Jeg har lest så mange kommentarer som ser ned på oss kvinner som deltar i Miss Norway konkurransen. En person skrev “Og ikke én er 3/10 en gang om det er lov å si”. Jeg syns det nesten var sjokkerende å lese en score. Har det virkelig synket så lavt at brukere av TikTok har startet å rangere oss kvinner? Jeg velger å stå sterk og ikke ta meg nært av dette. Jeg håper også de andre deltakerne ikke blir såret av mobbingen og hetsen vi mottar på sosiale medier. Jeg velger å skrive dette blogginnlegget for å uttrykke irritasjonen jeg føler på.

Hvorfor skal vi tillate nedverdigende kritikk av kvinner på denne måten?

Eksempler på kommentarer jeg har lest på TikTok:

- “Man må være pen for å være med bruh” “Ser ikke ut som det etter å ha sett noen av de deltakerne”

- “Kan noen fine bare pls melde seg på omg”

- “Ja hvorfor er det så mange rare som har blitt tatt med???”

Det er en misforståelse at Miss Norway er en konkurranse som fokuserer på skjønnhet. Det er først og fremst en missekonkurranse. Jeg får et inntrykk at disse som velger å skrive disse kommentarene, ønsker at deltakerne skal være urealistisk vakker og perfekt. Jeg mener at kvinnen som skal representere Norge i Miss Universe skal reflektere faktiske kvinner og ikke en photoshoppet kvinne man ser på nett. Skjønnhet er subjektivt og selvsikkerhet er viktig. Alle kvinner er vakre; kvinner uten sminke, kvinner med plastikk kirurgi, kvinner med ansiktshår, overvektige kvinner, undervektige kvinner, kvinner som er høye og kvinner som er korte. Skjønnhet finnes på så mange forskjellige måter og det viktigste er å anerkjenne at alle kvinner er vakre på sin egen måte. Miss Norway handler ikke om å passe inn i én standard, men om å fremheve den unike skjønnheten hver enkelt har.

Uansett hva, så er kvinner aldri bra nok. Enten så er det andre kvinner som drar hverandre ned, eller menn som setter uoppnåelige idealer. Vi kan ikke la dette dra oss ned. Selv om disse hat kommentarene får oss til å tvile, så må vi alltid huske vi er perfekte som vi er.

Gjerne følg meg på Instagram og TikTok: @ linnsaetre

Om du er eller kjenner noen som er interessert i et samarbeid ta kontakt på Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Foto: Atena Mosawi

Hei fine!

Å utfordre meg selv har alltid vært både skummelt og spennende. Noen ganger kjenner jeg hjertet banke litt ekstra og tankene sier: «tørr jeg dette?»  Men akkurat i de øyeblikkene skjer det spennende. Jeg har oppdaget at det å gå utenfor komfortsonen er når jeg virkelig lærer hvem jeg er og hva jeg er i stand til.

Miss Norway har gitt meg så mange av de øyeblikkene. Enten det er å stå foran kamera, skrive blogg innlegg, eller prøve noe helt nytt jeg aldri har gjort før, følelsen av å mestre det, uansett resultat, er ubeskrivelig. Jeg elsker at det gir meg selvtillit, at det minner meg på at frykt ofte er det som står mellom meg og muligheten til å vokse.

Det jeg elsker aller mest med å utfordre meg selv, er følelsen etterpå. Den lille stoltheten som bobler opp når jeg ser tilbake og innser at jeg gjorde det. Den følelsen blir som energi som varer lenge, og den gir meg mot til å prøve enda mer, gå enda litt lenger og tørre enda mer.

Jeg har også lært at utfordringer ikke handler om å være perfekt, men å være ekte og villig til å prøve. Hver gang jeg gjør noe nytt, lærer jeg mer om meg selv og finner glede i reisen. Det jeg elsker er at det å utfordre seg selv ikke bare handler om å nå et mål, men om å oppdage hvor mye man kan vokse.

Så uansett hvor skummelt det føles, har jeg lært å si ja til utfordringene. Fordi de øyeblikkene som gjør meg usikker og nervøs er de som gjør meg sterkere, tryggere og det er den følelsen jeg alltid vil ha med meg videre.

Jeg gleder meg til veien videre hvor jeg både kan oppleve mer og utfordre meg mer. 

Klem

Jeg har hatt mitt aller første møte med pressen, og det er helt ærlig en opplevelse jeg kommer til å huske lenge. Jeg var veldig nervøs på forhånd – sånn ordentlig nervøs. Intervjuet var med Nordstrand Blad, og jeg hadde sett for meg et ganske formelt og kanskje litt skummelt intervju. Men der tok jeg heldigvis helt feil.

