Jeg velger å starte med å blogge litt om meg selv og hva jeg bærer. Jeg er en ung kvinne som er født og oppvokst i Oslo. Jeg har min bachelorgrad fra Høyskolen i Oslo som førskolelærer. Jeg bærer hijab og har brukt det lenge.
Så litt mer om min kulturelle bakgrunn, så kommer mine foreldre opprinnelig fra Irak. Når man er barn oppfatter man ting enkelt ved at de ser hva de eldre gjør og spesielt de man omgås med mest. Min mor bærer hijab til daglig jeg elsket å se på hvordan hun festet og snurret hijaben rundt hodet på en spesiell måte. Dette vekket min interesse og valgte å ha den på først i syv års alderen. For å sammenligne, så følte jeg meg som lille røde hette, hvor jeg hadde sjalet rundt meg. Jeg visste ikke helt hvordan man skulle sette det opp eller hva som var teknikken. Det hendte også at jeg dro til butikken en liten tur og glemte helt å sette på meg sjalet. Da var det fort å tenke ”jaja, jeg setter det på meg neste gang”. Jeg visste ikke helt eller hadde kunnskapen om hvordan dette plagget skulle behandles og hvordan det skulle anvendes.
Etter hvert som årene gikk, forstod jeg stadig mer hva den faktisk innebar og hvordan man skulle anvende hijaben. Jeg forstod med tiden hva det faktisk gikk ut på og lærte mer om hvorfor jeg bærer dette. Mine foreldre var glade da de så min interesse for dette religiøse plagget, og særlig da de så interessen min i så ung alder. Mine foreldre kommer fra en annen kultur og har muligens et annet syn på ulike ting, men de var alltid tydelige på at jeg skulle velge å gå med dette av egen vilje. Med andre ord var dette ett fritt valg og de ville at jeg skulle selv ta den beslutningen om å bruke hijab og at dette var av eget ønske. Til tross for at de har en annen kulturell oppfatning, så var det viktig at jeg selv måtte ville dette.
Derfor ønsker jeg å ta opp dette i denne bloggen, og fortelle om min reise og ikke minst hvor stolt og hvor mye hijaben betyr for meg. Hijab har også vært ett hett tema i media og det florerer av ulike meninger om dette religiøse plagget. Det er også muligens mange der ute som er skeptiske til dette plagget og mange som kanskje er redd for hijaben også. Dette kan kanskje ha noe med at det skjer så mye i samfunnet for tiden, og at skepsisen og lite kunnskap gjør at mange har sine meninger om dette plagget. Men samtidig er Norge og det samfunnet her, så fantastisk og ikke minst åpen for at jeg kan bruke dette fritt. At det finnes religionsfrihet og at jeg kan bære dette plagget stolt. Vi lever i en mer globalisert verden, og et samfunn der ulike kulturer og tradisjoner er mer blandet i dag og setter sine preg. Det går for eksempel fint i dag å bære hijab og samtidig kunne utføre en fantastisk jobb i samfunnet, å være en viktig ressurs. Man kan bære hijab og gjøre alle mulige ting som alle andre. Slike tendenser ser man i det norske samfunnet der man ser hijab i alle mulige settinger, alt fra drosjesjåfører, bussjåfører, politikere, jurister, leger osv. Ja, listen er lang, noe som viser utviklingen og hvor fantastisk ulike særpreg hylles.
For meg handler hijaben om noe mer enn bare ett plagg. Det handler om noe som er større enn meg. Det handler om spiritualitet, men også disiplin. Det handler om å streve etter å bli et bedre menneske. Hijaben for meg er en påminnelse om å bruke hver eneste dag til å handle godt og utvikle meg til å bli en bedre versjon av meg selv. Den gir meg selvsikkerhet og viljestyrke. Jeg føler at jeg har lyktes i hverdagslivet takket være hijaben. At den har gitt meg så mye styrke. Min hijab har aldri stoppet meg fra å gjøre det jeg ønsker å gjøre. Det har aldri stoppet drømmene mine eller vært en hindring for meg, snarere så har hijaben gitt meg styrke til å gjøre alt jeg ønsker og vil. Den har hele tiden gitt meg motivasjon. Jeg bruker hijaben av fri vilje, jeg bærer den stolt og den gir meg hele tiden styrke til å jobbe hardt hele tiden og til å aldri gi opp. Den har gitt meg all frihet til å gjøre hva enn jeg vil. Den er min styrke.
