Foto: Privat

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg! 

I en hverdag som ofte går litt for fort, har jeg funnet en av mine tryggeste pauser i noe så enkelt som å åpne en bok. Det å gi hodet et lite pusterom, slippe stresset for en stund og forsvinne inn i en annen verden, har alltid vært en av mine favorittmåter å lande på. Jeg har elsket både lesing og skriving siden jeg var liten, og det er en glede jeg har tatt med meg inn i voksenlivet.

Akkurat nå leser jeg en blanding av selvutviklingsbøker og fiksjon. Det gir en perfekt balanse mellom å drømme seg bort og samtidig lære mer om seg selv og verden. Jeg er spesielt fascinert av hvordan hverdagsvanene våre former oss over tid – hvordan små valg, dag etter dag, bygger hvem vi blir. Og jo mer jeg lærer om hvordan hjernen fungerer, jo mer overbevist blir jeg om at kunnskap og forståelse gjør oss til bedre versjoner av oss selv.

Men midt i all denne læringen trenger vi også rom for fantasi. Fiksjon lar oss reise steder vi aldri har vært, møte mennesker vi aldri ville møtt, og kjenne på følelser som kanskje ikke får plass i hverdagen. Det er noe magisk med det.

Så dette er din offisielle invitasjon til å hente deg noe godt å spise eller drikke, finne godstolen eller sofakroken – og lese! 

For selv om den digitale verden gir oss mye, og jeg setter pris på det, så er det noe helt eget ved å holde en fysisk bok i hendene. Å kjenne papiret, høre sidene skifte, og få en pause fra skjermens konstante lys. Det føles som å plante føttene litt mer i bakken.

Og kanskje, midt mellom linjene, finner du akkurat den lille pausen du trengte.

Har du en favoritt bok?

Vi snakkes i neste innlegg! 

Stoooor klem

Isabelle ✨

Foto: Privat

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg! 

I dag har jeg hatt min første dag som frivillig på leksehjelp! 

Men hvordan kom jeg meg hit?

jo, etter noen møter, godkjent politiattest og litt venting, var det plutselig min tur. To–tre uker hadde gått siden første møte, men likevel føltes det som om alt skjedde på et øyeblikk. Jeg skal være ærlig: jeg var nervøs. Det er noe eget med å skulle møte en hel gjeng barn og være den trygge voksne i rommet – selv når man gjør det frivillig. 

Foto: Privat

Da jeg kom inn døra, ble jeg tatt imot med en varme som roet nervene med én gang. Og som om ikke det var nok, møtte jeg lærere jeg selv hadde hatt på barneskolen! Det var nesten surrealistisk. Tenk at de husket meg, etter alle disse årene og alle de hundrevis av elevene de har møtt siden. Det gjorde meg både rørt og litt stolt.

Å være tilbake på skolen jeg selv gikk på, var mer nostalgisk enn jeg hadde sett for meg. Jeg tok meg selv i å lure på hva lille meg – hun som løp rundt i skolegården med sekk som var større enn henne selv – ville tenkt hvis hun møtte meg nå, som frivillig leksehjelp og deltaker i Miss Norway. Kanskje hun hadde blitt litt imponert. Kanskje hun hadde ledd av at jeg nå er “voksen”. Barna gjorde i hvert fall det – de syntes 21 år var eldgammelt. Jeg måtte le, for jeg tenkte nok akkurat det samme da jeg var på deres alder.

Når man skal jobbe med barn, er det viktig at alt er på plass – og at lærerne føler at du passer inn. Man må klare å være voksen, trygg og noen ganger litt streng, samtidig som man er en venn. Og plutselig sto jeg der, foran et klasserom fullt av barn, sammen med tre lærere. Men til min store lettelse tok barna meg imot med åpne armer. De ville lære navnet mitt, de stilte spørsmål, og de turte å be om hjelp når de sto fast. Å få tillit så raskt varmet mer enn jeg hadde forventet.

En av grunnene til at jeg var så bestemt på å være leksehjelp akkurat her, var ønsket om å være en trygg voksen for barn. Leksehjelp skjer etter skoletid, og det er frivillig. Noen blir igjen for fellesskapet eller for å få hjelp, men det kan også sitte barn der som gruer seg til å gå hjem. Den tanken er vond, men for noen er dette deres realitet. Og nettopp derfor er det så viktig å være en trygg person de kan henvende seg til – en som ser dem, lytter og er der.

For vold i nære relasjoner er ofte usynlig utenfra. Det å kunne være en trygg voksen i bare én time etter skoletid kan faktisk endre hele uka til et barn som har det vanskelig. Det er en tanke som både motiverer og forplikter. 

Fremover skal jeg være leksehjelp hver mandag, og jeg gleder meg allerede. Som 21-åring har jeg ikke mye erfaring med barn, annet enn familie og noen frivillige settinger. Derfor føles det ekstra fint å få komme så tett på, lære av dem og hjelpe dem. Det er givende på en måte som er vanskelig å beskrive!