Stemningen var utrolig hyggelig og avslappet, mye mer enn det jeg hadde forestilt meg. Vi snakket om barndommen min, skole, hjertesaken min, og han fikk også møte Ludvig, hunden min. Midt i alt dette skjedde det noe som jeg nå bare må le litt av. Fordi vi nettopp hadde snakket om mamma, klarte jeg å si at hunden min het Weronica – altså navnet hennes ⯑ Dette kom også med i artikkelen, og det ble en liten misforståelse rundt navnet.

Men vet dere hva? Feilen var helt og holdent på min side, og det går helt fint. Alle gjør feil, spesielt når man er nervøs, og det viktigste er å kunne le av det og gå videre. For meg ble det bare et morsomt øyeblikk som gjorde hele opplevelsen enda mer menneskelig og ekte.

Denne opplevelsen har lært meg hvor viktig det er å tørre å gå utenfor komfortsonen, selv når det føles skummelt. Hadde jeg latt nervene stoppe meg, hadde jeg aldri fått denne erfaringen. Se hvor det fikk meg. Den eneste personen som virkelig kan begrense drømmene dine, er deg selv.

Nå er jeg også utrolig spent på neste oppgave i Miss Norway. Jeg kjenner på både nerver og glede, men mest av alt motivasjon. Dette ga meg bare enda mer lyst til å fortsette å utfordre meg selv og gripe de mulighetene som kommer ✨

Sjekk ut mine sosiale medier:

TikTok og Instagram: Ada.sophie_

Masse kjærlighet fra Ada <3 ⯑

Heiaa♥

I dag er det Verdens kreftdag.

I dag fikk jeg muligheten til å være på Vardesenteret. Det er et samarbeid mellom Kreftforeningen og Nordlandssykehuset. Jeg meldte meg frivillig nettopp fordi jeg som student har tid til pasientene. Samtidig kjenner jeg allerede på at jo nærmere ferdig utdannet jeg kommer, desto sterkere blir presset på tid. Det gjør noe med meg, for jeg vet at jeg ikke alltid vil ha like mye rom til å sitte ned, lytte og bare være til stede med pasienten.

Derfor valgte jeg dette som en mulighet til å gi tiden min tilbake til andre. 

Jeg setter enormt stor pris på hvordan alle de frivillige tok imot meg, ivaretok meg og forklarte rollen min. Jeg er også utrolig takknemlig for å ha fått være der, for samtalene, for stillheten, og for å få lytte til mennesker som enten ønsket noen å snakke med, eller som rett og slett ikke ville være alene.

Noen ganger må man tørre å ta det første, litt ukomfortable steget, for at andre skal kunne føle seg sett og hørt. Det ble delt mange historier. Noen samtaler var tunge, men det var også rom for smil og latter. Og det må vi ikke glemme, for det er nettopp dette som er kjernen til den gode samtalen.

Min rolle som frivillig på Vardesenteret i dag var å være til stede. Og det er kanskje noe av det viktigste man kan gjøre. Å anerkjenne andre, selv om jeg ikke kan relatere meg direkte til deres behandling, deres smerte eller deres følelser. Bare det å være der, betyr enormt mye.

Jeg ser for meg at jeg i tiden fremover vil fortsette å engasjere meg i dette. For meg handler det også om å fylle det som mangler inni meg. Følelsen av å ikke alltid ha nok tid til pasientene. På Vardesenteret er jeg ikke sykepleierstudent. Jeg gir ikke råd. Og nettopp derfor tror jeg mange åpne seg mer. Når man er helsepersonell, kan pasienter holde følelsene tilbake fordi de ikke ønsker å være til belastning. Det er en tanke jeg ikke ønsker at pasienter, pårørende eller andre berørte skal sitte med, for vi er der nettopp for å hjelpe. Likevel vet vi at denne følelsen kan være vanskelig å legge bort.

På Vardesenteret finnes det derfor et fritt rom, et rom for det som ligger i hjertet. Et sted hvor mange opplever større frihet til å dele tanker og følelser, uten å være redd for å belaste noen. Her kan man snakke åpent, bli lyttet til og møtt med forståelse og respekt.

Fra mitt perspektiv går dette i mange retninger, fordi det som ble sagt i dag, er sant for mange. Da jeg var yngre, turte jeg ofte ikke å spørre familiemedlemmen om hvordan de hadde det når sykdom var involvert. Man er redd for å si noe feil, redd for å ta opp sykdommen, og resultatet blir ofte at man trekker seg unna. Kontakten blir borte. Og det kjente jeg meg veldig igjen i. For når man er nær, forventer man kanskje gjerne mer kontakt, men i stedet kan det motsatte skjer. Det kan føre til skuffelse og ensomhet.

