Hei alle sammen!
I dag vil jeg prate litt om mitt største forbilde, som er min mor.
Jeg ville aldri vært der jeg er i dag, eller hvem jeg er i dag..uten henne.
Hun har stilt opp i tynt og tykt gjennom hele livet mitt.
Hun er den sterkeste og snilleste person i hele verden for meg.
I løpet av barndommen min og helt til nylig, har hun vært veldig syk.
Hun er transplantert, hun har fått nyre og bukspyttkjertel..men dessverre fikk hun utrolig mange komplikasjoner.
Etter 10 år og en kamp som er helt ubeskrivelig, kan man si at hun endelig er frisk.
Selvfølgelig har dette vært en stor påkjenning, også for min del.
Redselen for å miste henne har vært konstant, og jeg må innrømme at det er det fortsatt.
Men, hun har lært meg at man aldri må gi opp, aldri stoppe..uansett hvor hardt det kan være.
Jeg har sett henne drive ett firma, være en flott kone og den snilleste og mest omtenksomme mammaen noen kunne ønske seg.
Hun har aldri latt sykdommen ta over, uansett hvor mye hun har lidd.
Dette krever mot.
Hun har gjort meg sterk og moden, impulsiv men tankefull.
Hun har lært meg at man må ta hver dag som den kommer.
Noen ganger skulle jeg ønske at hun så seg selv gjennom mine øyne, hun er så utrolig!
Hun er sterk, snill og helt nydelig..hun innser ikke selv hvor mye hun har gjort og gjør.
Jeg har vært med på hennes kamp, jeg kan ikke forstå alt..men jeg forstår hvor viktig det er med organer.
Vi lever takket være våre organer, og uten de vitale kan man ikke leve.
Derfor skal jeg nå samarbeide med Stiftelsen Organdonasjon for å spre mer kunnskap om akkurat dette.
Dette er en hjertesak, og noe jeg gleder meg utrolig til.
Den 25. Januar skal jeg til Oslo for å planlegge hva som skjer videre med Stiftelsen Organdonasjon, som befinner seg i Frognerstranda 4.
-Til deg mamma, du er mitt største forbilde.
(Ps: Jeg har bodd 3 år i Trondheim også! Her har vi Ilsvika)
Som alltid håper jeg verden smiler til deg!
Klem
-Ida-Emilie
