Jeg var på catwalk-kurs forrige uke, og jeg kan bare si én ting: det gjorde veldig vondt.

Ikke bare måtte jeg klare å gå i så høye hæler, men plutselig måtte jeg tenke på holdning, armer, blikk, tempo og samtidig ikke se tullete ut. Man blir veldig bevisst på seg selv, og det var ikke alltid så komfortabelt. Men etter hvert løsnet det litt, og det ble faktisk ganske gøy. Vi hørte på veldig mye musikk og det gjorde det mye gøyere. 

Det jeg kanskje merket mest, var hvor mye selvtillit har å si. Hvis du føler deg usikker, så synes det med en gang. Så det handler ikke bare om hvordan du går, men hvordan du føler deg mens du gjør det.

Det var veldig fint å gjøre dette sammen med de andre.  Alle er litt i samme båt, og det gjør det mindre kleint. Det var også første gang jeg møtte de andre semifinalistene og det var så koselig å bli kjent med jentene!

Jeg er definitivt ikke veldig flink enda, men jeg føler jeg har blitt litt tryggere. Og det er egentlig det viktigste for meg akkurat nå.

Jeg fikk også møtte tidligere Miss Norway 2024 og 2025. Det var nesten litt merkelig å se dem på ekte, men også inspirende.

Gjerne følg meg på Instagram og Tiktok @ linnsaetre

Hei alle sammen!

I går var det kvinnedagen, en dag som markerer kvinner sine seiere. En dag som har stor betydning og som kaster lys over konflikter kvinner står ovenfor.

Gratulerer med kvinnedagen!

I løpet av kvinnedagen i går så tenkte jeg over hvilke kvinner som har inspirert meg. Jeg tenkte først på verdenskjente personer som Malala Yousafzai. En ung jente som sto opp for jenters rett til skolegang og utdanning. Unge jenters rett til skolegang er noe som står veldig nært i hjertet mitt, spesielt når jeg studerer til å bli lærer.

Men jeg begynte å tenke over om en kvinne må være verdenskjent for å være inspirerende nok for kvinnedagen? Og så begynte jeg å tenke over hvilke kvinner som har betydd noe for meg. Jeg ønsker ikke å nevne navn, fordi det ikke er det som er avgjørende. Det som betyr noe er hva de har oppnådd og hvordan de har motivert andre.

Jeg vil starte med kontaktlæreren min på barneskolen. En kvinne som prioriterte kunnskap og ønsket sterkt at elevene hennes skulle ta utdanning på alvor. På denne tiden var jeg bare rundt 10-11 år og jeg verdsatte ikke innsatsen hennes. Når jeg tenker tilbake til henne så har jeg begynt å sette pris på henne som lærer. Hun pleide å lese for oss i matpausen og ga oss oppgaver som pushet oss til å bli flinkere. Verden trenger en lærer som henne.

En annen kvinne som har inspirert meg er en kollega. Hun har master i psykologi og har oppnådd så mye innenfor arbeidslivet og utdanning. Hun er bare noen år eldre enn meg, men likevel ønsker jeg å oppnå like mye som henne. Hun har jobbet mye innenfor rettigheter og har opprettet en liten organisasjon som kjemper mot trakassering av kvinner. Hun er en kvinne som flyttet til Norge fra Pakistan i 20-årene og er allerede så selvstendig i et ukjent land. Det motet hun har hatt på å flytte hit, og alt hun har gjort frem til i dag, er noe som inspirerer meg til å gjøre mer for andre.

En venninne jeg hadde på videregående inspirerer meg også. Hun hadde en vanskelig oppvekst i fosterhjem og hadde mange samtaler med barnevernet. Hun fikk også lite omsorg når hun bodde hos tanten og onkelen sin. Likevel ga hun aldri opp. Hun klarte å fullføre skolen, tok førerkortet og jobbet mye på egen hånd for å klare seg selv. Jeg synes dette er inspirerende fordi det viser hvor sterk og målrettet hun er. Til tross for alle utfordringene hun møtte, valgte hun å fortsette å stå på og bygge sitt eget liv. Det minner meg om hvor mye styrke et menneske kan ha, selv når utgangspunktet er vanskelig.