Jeg håper at mange av dere som leser dette, blir inspirert til å engasjere dere i frivillig arbeid. Og er du i Bodø, meld deg gjerne som frivillig eller kom innom Vardesenteret. Å være til stede kan bety så mye mer enn du tror.

Jeg fikk se hvordan mennesker som kom inn, gradvis "smeltet isen" og ble varmere for hvert sekund, bare fordi noen turte å ta det ukomfortable første steget. For meg er det noe av det modigste man kan gjøre. Både for seg selv og for andre. Det åpner rom for deling, fellesskap og for å bære det tunge sammen.

Så igjen, jeg håper du som leser dette, blir med på å gjøre en forskjell. Det betyr mer enn du aner.

Tusen takk for at du tok deg tid til å lese.

Masse kjærlighet og stor klem ♥

Jeg håper vi sees på mine sosiale medier

Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas

(Fra Budstikka.no)

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg! 

Et nytt videointervju med meg er blitt publisert nå på Budstikka, og jeg er veldig glad for å kunne dele det med dere. Det er alltid litt spesielt å se seg selv utenfra, og jeg er fornøyd med resultatet — men som alltid når man filmer i flere timer og ender opp med et klipp på ett minutt, blir det litt begrenset hva man får formidlet. Likevel er jeg fornøyd med at reporterne fikk dekket mange ulike temaer, på den korte tiden!

Og ikke minst var det skikkelig gøy å se det ferdige resultatet og all den fine responsen jeg har fått allerede! Tusen takk!

Du kan se den her: Ble sjokkert over Miss Norway!

I intervjuet nevner jeg blant annet at modellbransjen kan være litt kynisk. Menneskene jeg har møtt er fantastiske, men det er ingen hemmelighet at bransjen noen ganger kan fokuserer mer på hvordan du ser ut på shoot enn hvordan du faktisk har det. Dette var spesielt tydelig før, og jeg kommer til å skrive et eget innlegg om dette snart — om hvorfor jeg ble modell, hva jeg har opplevd, og hvordan jeg har funnet min egen styrke i det. 

Samtidig syns jeg det var fint at intervjuet fikk frem noe som betyr mye for meg: at Miss Norway handler om så mye mer enn utseende. For meg er dette først og fremst en reise i selvutvikling. Du skal vokse, utfordre deg selv, bli tøffere, tryggere og den beste versjonen av deg selv — både på innsiden og utsiden. Det er en prosess som krever mot, refleksjon og vilje til å lære.

Jeg er utrolig takknemlig for alle mulighetene som har kommet allerede, og for at jeg får lov til å dele reisen min med dere. Det betyr mer enn dere tror. Og jeg lover: det kommer mye mer. Flere historier, flere refleksjoner, og flere ærlige innblikk i Miss Norway‑reisen.

Takk for at dere følger med — og for at dere heier. Det gjør denne reisen enda finere!

Håper du får en fin dag videre!
Vi snakkes i neste innlegg! 

Stooor klem

Isabelle

Ønsker du å hjelpe og støtte meg på min reise i Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat!

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.francesca
Tiktok: IsabelleDahle
Snapchat: Isabelle.dahle
Facebook: Min reise mot Miss Norway 2026! 

Hei stjerner! ⭐️

Jeg tenkte å dele en liten passion jeg har nemlig kaffe, og mer spesifikt kaffekunst.

Jeg har jobbet som barista i rundt fem år på ulike kafeer og hoteller. Jeg startet som ryddehjelp da jeg var 17 år, og da jeg fylte 18 fikk jeg muligheten til å bli barista. Jeg husker fortsatt hvor stort det føltes å få den “forfremmelsen”. Jeg følte meg veldig heldig.

Opplæringen jeg fikk var begrenset, så her måtte jeg virkelig ta initiativ selv. Jeg brukte mye tid på å se YouTube-videoer for å lære hvordan man steamer melk riktig, forskjellen på ulike kaffedrikker og hvordan man lager latte-art. I tillegg spurte jeg kollegaene mine om tips og lot meg inspirere av deres teknikker.

I dag har jeg en annen jobb i 100 % stilling, men jeg er fortsatt tilkallingsvikar på et hotell. Det gjør at jeg fortsatt får holde på med baristayrket ved siden av, noe jeg setter stor pris på.

Det beste med jobben er å se reaksjonen til kundene. Mange blir overrasket, glade og noen tar til og med opp telefonen for å ta bilde. Å kunne gi noen en liten glede i hverdagen betyr mye for meg. ❤️

For samarbeid ta kontakt! ⭐️

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram:Dina.sandnes

Tiktok: Dina.sandnes