Og midt oppi alt dette nærmer det seg også innlevering av bilder til semifinaleuttaket i Miss Norway! Jeg er takknemlig, gira – og ja, litt nervøs. For selv om jeg allerede har fått oppleve så mye, så er dette bare begynnelsen.

Så her er det jammen meg bare å følge med videre, fordi vi skal gjøre så mye mer gøy sammen! 

Gikk du på leksehjelp på barneskolen?

Foto: Privat

Vi snakkes i neste innlegg! 

Stoooor klem

Isabelle ✨

Fotograf: Bjørn Sagen 

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg!

I dag er det faktisk verdensdagen for sosial rettferdighet! 

Dette en dag som virkelig fortjener oppmerksomhet. Dette er en dag som minner oss på at sosial rettferdighet og likestilling ikke bare er fine ord, men grunnleggende verdier som bør ligge til grunn i alle samfunn.

Men hva betyr egentlig sosial rettferdighet?
Det er et stort begrep, men kjernen er ganske enkel: at alle mennesker skal ha like muligheter, like rettigheter og bli behandlet med verdighet, uavhengig av hvem de er eller hvor de kommer fra. Det handler om at ingen skal falle utenfor, og at alle skal få muligheten til å leve et trygt og verdig liv.

I denne sammenhengen trekkes også flere av FNs bærekraftsmål frem, blant annet mål 8 om anstendig arbeid, mål 10 om mindre ulikhet og mål 4 om god utdanning. Disse målene viser hvor bredt sosial rettferdighet favner, og hvor viktig det er at vi jobber for et samfunn der alle får muligheten til å delta og utvikle seg.

⭐ Et lite tillegg – hvorfor dette betyr litt ekstra for meg

For meg handler sosial rettferdighet også om trygghet i nære relasjoner. Det handler om alle sin rett til å vokse opp uten frykt, om retten til å bli trodd, og om viktigheten av å forstå egne grenser og egen verdi. Sosial rettferdighet starter ikke bare i store systemer og politiske beslutninger — den starter i hjemmene våre, i relasjonene våre og i hvordan vi møter hverandre i hverdagen.

Hva er dine planer for dagen?

Vi snakkes i neste innlegg! 

Stooor klem

Isabelle ⭐

Ønsker du å hjelpe og støtte meg videre på min reise mot Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta kontakt for en hyggelig prat! 

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.francesca
Tiktok: IsabelleDahle
Snapchat: Isabelle.dahle 
Facebook: Min reise mot Miss Norway 2026!  

Foto: Privat

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg!

Til tross for at det bare er tirsdag, er denne uken planlagt for fullt. Den er fylt opp med hest, photoshoots, jobb og planlegging — og dagene kommer til å gå i ett fra morgen til kveld. Noen uker er bare sånn, og akkurat nå, med semifinaluttaket rett rundt hjørnet, er det en del planlegging. Det er spennende, intenst og utrolig givende, men også litt overveldende innimellom.

Midt i alt dette er jeg så takknemlig for at jeg har stallen. Det er noe helt spesielt med å komme dit etter en lang dag — til den roen som bare finnes der.

Men i går kjente jeg at jeg måtte gjøre noe mer enn å bare løpe videre. Jeg måtte stoppe litt opp. Puste. Være til stede. Det høres så enkelt ut, men det er kanskje noe av det vanskeligste vi gjør i en hverdag som går så fort at vi nesten ikke rekker å merke at tiden går.

For sannheten er at mange av oss lever hektiske liv — ikke bare hektiske dager, men hektiske måneder og år. Plutselig er det en ny uke, en ny måned, et nytt kapittel. Og hvis vi ikke stopper opp innimellom, risikerer vi at tiden bare passerer uten at vi egentlig har vært til stede i den.

Derfor vil jeg minne både meg selv og dere på noe viktig:
Husk å puste.
Husk å ta et øyeblikk hvor du bare er.
Husk å kjenne etter hvor du er, og hva du trenger.

For hva er tiden verdt, hvis vi ikke klarer å nyte den mens den flyr forbi?

Vi snakkes i neste innlegg!

Stoooor klem

Isabelle ⭐

Fotograf: Bjørn Sagen

Hei!
Hvordan har du det?

Velkommen tilbake hit til meg!

I dag skal jeg snakke om noe som jeg har hatt lyst til å snakke om en stund, men jeg har ønsket å formidle det på en ren og ryddig måte, vise respekt og ha riktige opplysninger bak. Derfor har jeg tatt meg tiden til å undersøke, lære og educate meg på temaet.

Som deltaker i Miss Norway 2026 kjenner jeg på et ansvar for å bruke stemmen min. Det er ikke alltid enkelt å ta opp de mer alvorlige temaene, men nettopp derfor er det viktig. En leder tørr å stå i det som er vanskelig, og jeg ønsker å være en god leder!