Dette er bare kvinner som har inspirert meg. Når vi ser på alle kvinnene som inspirerer og støtter hverandre, blir det tydelig hvor mye vi kan oppnå sammen. Samtidig er det viktig å huske på kvinner som ikke har de samme mulighetene eller ressursene. Ved å støtte og stå opp for kvinner som har mindre, kan vi bidra til at flere får sjansen til å nå sine mål og skape et bedre liv for seg selv.

Takk for at dere leste<3 

Gjerne følg meg på Instagram og Tiktok @ linnsaetre

Endelig er semifinale-uttaket her! Jeg skal derfor skrive litt om meg selv sånn at dere kan bli kjent med meg<3 Jeg har store håp og mål jeg ønsker å nå! Jeg setter derfor veldig pris på tiden deres til å lese gjennom innlegget mitt <3

Video: TikTok - Bli kjent med meg <3

Kort om meg

Jeg heter Linn Sætre og er 22 år gammel. Jeg vil si jeg er fra Lørenskog, ettersom jeg vokste opp som barn her og har nylig flyttet tilbake.

Min bakgrunn og utdanning

Jeg gikk på Jessheim Videregående skole og fullførte der i 2022. Etter det så fokuserte jeg på jobb frem til jeg startet lektorprogrammet på UIO i 2024. Nå studerer jeg til å bli språklærer i engelsk og norsk og ser frem til å jobbe på videregående skoler i fremtiden. Jeg har engelsk som hovedfag som betyr at jeg har 4 år med engelsk emner på studiet mitt. Jeg er veldig glad i språk, og særlig engelsk.

Ved siden av studiene mine jobber jeg nå som kjøkkenmedarbeider. Til tider må jeg skrelle og skjære opp 10kg løk eller bære 10kg bøtter med yoghurt, noe som kan være krevende. Jeg har brent meg, jeg har skjært meg, jeg har blitt sølt på, jeg har fått masse damp på ansiktet, men jeg trives veldig i matbransjen. Det kan være både travelt og stille, men jeg liker variasjonen.

Stedene som har formet meg

Jeg har flyttet mye rundt under oppveksten min og i voksen alder. Når folk spør meg hvor jeg er fra så syns jeg det kan være litt vanskelig å svare på. Jeg føler tilknytning til så mange forskjellige steder. Jeg gikk for eksempel på 2 forskjellige barneskoler og 3 forskjellige ungdomsskoler. Jeg har aldri holdt meg på samme sted for lenge, men jeg har begynt å trives med å bo på nye områder. Likevel er det to steder jeg føler meg mest hjemme på, og det er Lørenskog og Lillestrøm.

Min hjertesak

Min hjertesak er barns rettigheter og retten til en trygg og verdig oppvekst. Jeg brenner for at alle barn skal bli sett, hørt og tatt på alvor. Barn er fremtiden vår, og det er vårt ansvar å gi dem trygge rammer og like muligheter. Barn trenger trygge voksne, gode rollemodeller og et samfunn som beskytter dem og gir dem like muligheter. Selv om Norge regnes som et trygt og godt land å vokse opp i, er det ikke alle barn som har det bra. Noen vokser opp med vold, omsorgssvikt, fattigdom eller psykiske belastninger som ikke alltid er synlige. Andre kjenner på ensomhet, utenforskap eller press som blir for tungt å bære alene. Derfor er det viktig at vi ikke tar barns trygghet for gitt, men faktisk lytter og handler når noe ikke er som det skal.

Mitt fokus mot finalen

Mitt fokus frem mot finale-uttaket er å utvikle meg både personlig og profesjonelt. Jeg har søkt på flere frivillig annonser hvor jeg kan bidra til å hjelpe barn og ungdommer. For meg er det viktig at engasjementet mitt ikke bare er ord, men handling i praksis. Jeg ønsker å bruke tiden fremover til å styrke hjertesaken min og bygge erfaring. Jeg vil også fokusere på å bli mer selvsikker i meg selv. Jeg vil utfordre egne grenser, stå tryggere i mine meninger og tørre å ta mer plass. Denne reisen handler derfor ikke bare om en finale, men om personlig vekst og å bli den beste versjonen av meg selv. Allerede frem mot semifinale-uttaket har jeg allerede tøyd grensene mine og gjort ting jeg før hadde vært alt for redd til å gjøre. Jeg vet jeg allerede har oppnådd mye, men jeg vet jeg kan få til mer progresjon frem mot finale-uttaket også.

