Hei alle sammen.

Vi fleste har vel hørt om veske oppstyret de siste ukene, og vi fleste rister vel på hodet av tanken.
Dere må nok tenke hvor alt dette kom fra, og hvem som startet dette sirkuset?
Alt dette startet i Sandefjord for noen uker tilbake, i min hjemby. Jeg så to bekjente venner av meg på NRK, når jeg leste denne saken første gang. Men det verste var, at jeg ikke ble sjokkert. Jeg er vant til at jenter i byen, har dyre "shoppe vaner".

Jeg blir veldig trist av tanken, at det er jenter i min hjemby som føler så stort press på å bli godtatt.
Vi kan takke oss selv, for dette er ett så stort sosialt problem, at det må flere til enn 30 jenter. Jeg trur dette har en sammenheng med så mye annet, enn bare vesker. Det er hele livsstilen. Jenter som bor i fine hus og spiser ute hver helg. Det er mange som ønsker å være dem, og jeg forstår dem veldig godt. Hvem vil vel ikke unne seg en god matbit ute i helgene. Jeg hadde ikke hatt noe i mot det. Vi kan faktisk gå helt ned til åttende klasse den dag i dag, og vi vil se merkevesker henge dinglende på skuldrene til jenter på 13 år. Når jeg var 13, altså fem år tilbake. Da hadde jeg en Bergans ransel, som jeg hadde brukt siden 4 klasse. Den var faktisk veldig praktisk..

Er ikke denne tiden over? Vi lever i 2015, også noe som vi yngre kan kalle for yolo-generasjonen. Vi er en generasjon som skal oppnå det uendelige. Forstå meg rett, mål er kjempe fint å ha. Men det er lov til å være realistiske, og sette en grense. Å få en veske til ni tusen kroner, er ikke et realistisk mål for unge jenter. Skal jeg fortelle deg hvorfor? For flesteparten har egentlig ikke råd til det. Dette vil jeg se på som selvrealisering. Selvrealisering er det som kommer til sist i Maslows behovpyramide. I stede for å "investere" i vesker, som ikke har noe betydning. Invester pengene dine til bil og bil lappen, depositum til leilighet, egenkapital når du skal satse større, eller kanskje bare telefonregningen din. 

Jeg bryr meg ikke om veska de, jeg bryr meg om hvem du er.

●Peace out●

Hey Dolls!

Denne dagen har vært svært produktiv, tro det eller ei. Jeg har ligget syk i en uke snart, og føler endelig at formen har kommet på plass.
Jeg blir utrolig rastløs, hvis jeg sitter for mye stille. Så det at formen ble bedre i dag, gjorde meg ingenting.
I dag presterte jeg så bra, at jeg fikk vasket rommet. Noe som skjer veldig sjeldent, håper ikke jeg er den eneste. Denne gangen drøyde jeg vaskingen, helt til jeg så støvballer i hjørnekroken. Selv jeg tar et hint, at her må jeg gjøre noe. Og det nå!!

Etter vaskingen gikk det rett til bursdagsselskap, til nevøen min som ble 6 år. Har syv tantebarn til sammen, og syntes det er utrolig hvor fort de vokser. Det er nesten litt skremmende. Bursdagsselskap er en fin måte å møte familien, som du ikke har sett på en stund. Det var egentlig akkurat det jeg trengte nå, å se hele familien min igjen. Få litt visdomsord og støtte, angående konkurransen.
Alt i alt, har jeg hatt en super dag!

●Vi blogges● 

Hallo.

I dag har jeg gjort noe jeg har vurdert lenge, men aldri fått gjort før nå.
Jeg har meldt meg på som frivillig i besøkstjenesten for Røde Kors. Jeg har alltid hatt god sans for Røde Kors, og hva de står for.

Å være i besøkstjenesten vil si å være der for hverandre, og hjelpe mennesker som føler seg alene. 
Vi alle har følt oss alene ett punkt i livet, der du kanskje tenker: jeg skulle ønske jeg kunne snakket med noen, eller bare ha noen som bryr seg om meg. Det er akkurat dette besøkstjenesten gjør, vi fyller ut tomrommet hos mennesker som føler seg alene. Mann, kvinne, gammel eller ung, så er vi der for DERE. Som Røde Kors selv sier, den beste medisinen for et menneske er et annet menneske.

