Hver dag er ny dag her i Norge! Vi har oppturer og nedturer i løpet av døgnene, men vi har alltid noe å falle tilbake på. Vi lever rimelig trygge liv hvor vi har muligheten til å kunne bli hva som helst vi vil. Vi får gratis utdanning, gratis sykepleie, ulike former for økonomisk stønad og et av de beste bistands- og hjelpesystemene i verden.  
Det kan fort gjøre at vi glemmer at alt vi er født med her i livet kommer av ren tilfeldighet. Hvilket land vi er født i, hvilken familie vi får, hva slags miljø vi er oppvokst i og hva slags levestandard vi har å gå ut fra. Alt varierer og alt har en verdi. Vi finner nå til dags vår verdi gjennom hva det er vi har råd til og hva vi vil ha, men ikke nødvendigvis trenger. Hva sier det om de som ikke er like heldig? Mange land har enten et kastesystem eller mener at de har retten til å se ned på de mindre heldige. Vi kan ta oss selv i å ha dette synet om at ‘’sånn er det, det er livet’’. Det trenger ikke å være sånn. Alt avhenger av oss mennesker og at vi skal være der for hverandre. Vi som har noe trenger ikke alt og det vi veldig ofte ikke tenker over at vi har, krever andre sårt.
Vi har aldri produsert så mye mat som det vi gjør den dag i dag. I 2015 så ble 335.000 tonn med mat kastet i Norge, en del av dette er fra butikker men det meste kommer fra våre hjem. Dette er mat som er feilpakket, ikke blir solgt innenfor holdbarhetsdatoen, mat som rett og slett ikke blir brukt og ligger bakerst i kjøleskapet hvor det til slutt må kastes, og restene på våre tallerkener som vi ikke vil spise opp. Kanskje vi bare produserer for mye i forhold til det vi kan konsumere? (matsvinn.no) 
Det er veldig viktig å gjøre den neste generasjonen med barn klar over at alt kan brukes og at vi ikke trenger å ha alt i verden for å overleve.
Matprisene i Kenya i løpet av de siste årene har tredoblet seg og skapt store vansker når det kommer til kampen mot sulten. Tørken gjør at matprisene stiger og rammer de fattigste, derfor er det viktig å holde matprogrammene i skoler gående.
(dagsavisen.no/matkrisen-forverres)
Det har alltid vært veldig viktig for meg å kunne gi noe tilbake til de som ikke har like mye. Om det er å gi litt penger til tiggere, å kunne gi bort mat, donere tid og arbeidskraft for frivillige organisasjoner og å støtte veldedigheter med det jeg har å tilby økonomisk.
Det er så mange måter vi kan hjelpe andre med å gjøre hverdagen deres bedre på. En av disse måtene har vært å starte opp et prosjekt på min tidligere videregåendeskole.
Jeg hadde en samtale med rådgiveren på skolen min om at jeg savnet muligheten til å kunne ha skoleprosjekter hvor elever lever om ydmykhet og verdien av å kunne ta del i å hjelpe både sitt eget miljø og andres, som vi hadde hatt tidligere.

Hun nevnte for meg at hun (Annelene Rør) hadde stiftet en barnehage og barneskole i Kenya (Happy Day Junior School) sammen med Christin Reinbakk og en familie boende i Kenya som styrte og passet på at skolen fungerte slik den skulle. Barna på denne skolen er fra 3-10 år gamle og kommer fra familier som rammes hardt av fattigdommen og arbeidsledigheten i Kenya. Denne skolen hadde et fadderprogram hvor folk kunne donere månedlige beløp eller et fritt beløp som de selv kunne velge. Dette synes jeg var litt rart at jeg ikke hadde hørt noe om før. Dette var ikke en slik organisasjon som var like godt kjent som Redd Barna, Unicef, Røde kors osv. Så jeg spurte henne om hva det var jeg kunne gjøre for å hjelpe. Jeg fikk være kreativ og danne en gruppe på skolen som fokuserte på å jobbe med dette formålet.

