Da er jeg tilbake i Norge, etter å ha vært med på en fantastisk reise i Vietnam. Her har jeg deltatt i tre forskjellige veldedeighetsoppdrag, møtt Miss Universe Vietnam 2017 og besøkt en ny del av familien. Før jeg starter med å fortelle om det, må jeg si at jeg er helt målløs. Etter å fått oppleve noe som dette, så har det virkelig endret synet på livet. Jeg må få sagt at vi i Norge er utrolig heldige. Under dette oppholdet har jeg både, vært lei meg (på bra og dårlig måte), glad og sjokkert. Denne turen kommer til å fordeles på to blogginnlegg. Ett innlegg som viser veldedeighetsformålene (i Ho Chi Minh), og ett som vil vise det personlige i de andre opplevelsene med familien (i Ho Chi Minh & Nah Trang). Jeg starter med det som satte mest inntrykk - veldedeighetsutfluktene:     

120 fattige samlet på ett sted

Taxien hentet oss 09.00 for å kjøre oss en time  til Kathy's (min kjolesponsor) gamle hus, der foreldrene hennes fortsatt bor. Når jeg kom inn i huset å fikk sett hvor mye penger og hvor hardt arbeid hun har lagt i dette formålet sjokkerte meg! Det at Kathy har bodd her tidligere, viser også hvor sterk og selvstendig hun er. 

Helt ærlig så trodde jeg at vi skulle dele ut penger til fattige barn. Men det var så mye mer vi skulle gjøre. Penger hjelper ikke på disse oppdragene. Hun hadde handlet inn massevis av mat, bleier og drikke som var fordelt i poser, i tillegg til at resterende av pengene blir fordelt og donert bort til hvert besøk.

Videre kjørte vi enda en time, til vi havnet i en bakgate. Her bor det tilsammen 120 eldre under ett tak. Vi møter først to buddhister som blant annet  har tatt til seg en unge som nylig ble kastet på gaten (som vil si at den var foreldreløs). Selv har dem knapt brød og vann. Disse prøver hver dag og få tak i mat (ris eller grønnsaker) til disse eldre. Rommene de bor på består av alt i fra 20-45 senger. Jeg vet ikke om jeg kan kalle det senger (vurder selv ut i fra videoen som er lagt til under). Vi delte ut poser med kaker og melk. Det er helt utrolig hvor takknemlig og glade de ble. 

Ungene sover på gulvet og er innestengt i ett rom

Dagen etter, kjørte vi ca 2 timer en vei. Vi tok båt for å krysse en sjø, slik at vi kunne kjøre videre for å møte foreldreløse og fattige barn som bor på et «barnehjem». Det første jeg ser når jeg kommer inn er to-tre barn som ligger og sover rett på gulvet, uten pute. De har ikke senger så de må sove på det harde gulvet som er laget av fliser. Inne her bodde det tilsammen 100 barn. Alt i fra ca 1 år til 13 år. De som var 13år tok ansvar og vare på de andre. Alle gikk kledd i «uniformer», de som var buddhister brukte en annen farge på «uniformen».

Når vi skulle bære og dele ut mat, kaker og godis, eksploderte barna av glede. De løp ut for å hjelpe oss og var super glade. Før de fikk lov og få det vi hadde med, måtte de sitte på rekke og vente pent, som dem har blitt oppdratt til.

Senere ønsket vi å hilse på de minste ungene som viste seg ble stengt inne på et rom fordi det var sykdom. Om det var kontaktsmitte eller i luften var ubevist. De viste heller ikke hvilken unge som berte på sykdommen, så alle måtte holdes innesperret. Her sov også alle ungene rett på gulvet og rutinene før matservering var å samles og synge eller utføre pliktene som den 13år gamle jenta bestemte. (se videoen under). Vi fikk lov til å se på ungene i døråpningen. I det den døren åpnet seg ble du slått i ansiktet med en innesperret tett luft som aldeles ikke kan være bra for ungene og være i.