I dag skal jeg snakke om noe som henger i tråd med min hjertesak. Jeg skal snakke om ICE og mennsklighet. Dette henger i tråd med min hjertesak, relasjonen mellom myndighetene og innbyggerne - og der den ene delen av relasjonen blir utsatt for skadeliggjøring. 

Debatten om immigrasjon i USA er kompleks, men én ting er tydelig: måten immigrasjonsmyndighetene håndhever regelverket på, påvirker ekte mennesker, ekte familier og hele lokalsamfunn. Mange organisasjoner, forskere og menneskerettighetsgrupper har i flere år uttrykt bekymring for hvordan enkelte praksiser fra Immigration and Customs Enforcement (ICE) kan føre til unødvendig frykt, traumer og splittelse.

Det finnes dokumenterte tilfeller der mennesker blir hentet hjemme, på arbeidsplassen eller i nærmiljøet sitt. Noen av dem har bodd i USA i flere tiår, har barn som er amerikanske statsborgere, eller har bygget hele livene sine der. Når familier rives fra hverandre, skaper det dype sår — både for dem som blir sendt ut, og for barna og partnerne som blir igjen.

For meg handler dette ikke om politikk, men om menneskelighet. Ingen mennesker er «ulovlige». Mennesker kan befinne seg i vanskelige juridiske situasjoner, men det gjør dem ikke mindre verdifulle eller mindre verdige trygghet og respekt. Mange peker også på at USA er et land med en historie preget av migrasjon, urfolk og kolonisering — og at dette perspektivet gjør det ekstra viktig å møte dagens migrasjonsutfordringer med omtanke og rettferdighet.

Samtidig er det viktig å skille mellom to ting:
– behovet for et system som håndterer innvandring på en trygg og forutsigbar måte
– og praksiser som skaper frykt, utrygghet og traumer

Det første er nødvendig for et fungerende samfunn. Det andre er et tegn på at noe i systemet ikke fungerer slik det burde.

Jeg mener at integrering og migrasjon kan håndteres på måter som både ivaretar lovverk og menneskeverd. Det finnes eksempler på land og lokalsamfunn som jobber med trygghet, dialog og støtte — ikke med frykt. Når mennesker får mulighet til å bidra, lære språk, jobbe og bli en del av fellesskapet, skaper det trygghet for alle.

Til syvende og sist handler dette om hvordan vi velger å se på hverandre. Om vi møter mennesker i sårbare situasjoner med mistenksomhet og makt, eller med forståelse og respekt. Jeg håper at fremtidens systemer — i USA og ellers i verden — bygger mer på det siste.

Ta vare på hverandre, og ikke minst - ikke vær redd for å bruke stemmen deres! Det er sånn vi skaper endring! 

Vi snakkes i neste innlegg! 

Stooor klem

Isabelle⭐

Fotograf; Hersh Lewzhay
Hår og Sminke: Khawla
Stylist: Masoumeh Re

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg! 

I dag, 14.februar, er det valentines day!❤️ 

Dette er dagen hvor kjærligheten får skinne litt ekstra! Enten du har en spesiell person i tankene, feirer med venner eller velger å gi deg selv litt ekstra omsorg. For denne dagen handler om så mye mer enn bare romantikk. For meg handler den om takknemlighet, kjærlighet og vennskap – alle de små og store relasjonene som gjør livet rikere.

Det er også en dag som feires ulikt over hele verden. I Japan gir kvinner sjokolade til menn, og menn gir tilbake en måned senere på det som kalles "White Day" . I Finland er dagen mer som en vennedag enn en romantisk feiring, og handler om å vise omtanke for menneskene man setter pris på. Jeg liker å tro at i Norge ligger vi et sted midt imellom – en dag for å vise takknemlighet, gi litt ekstra varme og sette pris på dem vi er glade i.

Jeg kaller den gjerne «alle hjerters dag». Hjertet symboliserer kjærlighet i alle former, og for meg er dette en dag for nettopp det: all den vakre kjærligheten som finnes rundt oss. Men det er også en dag for egenomsorg. For deg som kanskje ikke har noen å dele dagen med, eller som bare trenger litt ekstra ro – husk at du fortsatt har deg selv. Og du fortjener å bli satt pris på.

Så kjøp deg en ansiktsmaske, ta på tøflene, spis noe du liker og pust litt ut. Denne dagen er også for deg.

Men visste du dette?
Valentine’s Day stammer fra Sankt Valentin, en kristen prest som ifølge legenden viet unge par i hemmelighet da ekteskap var forbudt . Historien har utviklet seg gjennom århundrene, men essensen står igjen: kjærlighet finner alltid en vei.

Hva er dine planer for alle hjerters dag?

Vi snakkes i neste innlegg! 

Stoooor klem

Isabelle ⭐