Vår plan var å ha en kick-off hvor vi samlet skolen og introduserte ‘’OK-Dagen’’ (Operasjon Kenya-Dagen). Vi fikk inspirasjon fra OD-Dagen som mange skoler i Norge er kjent med hvor skoleelever drar ut og jobber for en dag og tjener en viss sum, eller mer, for så å donere dette til skolen sitt formål. Jeg er veldig stolt av at dette formålet donere 100% av fortjenestene til skolen i Kenya. Pengene gikk til: lønnsøkning til de ansatte sånn at de får en rettferdig lønn, mat, utstyr og uniformer til barna + å forbedre på selve skolen og fasilitetene hvor de kan få rent vann, ha en trygg læringsplass. Jeg mente at det hadde vært en flott ide å kunne selge armbånd som viser støtte til denne skolen og nå har de endelig kommet fram! De koster 30kr per og alt går til å støtte Happy Day Junior School.

Vi samlet inn et beløp på 40.000kr! Dette skaper stor glede for meg og alle oss som jobber for at disse barna kan få en mulighet til å gå på skolen og ikke være redd for å sulte eller måtte bli barnearbeidere. Dessverre så er dette av og til noe som kan oppstå grunnet fattigdommen i Kenya. Barn ned til 4 års alderen forlater skolen for å jobbe slik at de kan forsørge for familiene sine.
Rastløsheten min slutter aldri når jeg tenker på barna på denne skolen og hvilken framtid vi kan hjelpe dem med å få. Det er helt urovekkende å tenke på hvordan dagene deres er, hvordan hjemmelivet deres er, hva de mener om livet, hva de ønsker å bli og mer.

Med pengene vi har samlet inn så begynner ting å gå i riktig retning, skolen er fortsatt overbefolket men forhåpentligvis så kan den utvides i framtiden. De har fått en vanntank og mottatt gaver fra Norge som de setter veldig mye pris på! Oppussingen på skolen er i gang og alle rommene blir nå renovert, isolert og malt. Kjøkkenet jobber de mer på og de har fått en et ordentlig toalett som kan spyle. Skoleplassen deres blir tryggere for hver dag som går og det er så motiverende å se så tydelige resultater. Veien er lang og det er mye mer å gjøre.

Jeg tror at i lengden så er grunnen til hvorfor dette betyr så mye for meg er fordi jeg vet hvor mye hvert bidrag betyr for skolen. Alle fadderne og donasjonene har skapt massive endringer og jeg er så stolt over å ha vært med på dette og for å kunne jobbe videre med formålet.
Jeg bekymrer meg for barn jeg har aldri møtt og uansett så har jeg et så stort håp og ønske for dem.
Jeg kommer til å skrive flere innlegg om denne hjertesaken. Om du vil holde deg oppdatert på skolens framgang så finner du mer informasjon på:
http://happydayjuniorschool.blogspot.no/
https://www.facebook.com/Happy-Day-Junior-School-196051777119487/
https://www.instagram.com/happydayjrs/
Alt kan doneres fra gamle klær, leker og sko som man ikke lenger ønsker eller har bruk for, dette vil da bli sendt ned til Kenya og blir gledelig tatt imot.
En tredjedel av elevene på skolen har fått faddere! Men stadig flere trengs for at alle skal få behovene sine dekket. Har du lyst til å lære mer om hva det vil si å være en fadder så kan du sende mail til Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. og de gir deg all informasjon du trenger. Bli aktiv i dag og gjør andres hverdag bedre!

Kvinner spiller en mye større rolle i samfunnet i dag enn det de noensinne har gjort før. Vi er ikke redd for å si våre meninger, vi er sterke og uttaler oss om ting som vi mener ikke er riktig. Vi marsjerer og gjør det klart og tydelig at våre stemmer skal høres.
Jeg hører veldig mange stereotyper fra både kvinner og menn når tema feminisme kommer opp i en samtale. ‘’Feminazi’’ er et uttrykk vi hører litt mye av og det er den fremmedfrykten vi får av noe vi ikke har fått til å begripe helt. Bryter vi det ned så er selve definisjonen på feminisme (snl.no); en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler om frihet, likestilling og rettferdighet for begge kjønn.

