Photo: Golldsmith

Tilbake i Bodø igjen! Det har vært mye fram og tilbake den siste tiden med reising, men i februar flytter jeg mest sannsynlig til Oslo for en liten periode. Har aldri bodd der før, men jeg har jo brukt ganske mye tid der mtp. møter og photoshoots - så jeg er helt sikker på at det blir veldig bra!

I tillegg har jeg en god del venner som bor der, og det er alltid viktig å ta vare på gode vennskap. Det er vanskelig å skulle være så mye borte fra de som betyr mest for deg, men det er liksom sånn det har vært siden jeg var 17 - så nå blir det bra å kunne bruke litt mer tid sammen. I tillegg er det jo litt mer som skjer der i forhold til her hjemme, og det er jo alltid et pluss det også!

Igår var en fantastisk dag, jeg var nemlig tilbake på utdeling igjen. Jeg har savnet det så mye. Jeg synes det er utrolig givende å være med å gi klær og mat til mennesker som trenger det, ikke bare fordi det er den rette tingen å gjøre, men jeg får så utrolig mye ut av det. Jeg synes det er så utrolig viktig å jobbe for at alle skal bli behandlet likt, og hjelperne hjelper meg mot det målet. 

For dem som ikke er kjent med hjelperne:
Hjelperne er en organisasjon som er ute en gang i uken for å gi ut klær og mat til mennesker som gjerne ikke har så mye. De gir ut klær og mat som har kommet i donasjoner fra både privatpersoner og bedrifter. De/vi knytter også relasjoner til menneskene og har en viss mulighet til å hjelpe dem dersom de trenger noe, eller dersom de bare vil snakke.

Jeg begynte kvelden på lageret og sorterte klær, og ligge frem det vi skulle ha med oss for kvelden både av varme klær og vanntette klær, noe som brått er nødvendig i været som er i Bergen. Når maten var ferdig, og klærene var pakket dro vi ut for å dele ut klær, mat og hygiene produkter. Det var mange folk å innom igår, både kjente og nye. Jeg fikk satt av en god prat med fler av dem og det var så mye takknemlighet og kjærlighet. 

Jeg synes det er helt utrolig...
De er så takknemlig, fordi de har ikke så mye, så igår da jeg ga ut noen gamle tynne hansker til en dame så kastet hun seg rundt halsen på meg, og plantet ett kyss på kinnet mitt fordi hun ble så glad. Jeg synes ærlig de har så mye å lære oss om takknemlighet, de skjuler ikke takknemligheten sin helt uavhengig av hva de får, alt bare gjør dem skikkelig lykkelig. Det som er så fint er at vi gir ut ting som andre ikke lenger hadde bruk for, og dette er noe som de får så stor nytte av. Jeg synes det er så fint å jobbe med en sak som gir meg så mye tilbake i form av takknemlighet og lærdom, for det er ikke til å legge skjul på at jeg lærer mye både om mennesker og forskjellige ting når jeg jobber med en så sosial sak. Jeg er kjempe takknemlig for at jeg får muligheten til å jobbe med denne saken, og ikke minst at jeg får lov til å videreformidle denne fantastiske saken til dere. 

Hjelperne leter forresten etter noen som kan sponse dem med småbeger som vi kan fordele forskjellige hygiene produkter som shampoo og slikt oppi, dersom du vet om noe eller kan sponse med dette selv gjerne kontakt meg på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Naturlig makeup look - annerledes hår!

Jeg elsker at det er så enkelt å gjøre så mye forskjellig med håret mitt. Jeg hukser jeg alltid brukte å tenke at det var så kjedelig og flatt. Det har endret seg nå, mest sannsynlig fordi jeg tar bedre vare på håret mitt. Mitt beste tips - ikke vask det så ofte! Vasker du det ca hver dag sliter det veldig mye på håret ditt. I begynnelsen vil du mest sannsynlig merke at håret ditt ser mer greasy ut, men det er bare fordi du har gjort det til en vane å vaske det så ofte. 

Ikke slutt å vask det selvfølgelig, men kutt ned! Etterhvert vil du merke at det ser mye friskere ut. 

Jeg er vel egentlig ganske kreativ og endrer håret mitt ganske ofte - krøller det, sletter det... Og til tross for det holder det seg mye bedre enn det har gjort tidligere! 

Give a girl the right shoes, 
and she can conquer the world.

– Marilyn Monroe

Snart er dagen her, der alle vi deltagere skal møte hverandre; det blir utrolig spennende! Gleder meg masse til å møte alle de andre. Men vi skal jo ikke møtes bare for å henge. Vi skal jo på catwalk kurs. Der vi skal gå i høye hæler i flere timer!

Jeg går ikke så ofte i hæler; det er evt. til spesielle anledninger som når jeg skal i bursdag, bryllup, på teater eller lignende. Og selvfølgelig når jeg skal på photoshoots. Uten om det er jeg mer glad i sneakers. Har sneakers i mange forskjellige farger, slik at de passer til de forskjellige outfitsene mine, hihi.

