes på vent en gang i måneden.

Mensen styrte livet mitt: Æ kunne gå glipp av avtaler, bursdager og reiser. På jobb måtte æ ha sykemelding hver menstruasjon, men ofte blei æ møtt med «det e bare mensen».

Æ blei sengeliggende eller måtte ta sterke medisiner som gjor meg sløv og ga meg en følelse av å være rusa.
Det va frustrerende for både meg og de rundt. Æ følte at noe va galt med meg, og det va viktig at legen skulle finne årsaken, ikke bare gi meg mer medisiner. 

Etter flere år med venting og mas, skulle æ endelig få kikkehulloperasjon i 2022, men samme uka oppdager æ at æ e gravid.

Det gikk så langt som at æ måtte ta hele regla om igjen… med gynekologen som min bestevenn og legekontoret som mitt fristed. Operasjonen måtte vente, og ventetiden fortsatte i nesten 3 år før æ fikk diagnosen endometriose. 

Januar 2026 ble æ endelig operert. En sånn operasjon pleier vanligvis ta mellom 10-20 minutter men æ hadde så veldig mye endometriose vev og det hadde spredd seg bak livmor. De måtte flytte livmor for å kunne fjerne alt de kunne se av bindevev. Operasjon tok nesten 3 timer på meg.

Va helt slått ut da æ våkna etter narkosen men va gledes tåra når de fortalte de fant endometriose og nu va det tatt vekk. Grunn til at æ gråt va fordi æ følte endelig meg forstått for alle åran med plager og andre som bagatelliserer og har fått meg tenke: e d bare æ som e svak? Eller lat eller psyker meg sjøl ut? 

Til deg som også har følt deg utenfor, blitt snakket nedlatende til eller fått kjeft for å ikke strekke til når du har mensen.. Du e ikke alene. Mensen e en kamp for mange. Beklager hvis du har fått høre: «ja men det jo bare mensen». Mensen rammer alle forskjellig, og utfordringene som følger kan være veldig store.

Koselig hvis du vil bli enda bedre kjent med meg❤️ Du finner meg på alle sosiale medier. 

Snapchat: https://snapchat.com/t/58ooaYAi (Husk å trykke på bjelle hvis du vil se alle post æ legg ut på snap)

Instagram: https://www.instagram.com/annellehansrud99?igsh=OG1uMzV2dXJsdHV1&utm_source=qr

Tiktok: https://www.tiktok.com/@annellehansrud?_r=1&_t=ZN-93t7sNUtqOQ

Ønsker du samarbeide med meg?
Bare send meg en mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Lille bror,mamma, meg , lillesøster og lillebror. Vi sier farvell til mamma før avreise.

Da mamma gikk gravid med meg steg lever prøvene unormalt mye og det visste seg å være starten på hennes 20 år lange liv med sykdom. Mamma har 4 barn: meg, Hans-William, Åge-Magnus og Karine Sofia. Vi vokste opp sammen som en veldig sammensveiset familie og ser på familie som det viktigste i hele verden. vi har alltid vært flink å prate om alt og ingenting blir lagt filter over. 
Etterhvert som årene gikk og vi vokste opp begynte vi se endringer på mamma. Ho ble fortere sliten, hadde mer smerter og alle vanlige hus oppgaver ble fordelt på oss barna. Vi forsto ikke det da, mamma ligger fordi leveren hennes har en plan om å ta knekken på ho. 
Mamma har alltid vært så sterk, ho ville aldri vise oss kor vondt ho faktisk hadde det og prøvde strekke til år etter år, helt til det ikke gikk mer. Vi visste ho va syk men ingen fikk vite kor syk ho faktisk va. Rundt oss va det litt hysj hysj at mamma va så syk for ho ville ikke lage styr rundt om i bygda eller til slektninger så da mamma plutselig ble innlagt på sykehuset, først da forsto alle alvoret. 

Det skulle bli lange dager fremover med en full usikkerhet om vi noen sinne ville få mammaen våres tilbake eller om det her ville være slutten. 

Ho ble bare dårligere og dårligere og dårligere enn verst og sendt fra Finnmark sykehuse til universitetssykehuset i Tromsø. Der ble vi forberedt av sosionomer kordan livet skulle gå videre uten mamma.

Vi hadde mista håpet når vi ikke såg noen form for forbedring. På det tidspunktet hadde ho multi organsvikt på grunn av leveren hennes. Mamma e avholdsmenneske så husker æ tenkte det va så urettferdig at levern hennes skulle ta livet av mammaen våres når ho ikke har gjort noe for å «fortjene» lever svikt. 