Min portefølje <3

- Portrett - 

Fotograf: Roosa Marjaniemi

- Cocktail kjole -

Fotograf: Roosa Marjaniemi

- Treningstøy -

Fotograf: Privat

Gjerne følg meg på Instagram og TikTok: @ Linnsaetre

I dag har jeg jobbet frivillig for Evangeliesenteret! Evangeliesenteret er er organisasjon som hjelper rusavhengige mennesker oppnå et nytt og rusfritt liv. Deres visjon er å oppsøke, hjelpe og rehabilitere mennesker som er i sosial nød på grunn av rus. Dette er en utrolig viktig sak og jeg er så glad jeg har fått muligheten til å bidra.

Evangeliesenteret har et tilbud som gir mennesker med rusavhengighet en trygg møteplass en gang i uken. På denne møteplassen har de mulighet til å kunne snakke med andre, få varm mat, ta seg en kaffe og bare senke skuldrene. Her møter de på respekt og fellesskap. Et sted der ingen blir dømt for fortiden sin og hvor rusavhengighet ikke definerer dem. For mange er denne ukentlige møteplassen et avbrekk fra en krevende hverdag. Med dette tilbudet for gjestene matvarer, middag og en god samtale; Noe som kan være veldig betydningsfullt for noen.

Det er to roller for de frivillige: kjøkkenarbeider og samtalepartner. Jeg har prøvd meg ut på begge rollene de siste torsdagene jeg har vært frivillig her. Første vakten min for noen uker siden var jeg ute på gulvet og tok imot gjestene. Her hadde jeg samtaler med personer som tok imot tilbudet og opplevde utfordringer knyttet til rus. Jeg delte også ut poser med matvarer ettersom flere av dem sliter med trang økonomi. I dag derimot jobbet jeg på kjøkkenet:) Her brygget jeg kaffe og serverte varm mat for de som ønsket. Måltidene som serveres varierer fra uke til uke, men i dag ble det servert julemiddag! Julemiddag i februar er kanskje litt sært, men måltidene er lagd av varer mottatt fra matsentralen.

Jeg trives med begge rollene. Jeg er komfortabel med kjøkkenarbeid og trives med det. Likevel er det også givende å kunne snakke med disse menneske direkte og bli kjent med dem. I dag var det for eksempel en gjest som merket at jeg var borte de to siste torsdagene. Det er veldig fint å føle at noen husker meg de dagene jeg ikke er tilstede:)

Generelt så er det er viktig å tenke på verdighet når man jobber med sårbare grupper. Å bli sett på som et menneske og ikke som et problem eller en byrde. Det er lett å føle seg mindre verdig når man mottar hjelp fra andre. En god frivillig skaper et trygt miljø ved å være en person som viser omsorg. Mange av de jeg møtte på har forskjellige historier til hvorfor de har kommet dit og det er viktig å være forståelsesfull.

Jeg ser frem til å fortsette å jobbe med denne organisasjonen. Det føles meningsfullt å kunne bidra i et arbeid som hjelper andre mennesker. Å få være en del av noe som faktisk gjør en forskjell gir meg perspektiv og gjør meg takknemlig. Dette er definitivt erfaringer jeg skal ta med videre i livet.

Takk for at du leste<3 

Gjerne følg meg på sosiale medier! @ Linnsaetre på TikTok og Instagram

For samarbeid ta kontakt på e-post Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Jeg har lest så mange kommentarer som ser ned på oss kvinner som deltar i Miss Norway konkurransen. En person skrev “Og ikke én er 3/10 en gang om det er lov å si”. Jeg syns det nesten var sjokkerende å lese en score. Har det virkelig synket så lavt at brukere av TikTok har startet å rangere oss kvinner? Jeg velger å stå sterk og ikke ta meg nært av dette. Jeg håper også de andre deltakerne ikke blir såret av mobbingen og hetsen vi mottar på sosiale medier. Jeg velger å skrive dette blogginnlegget for å uttrykke irritasjonen jeg føler på.