Snapchat filter var veldig morsomt og nytt

De kunne ikke gå, spise eller prate

Etter to dager på rad, hadde jeg igjen et siste oppdrag. Ca 1 time og 30 min unna byen besøkte vi et lite hus med barn og noen voksne personer som jobber der. Disse ungene har blitt rammet av en dødelig gass, som skader funksjonen i hjernen som gjør at dem har nedsatt prestasjonsevne. Nede i den første etasjen var det et rom med ca 10 barn. Noen var bundet fast i sengene, fordi om de hadde reist seg opp så hadde de falt og skadet seg. For meg var det helt forferdelig og se og vite at disse ikke kan bevege seg som ønskelig. Å se de inn i øynene og tenke på at du skulle så gjerne ha hjulpet dem, sårer meg. Dette kunne vært hvem som helst. Jeg matet flere med kaker fra mine egne hender, fordi dem ikke selv har forståelse hvordan dem spiser. De spise som at de aldri hadde spist mat eller noe lignende før. 

Videre flytter vi oss opp i andre etasje. Før jeg rekker og komme opp trappen ser jeg barn ligge på små senger på gulvet. Det er veldig vanskelig og forklare, men disse ungene forandrer sin kroppsbygning etter hvor eldre de blir. Beinene i kroppen stivner og det blir umulig for dem å bevege seg. De kan se og høre deg, men dem har ikke forståelse eller evne til å respondere. Disse stakkarslige ungene ligger døgnet rundt. Det sterkeste inntrykket var når jeg fikk møte en guttunge som ikke kunne puste gjennom nesen eller munnen, og dermed hadde store vanskeligheter for å spise. Flere ganger i døgnet måtte han få hjelp til å puste ved å suge ut og opp slim  gjennom et rør for å åpne luftveiene.

Tanken på at dette kunne vært meg selv eller hvem som helst er forferdelig. Under dette besøket gråt jeg veldig, fordi det er helt uskyldige barn som fortjener å oppleve verden like mye som alle oss andre. Skulle så ønske at disse hadde nok midler slik at alle kunne fått medisiner, senger og mat. Jeg ser opp til disse personene som jobbet på dette stedet, for å ta vare på ungene. De har tidligere skrevet under på at de ikke tilhører noen familie, eller er bundet til noen (med andre ord, at de ikke eksisterer), fordi de skal gi all sin tid til disse ungene. Hvordan disse ungene har havnet her fra tidligere av, er fordi foreldrene etterlot dem, og aldri hentet dem igjen.

Etter disse tre veldedeighetsutfluktene har jeg virkelig endret perspektiv på livet. I Norge lever vi i egne bobler og jobber for å få utdanning, mens der nede er målene å skaffe mat og rent vann. Jeg kommer videre til å prioritere turer som dette. Det å se andre mennesker sette så stor pris på små ting som gjør dem glade, gleder meg også. I fremtiden ønsker jeg å bli en representant for mine utflukter rundt om i verden, slik at jeg kan være med på å gjøre en endring og løfte opp andres hverdag. Denne turen har satte spor og kommer til å passe på så jeg alltid har beina plantet på jorden.

Stor takk for en minnerik tur Kathy

Husk å bli med på reisen ved å følge meg på:

https://www.glomdalen.no/sok?query=kaja&tags=

SnapChat: MissN2017-kaja

Instagram: Missnorway2017_kaja

Det er åpent for å stemme på din favoritt deltager i miss universe 2017, gå inn og stem!

https://thegreatpageantcommunity.com/2017/10/14/vote-miss-universe-2017-win/

https://tkop.org/2017/10/15/vote-now-win-miss-universe-2017/

Tusen takk for alle dere som følger meg <3

Jeg tilbringer det meste av arbeidsdagen med å sitte foran pc-en og tegne. Bruker også energi og tid på å gjennomføre aktiviteter gjennom Miss Norway. Er ikke rart øynene blir hovne.

Da er det viktig å få klarnet sinnet slik at jeg føler meg litt piggere. Det er godt å komme seg ut i naturen å gå turer og få frisk luft.

For å opprettholde muskulatur, blodsirkulasjon, forebygge overvekt, belastningsskader og inaktivitet anbefales det å sette av 30 minutter fysisk aktivitet hver dag. Har du ikke tid, del de 30 minuttene opp i flere bolker, men ikke under 10 minutter hver. Barn trenger 60 minutter fysisk aktivitet, noe som er viktig for motorisk utvikling. Fysisk aktivitet utover denne tiden gir ytterligere helsegevinster. Intensiteten bør være både moderat og høy og aktiviteten variert.