Dette tilsvarer at vi ønsker å bli sett på likt og bli behandlet likt. Det handler om likeverd og at det ene kjønnet ikke skal vokse opp med dette inntrykket at de er det motsatte kjønnets mindreverdig.
Min oppfatning på hva det vil si å være en feminist er at vi innser at ingen person har en større verdi enn en annen basert på hva slags kjønnsorganer de har. Feminisme er positivt fordi det får oppmerksomhet på andre samfunnsproblemer rundt det å bli behandlet annerledes for hudfarge, etnisitet, kultur, religion, legning og mer. Det handler ikke om å ‘’ta igjen’’ for undertrykkelsen kvinner har opplevd tidligere i historien, men om en framgangsmåte for veien videre med likestilling og likeverd. Både menn og kvinner er feminister, men det gjelder til hvilken grad de er det, enkelte mener at ja vi skal kunne få jobbe innenfor de yrkene vi vil men ikke få lik lønn, ja til at vi skal kunne få bestemme over våre egne kropper men ikke når det kommer til abort, ja til at voldtekt og overgrep mot kvinner skal straffes men et klask på rumpa og en kommentar på kroppen her og der regnes ikke som seksuell trakassering.

Jeg har selv tidligere opplevd kjønnsdiskriminering når det kommer til hva som er ‘’lov’’. Rundt nyttår i 2016 så var jeg i mange artikler over hele landet hvor de diskuterte hva det var jeg hadde på meg da jeg dro på treningssenteret en dag og hvorfor dette førte til at jeg nesten ble kastet ut og tatt fra medlemskapet mitt. Jeg kledde meg innenfor reglementet og hadde ikke brutt noen av tilfredsreglene til senteret. Selve grunnen var at jeg som jente gikk i shorts og dette var ikke greit. I løpet av denne tiden så hadde flere gutter gått forbi meg mens jeg fikk disse varslene. De hadde på seg singleter med store utringninger og kortere shorts enn det jeg hadde, dette reagerte ikke den ansatte jeg snakket med på. Selve fokuset på saken ble styrt vekk grunnet at vi ikke alltid tørr å diskutere kjønnsdiskriminering i Norge. Vi er landet som ligger langt foran med menneskerettigheter, likestilling, ytringsfrihet og mer, men enkelte tema vil vi helst sky litt unna om det er mulig fordi slikt er ikke vi ment å ‘’oppleve’’ her. Det gjelder å kunne sette seg ned og anerkjenne et problem for så å finne en løsning sammen.

Alt handler om perspektiv, og alle har rett til sin mening, men det gjelder å legge vekt på de grunnleggende behovene vi har og si at kommer til en enighet om dette. Slik kan vi arbeide oss videre til et mer likestilt samfunn. Det er veldig lett å tenke seg at feminisme er et konsept som går rundt det å hate menn når det ikke kunne vært lenger fra sannheten. Hat er ikke noe en ideologi skal bygges opp av, ideologien bak feminisme er heller en oppvekker om forbedring der forbedring trengs. Det er en feiring av hvor langt vi som kvinner har kommet og en anerkjennelse om at hadde det ikke vært for enkelte kvinner (og menn) i historien som sto på sto og sa at vi trenger å forandre måten vi ser ting på, så hadde ikke noe av dette vært mulig.

8. mars i fjor så intervjuet jeg kvinner og menn på Youngstorget som var med på markeringen av kvinnedagen. Vi stilte ganske generelle spørsmål for å høre hva det var de hadde å si om denne dagen og hva det betydde for dem.
(faktuell.no/kvinnedagen)
Altfor mange jenter i verden nektes en ordentlig utdanning og muligheten til å kunne lære seg å være selvstendig. Det finnes mange forskjellige måter å undertrykke unge jenter på og dette er blant en av de tingene Unicef har lagt vekt på i artikkelen; Mindre verdt?
(unicef.no/diskriminering-av-jenter).
ABC News skrev en artikkel i 2013 som fremmet at 65 millioner jenter i verden i dag har ikke tilgang til skole eller en ordentlig utdanning. Dette kan komme av slike årsaker som fattigdom, barnearbeid, slaveri, å måtte forsørge og ta vare på familien sin, sykdom som ikke blir behandlet, og at det går imot kulturen at en kvinne skal gjøre noe annet enn å servere mannen sin. (abcnews.go.com/International).