Meg i sneakers VS meg etter å ha gått i hæler i flere timer

Til catwalk-kurset kan vi jo ikke ha hvilke som helst hæler, vi skal ha 12 centimeters høye hæler! Jeg målte de jeg hadde hjemme og de jeg hadde var alt mellom 9-11,5 cm! Så jeg måtte ut og jakte på hæler, for det er ikke lett å finne noen som er så høye.. Men jeg var heldigvis ikke alene – jeg dro sammen med Susanne som også er deltager i år. Vi ble kjent under introduksjonskurset i høst og har hatt kontakt siden da. Vi har støttet hverandre de siste månedene så det var utrolig hyggelig å endelig kunne møtes!

Her er Susanne og jeg med våre splitter nye 15 CENTIMETERS HØYE HÆLER!!!!

Give a girl the right shoes, and she can conquer the world.

– Marilyn Monroe

Har du lyst til å bli min samarbeidspartner. Eller kjenner du noen som er interessert?
Ta gjerne kontakt med meg på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Du kan også kontakte meg på sosiale medier:
Instagram: Nadiahelena95
Facebook: Official Nadia Helena

Kisses, Nadia Helena!

Noen av dere leste kanskje denne posten min, det første på denne bloggen - av god grunn. Selektiv Mutisme rammer omkring ca. 1 av 1000 barn. Det rammet meg. Sannheten er at det ikke finnes nok kunnskap om denne angstlidelsen. Det finnes ikke nok hjelp for barn som sliter og det finnes ikke nok hjelp og støtte for foreldre. Mamma og jeg var et team og klarte det sammen - med hennes hjelp og min stahet kom jeg meg ut av det. Noen ganger behøver man mer hjelp, og det skal være tilgjengelig. Det skal være mulig å få profesjonell hjelp og forståelse - lidelsen er svært seriøs og kan ødelegge et helt liv.

Men hvor er hjelpen? Hvorfor er det så mange leger, profesjonelle i mental helse - og ingen vet mer om det? Hvorfor har ikke lærere (i alle årstrinn) fått kunnskap om en så seriøs angstlidelse, når det gang på gang er noen rett foran dem, i klassen deres, som sliter så mye? 

Etter tidligere bloggposter og delinger på Facebook grupper har det vært flere personer som har kontaktet meg. Mange flere enn det jeg hadde trodd. Jeg håper selvfølgelig at min historie kan være en inspirasjon og at flere kan se at det er mulig å komme seg ut av noe som tar så mye kontroll over et helt liv. Jeg har hørt fra barn, foreldre, tenåringer og voksne - det spiller ingen rolle hvilken alder, det er flere som sliter. 

Jeg er motivert til å jobbe enda hardere slik at flere mennesker kan ta til seg kunnskap om denne angstlidelsen. Jeg vil at lærere skal forstå at det verste de kan gjøre er å tvinge noen med SM til å prate i klassen eller å straffe noen fordi de ikke prater. Dette har skjedd og foregår fortsatt hver eneste dag i hele verden. Dette er ikke noe man kan sammenligne med å være sjenert - med SM klarer man rett og slett ikke få ut et eneste ord, kroppen lar deg ikke fordi du tror du er utrygg. Traumer i barndommen kan være en stor grunn til at barn får denne lidelsen, og når barn fortsetter å bli straffet år etter år "fordi de ikke vil snakke" ender det opp med et liv i stillhet, ensomhet og angst - selv i voksen og gammel alder. Det skal ikke være sånn. 

Jeg jobber daglig med dette - og prater daglig med mennesker som sliter i hele verden. Jeg håper og tror at jeg har vært en hjelp på veien, en motivasjon, men mest av alt en støtte. 

Det finnes så mye kunnskap om forskjellige angstlidelser og mental helse, men her er det noe som trengs å forbedres - og det gjelder for hele verden! 

Selvironi er en viktig del av hverdagen, og jeg har derfor valgt å vise dere den harde sannheten bak en fotoshoot. For to dager siden var jeg å tok bilder til konkurransen. Hele folket måtte settes i jobb fordi vi hadde nemlig ingen bildevegg. Dette resulterte i at vi måtte ta til drastiske tiltak å begynne å demontere huset for å få tak i en gardin som vi kunne bruke som bakgrunn på disse flatterende bildene som skulle publiseres på nettet. Da vi satt opp gardinen var den selvfølgelig for kort, så alle mann måtte i arbeid for å få denne gardinen lengst mulig ned mot gulvet uten at det ble for mye. Bildene resulterte selvfølgelig i en god latter, det er uten tvil fantastisk å se råmaterialet i forhold til det ferdige resultatet.

Tusen takk til mitt fantastiske bildeteam. Spesielt tusen takk til Iselin Jamne og Raymond Michelsen for de ferdige resultatene.