På sykehuset i Tromsø viste prøvan hennes at ho har lungebetennelse, blodforgiftning, delirium, lever svikt og nyresvikt. Ho måtte få dialyse. Det va så rart å se mammaen våres ikke fungere mer. Ho ble mer og mer borte for oss men samtidig kjempa ho, vi ba til Gud flere ganger om at det må snu, vi kan ikke miste mammaen våres. 

Det va noe av det tyngste, å se mamma sakte dø. I Tromsø gjor de alt de kunne for at mamma skulle overleve og all creds til de!! 
De hadde kontakt med rikshospitalet i Oslo og endelig kom dagen vi venta på!! Ho skulle bli sendt med ambulanse fly til Oslo !! I håp om at en donor skulle dukke opp. 
Ho hadde plutselig veldig våkent øyeblikk rett før ho skulle reise sørover men under reisen mister legan nesten ho. Ho ble da satt i koma. Vi va i sjokk når de ringer fra rikshospitalet: «hun er hos oss nå men ligger i koma». Da raste verden for oss, kun 4 dager estimert leve tid igjen. 
Så va det 1 dag og ingen ny lever, enda en dag - ingen ny lever, tredje dag: og plutselig et mirakel skjer !! Nån har dødd som hadde sagt ja til å være organdonor !! Det e vårt eneste håp. Kun 1 dag før «estimert døds dato» får ho ny lever. En operasjon som skulle ta 10 timer. Vi satt i Billefjord og holdt sammen med familien våres, tanter og onkler som passa på at vi spiste, stelte oss og tok vare på oss selv. På det tidspunktet her hadde æ en liten baby på 4 måneder så alt handla for meg at æ måtte produsere nok morsmelk for at han skulle ha det bra. 

10 timer gikk, ho ble operert midt på natta så den natta va tung å sove igjennom. Vi alle visste kor syk mamma va og at bare det kunne være veldig traumatisk og tøft og va ikke sikkert ho kom til å overleve selvom ho fikk ny lever. 

Plutselig tikker det inn en melding på mobilen, og hjerte stopper når æ ser det e  fra kirurgen til mamma. Men meldingen æ får får meg å hyl gråte: «nå er hun operert, alt har gått fint». 

Det ble jubel hjemme i Billefjord og alle va letta. Husker vi spiste sammen for første gang kor maten faktisk smakte godt igjen. 

Idag e det morsdag og æ vil hylle meg sjøl som sto i alt det her med en 4 måneder gammel baby, min kjære lille Lowe som betyr hele verden for meg. Vil også hylle min kjøre sterke mamma som kjempa en kamp for barna sine. Vi e det viktigste ho har og ho e det viktigste vi fikk ha videre i livet vårt. 

Vi e så takknemlig for at man kan si «ja» til å være organdonor !! Det redder liv❤️

Idag e det 06. Februar, samefolkets dag.
I den forbindelse vil æ dele litt kordan æ tenkte da æ va gravid.

-Æ skal være mammaen din og med det har æ mange oppgaver i vente.
Min aller største oppgave e å gjøre dæ bevisst på kem du e og kor du hører til og ikke minst våres egen historie.

Æ skal lære dæ at du skal være stolt alle dager i året og ikke bare 06. Februar.

Æ ska lære dæ å være tøff å stå imot urett hvis du må.

Æ har følt på urett og fordommer men likevel e det ingenting æ heller vil enn å være samisk og æ håper du og kan få være det uten å måtte kjempe noen fremtidige kamper bare fordi du e du.

Språket skal ikke være gjemt og æ skal fra dag 1 lære dæ ka som va mitt eget egentlige morsmål.

På dåpsdagen din venter den flotteste kofta og æ skal stå i mine komaga å vise dæ stolt frem. 

Det e du som skal trø våres fotspor videre.

Æ har et ansvar for resten av livet og det e at du aldri skal måtte føle på usikkerhet rundt kem du e og koffer akkurat du e du og sist men ikke minst skal æ lære dæ at vi alle e like viktig.

Sønn min Lowe e nu snart 3 år i mars og han snakker norsk og forstår samisk og inni mellom etterligner han samiske ord og han e veldig interessert i samisk barneTV så hjemme går det mye i Fantus på samisk.

Det e vanskelig å være samisk et sted så langt ifra hjemstedet sitt men det handler om å ikke gi opp. Fortsette å svare på samisk selvom han kanskje svarer mest på norsk tilbake. 

Vlogger på snap @annelle om kordan vi feirer samefolkets dag idag!! I kristiansand har de arrangert en felles lavvo åpent for alle på Odderøya så dit skal vi og med effektive kuldegrader e det bare å kle sæ godt for yr viser -15 !! 

Ha en fin dag alle «saman» !! Hahahha