Unicef har valgt å gå den riktige veien i årets aksjon ved å legge vekt på at alle barn har retten til en ordentlig utdanning.     
I følge Education for All Global Monitoring Report (okt.2013) så har utdannede kvinner:

• En større sjanse for å redde millioner av liv, med en grunnleggende utdanning så hadde antall barnedødsfall sunket med 15%.
• En sentral faktor for å øke den demografiske overgangen til lavere fødselsrater
• En mindre sjanse for å få barn i en tidlig alder.
• En større sjanse for å minske lønnsforskjellen mellom menn og kvinner.
  I Pakistan tjener kvinner med grunnskoleutdanning 51% av det menn tjener.
  Med videregående opplæring tjener de 70% hva menn tjener.
• En større sjanse for å kunne møte barnet deres sine ernæringsbehov
• En større sjanse på å få seg en jobb og kunne forsørge for seg selv.
• En mindre sjanse for å bli barnebruder.
• Hvis alle mødre hadde fullført grunnskoleutdanningen så hadde antall dødsfall på mødre blitt redusert med to-tredjedeler og hadde reddet 98.000 liv.

Vi spiller en mye større rolle enn det vi selv ofte innser og vi er med på å forme hvordan den verden vi bor i skal se ut og hvordan ordet likestilling skal oppfattes. Ved å sette et godt eksempel og kjempe for like rettigheter innenfor helse, utdanning og økonomisk bistand så viser dette at feminisme er veien videre for å få et bedre, mer balansert samfunn og tryggere miljø.

Det jeg håper på å få av denne konkurransen er at vi som unge kvinner lærer å være enda mer fremragende og lærer oss hvordan å sette et godt eksempel for andre på hvordan å kunne være en positiv og aktiv del av samfunnet. Husk å stå opp for dine rettigheter til å være den du er og gjøre det du vil. God torsdag!

Jeg har alltid vært opptatt av retten til å kunne være den man vil være her i livet. Det å kunne anstrenge seg til å være den beste versjonen av seg selv kan lett bli glemt når vi alltid blir fortalt at vi heller burde se ut som noen andre. Sosiale medier har blitt en såpass stor innflytelse på hvor fort trender kommer og går og bestemmer hva det er som er inn og ut. Dette skjer også med hvordan vi anser menneske kroppen. Det er så lett å tenke seg at det vi ser er det som er virkeligheten og derfor idealet. Sosiale medier viser som regel kun den glamorøse og positive siden som vi vil at folk skal se, slik vi vil at livene våre skal være 24/7. Vi vil at folk skal anse oss som travle, sosialt bevisst, vakre og perfekte mennesker. Slik er det dessverre ikke.

Vi kommer i alle slags former og fasonger, etnisiteter og bakgrunner, med ulike interesser og drømmer. Disse tingene kan ikke sammenlignes, dette kan heller ikke bli et ideal fordi ingen er like. Modellene man ser på reklamen utgjør en veldig liten andel av kvinnene i verden, men hva med resten og hvorfor er det slik?
Jeg går nå selv på mitt 3 år med å stille som modell for ulike ting. Om det gjelder produkter, catwalks, reklamer eller shoots, jeg har vært med på alt. Og det har jeg gjort som en størrelse 38. Dessverre så havner jeg som mange andre i kategorien ‘’plus-size’’ som er navnet på alle kvinner over str.32/34. Det å måtte ha et tilleggsnavn på det å være modell er leit fordi det virker som at det man selv gjør er mindre verdt enn de som er slankere enn deg. 

Jeg promoterer alle størrelser og mener at er man en modell, så er man en modell. Jeg tror på at det er viktig å se flere kvinner i forskjellige størrelser og etnisiteter i reklamene, og heller legge vekt på det å fremme et sunt ideal som også promoterer psykisk helse og hvor viktig det er å kunne være glad i seg selv som man er. Altfor mange unge jenter i dag sliter med lav selvfølelse og forholdet til utseende deres, dette øker også hos unge menn og eldre. Blir unge opplært til å tenke at hvis de ikke ser feilfri ut så må det være noe galt med dem, vil automatisk gjøre at de tar dette med seg videre inn i voksenlivet. 