Hvorfor skal vi tillate nedverdigende kritikk av kvinner på denne måten?

Eksempler på kommentarer jeg har lest på TikTok:

- “Man må være pen for å være med bruh” “Ser ikke ut som det etter å ha sett noen av de deltakerne”

- “Kan noen fine bare pls melde seg på omg”

- “Ja hvorfor er det så mange rare som har blitt tatt med???”

Det er en misforståelse at Miss Norway er en konkurranse som fokuserer på skjønnhet. Det er først og fremst en missekonkurranse. Jeg får et inntrykk at disse som velger å skrive disse kommentarene, ønsker at deltakerne skal være urealistisk vakker og perfekt. Jeg mener at kvinnen som skal representere Norge i Miss Universe skal reflektere faktiske kvinner og ikke en photoshoppet kvinne man ser på nett. Skjønnhet er subjektivt og selvsikkerhet er viktig. Alle kvinner er vakre; kvinner uten sminke, kvinner med plastikk kirurgi, kvinner med ansiktshår, overvektige kvinner, undervektige kvinner, kvinner som er høye og kvinner som er korte. Skjønnhet finnes på så mange forskjellige måter og det viktigste er å anerkjenne at alle kvinner er vakre på sin egen måte. Miss Norway handler ikke om å passe inn i én standard, men om å fremheve den unike skjønnheten hver enkelt har.

Uansett hva, så er kvinner aldri bra nok. Enten så er det andre kvinner som drar hverandre ned, eller menn som setter uoppnåelige idealer. Vi kan ikke la dette dra oss ned. Selv om disse hat kommentarene får oss til å tvile, så må vi alltid huske vi er perfekte som vi er.

Gjerne følg meg på Instagram og TikTok: @ linnsaetre

Om du er eller kjenner noen som er interessert i et samarbeid ta kontakt på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Noen sa til meg “Du ser ikke engang norsk ut.” etter hen fant ut jeg skulle delta i Miss Norway 2026. Men hvordan ser egentlig en nordmann ut? Hva gjør en person norsk?

Det å være norsk handler ikke om utseende. Det handler om tilhørighet, verdier og hverdagen man lever i. Det handler også om språket man snakker, kulturen man vokser opp i og ikke minst samfunnet man er en del av. Norge i dag er mangfoldig. Det er nettopp dette mangfoldet som gjør landet vårt sterkere og rikere. Å være norsk er ikke lenger kun en spesifikk hudfarge eller et bestemt bilde.

Jeg har en filippinsk mor og en norsk far. For meg er dette helt naturlig, men det sier også mye om verden vi lever i i dag. Kultur og etnisitet er ikke lenger entydig. Jeg er ikke enten norsk eller filippinsk, jeg er begge. Mange av oss vokser opp med flere språk og tradisjoner. Det gjør oss ikke mindre tilhørende, men rikere. Det er fullt mulig å føle tilknytning til mer enn ett land og mer enn én kultur. Jeg føler tilknytning til Filippinene, men det betyr ikke at jeg utelukker min norske identitet.

Jeg deltar i Miss Norway for å kunne representere mangfold. Representasjon betyr mye for mange unge i samfunnet i dag. Å vise at norske kvinner kommer i mange utseender, farger og historier er viktig. Spesielt for de barna som vokser opp og lurer på om de er «norske nok». Jeg følte meg aldri norsk nok under oppveksten min, og jeg vil ikke at barn i dag skal føle på det samme.

Jeg trenger ikke å velge mellom to land, fordi jeg hører til begge. Så nei, jeg ser kanskje ikke ut slik noen forventer. Men jeg ER norsk. Og jeg er norsk like mye som alle andre.

Takk for du leste<3

Gjerne følg meg på sosiale medier <3

Instagram og TikTok @ linnsaetre

Om du er eller kjenner noen som kan være interessert i samarbeid ta kontakt på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.