"Fysisk aktivitet vil si all kroppslig bevegelse produsert av skjelettmuskulatur, som resulterer i en vesentlig økning av energiforbruket utover hvilenivå."

Et lite tips for alle turgåere: Venn dere til å bevege dere med løse og ledige ankler og knær. Det lønner seg å bære hodet høyt da det ser bedre ut, det øker motet og gir deg mer selvsikkerhet. Vi bør venne oss til å gå raskt med minst 100 skritt i minuttet og sparke fra med tærne for hvert steg.

Start nå! :) Frem helsen din og få overskudd.

En liten fotoshoot fra dagen. Ønsker dere en fin onsdag kveld! Nå er det bare 1 måned igjen til vi skal henge opp adventstjernen. :)

I fler år har jenter konkurrert om å være Norges peneste jente, men hva vil det egentlig si å være Miss Norway? Handler alt bare om det å være pen?
Da jeg meldte meg på Miss Norway hørte jeg masse fordommer. Ting som "hvorfor vil du være med på noe som legger så stort kroppspress på unge jenter?" Eller "handler det ikke bare om å være pen?" Dette er ting som folk plukker opp, rett og slett fordi det er for lite informasjon om hva en misse deltaker faktisk må gjennom for å bli "Miss Universe Norway".

La meg si dere en ting, det er en grunn til at vi i Miss Norway blir kalt utøvere på lik linje med en idrettsutøver, det er krevende å være med i en slik konkurranse. Det å bygge seg ett image helt fra bunn av, markedsføre seg selv, for å ikke snakke om at vi blir tett oppfulgt av både publikum og ledelsen gjennom alt vi gjør.




Det å være pen har så lite å si hvis du ikke er ett godt forbilde, med en ydmyk og fin innside. Vi jobber for at verden skal bli ett bedre sted. Vi jobber for å være gode forbilder som kan representere Norge på en sterk og sunn måte.

Hver dag bruker mange av oss timesvis på å planlegge og gjennomføre aktiviteter. Vi blogger, holder på med veldedighet, sponsormøter, møter opp i pressen, stiller på fotoshoots og så masse mer. Det krever planlegging, tålmodighet, og det krever sterk mental helse å være med til tider.

Nå tenker dere sikkert: "så hvorfor er du med?"
Veldig mange kommenterer at dette er utseende basert, og at i sånne konkurranser oppstår det ett enormt utseende press. Dette er ikke sant. Som deltaker selv har jeg ikke opplevd en gang, ikke en eneste gang, at noen har lagt press på hvordan vi ser ut eller hvem vi skal være. Vet dere hvorfor? Fordi alle er perfekt på sin egen måte, vi er rett og slett bra nok som vi er.



Jeg er deltaker i Miss Norway 2018 for å gjøre en forskjell. Jeg ønsker å være ett sunt forbilde, og stå frem med saker som er viktig for meg. Jeg ønsker å kunne påvirke mennesker rundt meg til å ta gode valg, og hjelpe andre som trenger det. Jeg ønsker å vise dere at hardt arbeid gir resultater. Det er mye arbeid å være en misse deltaker, men det er så gøy. Jeg lærer så mye hver eneste dag, og jeg får utfordret meg på måter jeg aldri har før. Hver dag får jeg sjansen til å kommunisere med jenter som tenker likt som meg. Jeg får inspirasjon i hverdagen, for å ikke snakke om all positiviteten jeg får fra dere som leser og støtter meg. Jeg vil også kommentere samholdet mellom deltakere, jeg kommuniserer godt med andre deltakere, og jeg er helt sikker på at vennskap kan bli en sterk faktor oppi det hele, og jeg gleder meg masse til å fortelle dere mer om dette. 

Jeg er utrolig glad jeg har fått muligheten til å være deltaker i Miss Norway 2018, og jeg er så spent på reisen min videre.

Ordet Halloween kommer av "All Hallow`s Eve", på norsk allehelgensaften. Dagen markeres 31. oktober og er dagen før allehelgensdag.