I følge bufdir.no så bruker vi nettet minst 3,5 timer hver dag. Uansett hva det er vi driver på med så blir vi utsatt for all slags form for mediepress. Vi er utsatt for diverse reklamerer som promoterer ulike produkter og tilbud som skal fange blikket ditt med å overbevise deg om at dette er noe du har absolutt bruk for.
Over lengre perioder med dette negative selvbilde som sier at alt er galt med hvem du er, så er det mange som opplever psykiske vansker i hverdagen. Blant annet det å komme seg ut døren på morgenen grunnet angst og frykten av å møte på andre mennesker som muligens kan kommentere på ditt utseende forstyrrer hverdagen til mange. Dette utvikler seg da til sosial angst hvor alle settinger med mennesker kan være vanskelig å møte på. Depresjon, angst, vrangforestillinger på hvordan du ser ut, og spiseforstyrrelser, er blant det som er vanlig å få når selvfølelsen svekkes. Dette idealet som promoteres kan oppfordre mobbing fra andre som også har blitt preget til å ha det samme synet på hva det ‘’normale’’ skal være. Barn og ungdom har i mange tilfeller rett og slett blitt syk av innflytelsene de har rundt seg.   

Vi må være varsomme med å kunne skille på hva som er ekte og hva som er manipulert.


Kjendiser, skuespillere, atleter, artister og mer skal alltid være på sitt beste når det kommer til det å virke appellerende. Særlig mange kvinner i underholdningsindustrien sliter med å finne seg roller når de kommer rundt 40 års alderen. De er for gammel til å spille ung og for ung til å spille gammel. Vanligvis så pleier rollene som faktisk er basert på kvinner rundt denne alderen å bli spilt av yngre og mer ‘’appellerende’’ kvinner. For å holde seg relevant så er det mange som velger å legge seg under kniven. Plastisk kirurgi og kosmetiske operasjoner har aldri vært så populært som det er nå. Vi opererer på ting for å forstørre og forminske det som ikke engang var et ‘’fokusområde’’ for 10 år siden. Dette har veldig mye å si om rollemodeller og at det ikke er sikkert at de selv vet hvordan å håndter slike forvirrende situasjonene hvor mange som ser opp til dem og vil at de skal sette  et eksempel når de kanskje ikke hadde en å selv se opp til for å styre dem i riktig retning da de var yngre. Dette skaper en evig krets med dårlige valg basert på en industri som ‘’lager’’ mennesker som ikke engang ser ut som seg selv. Statistikk fra American Society for Aesthetic Plastic Surgery (ASAPS), viser at; i USA har kosmetiske inngrep som innebærer kirurgi, økt med 114% siden 1997. Men i løpet av samme tid har antall ikke-kirurgiske behandlinger økt med hele 754%. Av de 11,7 millioner inngrepene som ble gjort i USA i 2007, var ikke mindre enn 82% ikke-kirurgiske. Dette er fordi vi har latt det skje ved å ikke stå på vårt og si at vi er bra nok som vi er. Selvfølgelig så finnes det mange inngrep som kan blir tatt ansvarlig og kan også være nødvendig for helsen, men at tallet har økt såpass mye tilsvarer ikke at dette nødvendigvis er tilfellet.

 
Det å selv vokse opp i denne generasjonen med teknologi og mer gjorde det vanskelig for moren min å skjerme meg fra disse ‘’idealene’’ som gjorde det klart at jeg ikke var bra nok som jeg var og at jeg burde se ferdigutviklet og sexy ut allerede i starten av tenårene mine. Det var vanskelig å unngå fordi dette finner man til og med i tegneserier, lekene vi hadde og kjente fjes som vi så opp til. Jenter blir fortalt veldig tidlig i livet fra ulike plattformer at vi finner vår verdi i menn, media og popularitet blant kretsene våre. Dette gjør oss sårbare, og hva gjør vi når vi er sårbare? Vi tillater oss selv å bli utnyttet. Det er her reklamer og sosiale medier kommer inn. Det er en hel verden av feil med våre kropper som vi selv ikke innså eksisterte før medianen gjorde det tydelig.  Så nå må våre lepper være større, rumpen og puppene også, midjen mindre enn det gjennomsnittlige og jevne glatte former med hverken cellulitt, rynker, uren hud, arr og mer. Hvis verdien vår finnes i utseende vårt, hva er vi da uten dette?
Vi blir bare bedre med årene hvis vi lar oss selv være de vi er ment å være og fokusere på det som faktisk er viktig. Jeg husker at det var en veldig klok dame som sa til meg en gang; hvis du hadde fokusert like mye på å utgjøre noe godt her i verden som du gjør på det å ‘’fikse’’ deg selv, så hadde nok kunne utført mange utrolige ting.

