Hei alle dere fantastiske mennesker der ute!
Jeg var nylig i en bilulykke. Det gikk heldigvis bra med alle, for utenom at jeg brakk noen ribbein. Jeg prøvde å dra på jobb rett etter, men merket fort at det var nytteløst. Derfor har jeg vært sykemeldt og er det fremdeles. Jeg har hatt det ganske vanskelig siden jeg ikke har fått gjort så veldig mye enn å være hjemme og gått noen korte turer ut.
Å være i en slik situasjon får en til å tenke mye gjennom ting. Og det har jeg gjort, det har surret tusenvis av tanker i hodet mitt og jeg har ikke klart å sette dem helt på plass før nå. Jeg har ikke vært så aktiv på sosiale medier, jeg har prøvd å poste noen bilder på Instagram, jeg har ikke orket å tatt noen nye så det har kun blitt bilder jeg hadde fra før av.
Men jeg har nå bestemt meg for å komme tilbake.
Jeg skal være ærlig med dere; jeg vurderte egentlig bare å gi opp fordi jeg kjente på kroppen og sinnet at jeg har var så utrolig sliten og egentlig ikke orket noen ting. Men jeg snakket nylig med en av mine bestevenninner som sa ”Hva om du hadde fått det til?” og det var da jeg innså det; du kommer aldri til å komme dit du vil ved å gi opp. Du prøver til du får det til, uansett hvor mange ganger universet sier nei, så fortsetter du. Min drøm er å bli skuespiller og for noen uker siden var jeg på en prøvefilming. På onsdag fikk jeg en tekstmelding om at det ikke ble meg. Det var trist og høre, men så sa jeg til meg selv ”Da var ikke denne rollen ment for deg. Hvor mange ganger har ikke de store skuespillerne gått på auditions og fått nei som svar? 20? 100? Men de ga ikke opp, og det er det som er forskjellen på de som får det til og de som ikke gjør det.” Og det er det som er forskjellen på så mange andre og meg, jeg kommer aldri til å gi opp!
”Life will knock us down, but we can choose whether or not to get back up.”
- The Karate Kid (2010)
(Bilde fra Lambertseterrevyen 2013 - Norge for Dummies)
Så her er jeg, sterkere enn jeg var, klar til å ta i mot alt som kommer på min vei. Det vil ta tid før jeg blir 100% bra igjen. Ribbeinsbrudd kan ta 1-2 måneder før det gror helt. Det vil si at det vil ta litt tid før jeg kan begynne å trene igjen; noe som er utrolig vanskelig for meg, jeg trente jo 2-3 ganger i uka og nå får jeg ikke trent en eneste gang! #Sadface Får treningsabstinenser her jeg sitter. Men det skal jo ikke stoppe meg. Jeg får gjøre andre produktive ting enn så lenge. Jeg kan forhåpentligvis starte å jobbe igjen snart. Jeg lover at jeg skal være flinkere til å blogge. Jeg har også tenkt å gjøre noe som jeg har vurdert en lang stund nå og det er å starte en Youtube-kanal der jeg poster videoer. Så følg med på : NadiaHelena95 for det vil det snart dukke opp noe spennende!
Fremover kommer jeg til å skrive innlegg som omhandler forskjellige temaer; noen om meg, tips jeg har til dere der hjemme, jeg skal prøve å finne meg sponsorer så kanskje jeg kommer til fortelle dere om det og sikkert flere ting som jeg ikke har kommet på enda.
I tillegg har jeg sett at flere av de flotte deltagerne i år har skrevet om sine hjertesaker, så jeg tenkte det er på tide at jeg forteller dere hva som er viktig for meg. For jeg har nemlig tre ting som står hjertet mitt nært:
- Barn og ungdom / drama i skolen
- Dyr og dyrs rettigheter
- Psykisk helse
Så dere vil nok også se noen innlegg som handler om disse tre temaene fremover.
NB! Jeg er på utkikk etter samarbeidspartnere og sponsorer så ikke nøl med å ta kontakt! Hvis du er en fotograf som ønsker en modell til shoot er jeg også veldig interessert!
Kontakt meg på: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Kisses, Nadia Helena!