Allehelgensdag er en minnefest for alle helgener, martyrer, avdøde slektninger og venner. Den gresk-ortodokse kirke har feiret denne dagen siden 300-tallet. I den romersk-katolske kirke ble allehelgensdag henlagt til 1. november på 800-tallet. I dag blir den feiret 1. søndag i november av kirken.

For flere hundre år siden ble det satt ut mat slik at de avdøde kunne komme tilbake. Frukt og nøtter var det som ble gitt. Men her i den norske, moderne Halloween feiringen er det godteri som gjelder.

Selve Halloween feiringen ble tatt med av irske og britiske innvandrere til USA på midten av 1800-tallet. Halloween feires i slutten av oktober for å markere sommerens slutt. Det er også mange som tror at magi og naturkrefter er på sitt sterkeste nettopp denne aftenen. Dagen feires overalt i den vestlige verden. Barn kler seg ut og går fra dør til dør og bruker ordene "Trick or treat". Man forbinder Halloween med skumle ting som for eksempel hekser, skjelett, flaggermus, gjenferd og svarte katter. Det viktigste symbolet på Halloween er gresskaret med utskåret fjes og med lys inni. De kan bli brukt som lanterner for å lyse opp mørke kvelder.

Liker vi halloweenfeiringen? Mange mennesker går og er engstelige disse dagene. Det er jo ikke bare barn som kler seg ut.

Håper dere har hatt en rolig og fin kveld! Jeg har hatt hjelp av min farmor til å lage mitt eget halloween fjes. Dere kjenner kanskje igjen hvilket eventyr inspirasjonen kom fra:)

 Hei! I går var dagen fin sammen med en god venninne av meg. Vi var ute i solen i flere timer, gikk opp Akerselva og tilbake. Jeg elsker naturen, og jeg savner den. Og det er en sann befrielse og kunne benytte seg av den. 

Jeg skulle virkelig ønske at jeg hadde en hytte på fjellet ikke langt unna Oslos jag og mas. Det å kunne rømme unna byen for å puste litt, lage god mat og nyte fjelluften. På denne tiden av året bruker vi i Finnmark å være mye på hytta, der vi er samlet med familien og tar oss av reinsdyrene våre. Så det må være noe av det beste jeg vet. 

Alltid godt å komme seg ut en tur. Her koser jeg meg i parken :)

Hei kjære lesere !

I dag tenkte jeg å skrive litt om hvordan man kan lykkes med trening. Jeg er ikke noe ekspert på dette men dette er hvertfall noen trinn som hjelper for meg og dette ville jeg  dele med dere !

1. Sett mål

Det er viktig å sette mål for det man gjør så man har motivasjon til å gjennomføre det på. Man trenger heller ikke å sette høye krav på målene sine som man må oppnå, man kan alltids lage flere mål. to av mine mål for treningen min er å få bedre kondisjon og balanse. 

2. Finne en treningspartner

Når man har en treningspartner , blir treningen mye lettere og man kan motivere hverandre så man holder ut lengere. En treningspartner hjelper , pusher og er motivert for trening.

3. Planlegge treningen

Å lage en plan for hva man skal trene og når man skal trene er lurt. Da har man en plan man kan gjennomføre isteden for å komme på treningsstudioet helt uforberedt og gå rundt og ikke gjøre noen ting. Man sparer tid med å ha en treningsplan.

4. Vite hvor grensene dine går

Om man nettopp har startet med å trene så vet man hvor grensene går , man kan ikke pushe seg for hardt fordi det kan være skadelig for musklene og kroppen. Men etterhvert så blir kroppen vant med det å da kan man pushe seg litt og litt framover.

5. Hvile

En uthvilt kropp bygger muskler, kondisjon og immunforsvar. Det er derfor viktig å sove og få hvilt kroppen sin.

6. Drikke nok vann

Når man trener så mister man en del væske som man har i kroppen og det er viktig å fyll det opp med vann så man ikke blir dehydrert. 

Dette er hvertfall noen tipse jeg hadde. Men dette varierer jo fra person til person, alle er jo forskjellige. 

Q - Har du et tips til trening ? Gjerne kommenter det nede i kommentarfeltet.

Jeg er ute etter noen sponsorer, om du og din bedrift (firma) vil sponse meg er det bare å ta kontakt på epost for mer informasjon: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.eller sende meg en melding på FB Klikk her

- Sandra Afriyie Tito