Jeg tror på at det som er på innsiden vil alltid vises på utsiden. Utdanning, psykisk og fysisk helse, omsorg og ydmykhet er slike ting vi burde se mer av i media. Vi har blitt fortalt mange ganger i løpet av denne konkurransen at ‘’sex selger ikke’’ og at vi ikke har noen nytte for å fremlegge oss selv på denne måte. Mer informasjon om dette finner du hos Nrk i innlegget deres: Ny forskning: Sex selger ikke varene dine
Men hvorfor fortsetter vi å se det da? Hvorfor ser vi reklamere som ikke er i nærheten av å være relevant til det de prøver å selge til forbrukerne med lettkledde kvinner? 

Slik som i dokumentaren Miss Representation, så sier forfatter og aktivist Jennifer Pozner ‘’Mediefirmaene skaper denne ideen om at de bare serverer hva publikumet ønsker å se. Nei, de gir oss hva mediefirmaene ønsker. De gir oss det annonsørene ønsker og de pakker det inn slik at det høres ut som at det er vår egen feil, og det er det ikke’’.

Kvinner blir kritisert uansett om de har endret på kroppen sin eller ikke. Kvinner blir særlig kritisert hvis de uttrykker at de faktisk er fornøyd med seg selv siden det går imot normene av at ingen er bra nok som er. Evnen til å kunne være fornøyd med seg selv slik som man er, er virkelig undervurdert i dagens samfunn. Hvert valg et menneske tar skal være hans/hennes egen. Slik som jeg skrev tidligere i innlegget så er det viktig å streve etter å være den beste versjonen av deg selv, om det gjelder å undergå en operasjon eller ikke er opp til det enkelte individet. Det jeg ønsker å fremme er at dette må være ditt eget valg som du har selv kommet fram til uten innflytelse fra andre som skyver deg i denne retningen, som du kanskje ikke hadde gått ellers om det ikke hadde vært for innflytelser utenfra. Selvfølelse og selvverd kommer ikke fra fysiske endringer, men psykiske. Så pass på at det du ønsker å endre på er ikke noe som du er avhengig av skal fikse hele livet ditt og løse alle vanskene dine. Dette er ønskedrømming dessverre. Bli den du selv vil være og ikke en som andre forteller deg du skal være. Alle har like mye rett til å gjøre hva de vil med sin kropp, bare husk å verdsette og ivareta den ordentlig.

Om du sliter med din psykiske helse, lav selvfølelse eller spiseforstyrrelser og ønsker å gjøre noe med dette så kan du gå inn på:
https://helsenorge.no/hjelpetilbud-i-kommunen/psykisk-helsearbeid-i-kommunen
http://www.webpsykologen.no/artikler/bli-kvitt-skam-og-lav-selvfolelse/
http://www.spisfo.no/

Tenk selv og vær deg selv, ha en fin og positiv uke videre!

Hei, jeg heter Imen M. Habes. Jeg er 20 år, kommer for Oslo og er deltaker i dette årets Miss Norway 2018!

Jeg er en veldig utadvendt og kreativ person med en god sans for humor. Jeg er en tidligere dramaelev og har brukt mange år på scenen og en del foran kameraet. Med tanke på at jeg liker å delta i mye forskjellig så er det vanskelig å stålsette hva det er jeg ‘’driver på med''. Jeg jobber nå for tiden som modell, barista, journalist, humanitær, kreativ direktør og nå, å komme så langt som mulig i Miss Norway.

Mine aspirasjoner er å fortsette med humanitær arbeid, journalistikk, psykologi, teater og film. Jeg vil si at jeg kan være en ganske rastløs person til tider siden det er så mye forskjellig man kan finne på å gjøre og jeg liker å utnytte tiden min godt.



Jeg er veldig glad i mote og design også og ønsker å studere design for ett til to år senere. Jeg har tidligere vært en brude- og selskapskjole selger og trivdes veldig godt med det. Vi fikk muligheten til å kunne gjøre om et helt plagg for kunden og få dem til å se helt fantastisk ut. Dette spilte en stor rolle for meg i ungdomstiden ettersom at jeg følte at jeg fikk spille en rolle i å bygge på selvfølelsen til unge jenter rundt min alder og få fram de fineste aspektene med dem.

Det gjorde at jeg tok med meg mange finne verdier senere i livet og fant ulike settinger å kunne bruke dem i. Jeg reiste til India med en gruppe på fem jenter og en lærer for en måned da jeg var 16 år gammel. Oppgaven vår var å lære bort matte og engelsk til kvinner og barn i de mindre heldige strøkene i Jaipur, som ikke hadde tilgang til en ordentlig utdannelse. Selv om dette var en helt fantastisk opplevelse og landet i seg selv var fylt med så mye fin kultur, historie, verdier og mer, så var det tungt også. Kastesystemet var blant en av de tingene som virkelig preget synet disse kvinnene hadde på seg selv. For meg så var dette helt sjokkerende ettersom at alle de jeg hadde møtt i løpet av den tiden var så varme og gode individer. I løpet av de timene jeg hadde med dem hvor jeg lærte bort engelsk, så ville jeg gi dem oppgaver hvor de måtte si oppløftende og gode egenskaper om seg selv på engelsk. Det er en helt unik opplevelse å se hvor mye dette betydde for dem og hvilken rolle jeg kunne spille i dette.

Det å ha et dårlig selvbilde er noe jeg har selv slitt mye med i løpet av livet mitt, det har skapt store problemer med selvbilde mitt og hvordan jeg anså meg selv som person. Det å kunne se dette igjen i andre er både på godt og vondt. Det er vondt å se at noen kan dele de samme usikkerhetene som deg når du ikke får til å se noen feil i dem, men samtidig så innså jeg at jeg ikke var alene i dette og at jeg kanskje ikke var så ille som jeg trodde likevel. Slike opplevelser som dette verdsetter jeg med hele mitt liv og jeg håper på å kunne få mange flere. Uansett kultur, alder, kjønn og etnisitet så går vi alle gjennom mye av det samme i livet. Dette var også en av grunnene til at jeg følte at Miss Norway konkurransen var noe for meg. Vi alle starter av med det samme grunnlaget og vil så formes til å bli de menneskene vi er i løpet av livet, men det er hvordan vi velger å anse disse opplevelsene som styrker oss og gjør oss til den beste versjonen av oss selv. Å se disse fantastiske kvinne som deltar aktivt i samfunnet og gir så mye av seg selv er virkelig inspirerende og motiverer meg til å gjøre enda mer enn det jeg trodde jeg kunne.

Det er altfor store deler av verden som ønsker å kunne få seg en ordentlig utdanning og føle at de faktisk gjør noe stort ut av livet sitt. Jeg er derfor også veldig glad for at jeg har muligheten til å jobbe videre med dette ved å være en ambassadør for barneskolen: Happy Day Junior School i Nairobi, Kenya.
Jeg ønsker å fremme denne skolen så mye som mulig siden dette er en non-profit skole hvor barna ikke må betale for noe av utstyret og utdanningen selv. Elevene som går på HDJS blir håndplukket fra familier som kan dessverre ikke kan oppfylle alle behovene som alle barn har. Skolen tilbyr også mat og et fadderprogram som mange flotte mennesker her i Norge har valgt å delta i.
Jeg kommer til å skrive mer om denne hjertesaken i andre innlegg!
Du kan lese mer om HDJS her:http://happydayjuniorschool.blogspot.no/

Jeg gleder meg veldig til å møte resten av jentene og høre om deres saker og hva de vil fremme.
Ha en fin lørdag videre!