Som frivillig i Røde Kors krever det et viss engasjement. Jeg mener dette er noe man må legge sjela si i, hvis du er interessert i å gjøre en forskjell. Jeg utfordrer alle som er interessert i å gjøre en forskjell, å melde dere på som frivillig. Dere har uendelige valg å velge mellom, innenfor hva dere vil jobbe med som frivillig.

Vi må alle starte et sted, for å gjøre en forskjell.

Vi Blogges.

Hei alle sammen.

I går ble dagen min fylt med informasjon og masse glede, for jeg var nemlig på kurs, årets første Miss Universe Norway kurs.
På kurset fikk jeg møte mange flotte jenter, som jeg ble venner med overraskende fort.
Har hørt at fra tidligere deltakere, at her får vi venner for livet. Og det tviler jeg ikke ett sekund på. Førsteinntrykket kunne ikke vært bedre.

Kurset gikk ut på å informere oss skjønnhetsutøvere om konkurransen, og vise oss hva vi må gjøre for å nå toppen. Jeg fikk til å med en smakebit av show-walk, noe jeg trudde var det samme som catwalk. Men der tok jeg tydeligvis veldig feil. Gøy å lære noe nytt. 

Jeg vil takke alle jentene, for en fantastisk dag. Og ikke minst Knut Yrvin, som gjorde kurset veldig lattermildt og koselig.

Vi blogges.

Hei alle sammen!

Siden dette er en blogg, så vil jeg gjerne skrive om familien min. Familie er veldig viktig for meg, og mener dette er ett godt emne å skrive om, slik at dere kan bli bedre kjent med meg. Jeg er veldig glad i familien min, og syntes det er veldig koselig å dele dette med dere. Vi er fem jenter til sammen. Ja, dere leste riktig. Vi er fem, som jeg liker å si "alle gode ting er fem". Vi er fem vidt forskjellige jenter, med veldig sterke personligheter. Noen er sensitive og følsomme, noen er tøffe og har en utmerket stå på vilje. Men det er en ting vi alle fem jentene har til felles, og det er å snakke rett fra levra. Forstå meg rett, men vi tenker over hva vi sier, utrolig nok! Men det å kunne fortelle hva du mener, uten å være redd, mener jeg er en god egenskap. 

Vi kan begynne med minste mann, som da er meg. Etter meg har vi Tonje, Camilla, Rebekka & Catrine.
Vi er ikke hel søstre alle sammen, så noen er halvsøsken. Men for meg har det ingenting å si. Hos oss er alle velkommen uansett om vi har samme mamma og pappa, eller ikke. Her er noen bilder av de gale søstrene mine.

Også må jeg ikke glemme den gale moren min, som faktisk har skapt tre av oss.
hun er litt av en moroklump. Beste mammaen i verden.

Nå har dere sett den utrolige morsomme og herlige familien min. Takk for at dere tok dere tid til å lese dette, og kanskje dere også fikk en god latter. Hvem vet.

Vi blogges!

Hei alle sammen!

For noen dager siden fikk jeg en e-post fra Miss Universe Norway, at jeg er en semifinalist i konkurransen.
Hvordan skal man reagere til det? Det har fortsatt ikke gått inn for meg, for det er rett å slett helt sinnssykt. Og jeg er så spent!
Etter å ha sett litt på de andre flotte jentene jeg konkurrerer mot, blir man så klart litt redd. Tanken på at jeg har sterke konkurrenter, slår meg så klart noen ganger. Og det kan faktisk være litt skremmende. Men man vet jo aldri, før man prøver. 

Noe jeg også vil dele med dere, er at jeg har tre tatoveringer. Noe jeg uroer meg litt for. Jeg er faktisk utrolig stolt av tatoveringene mine, for alle tre tatoveringene betyr noe personlig for meg. Men jeg er den jeg er, med eller uten tatovering.

Jeg har også vært inne på de andre finalistene sine blogger, for å bli litt kjent med deltakerne. og jeg legger spesielt merke til kosthold og trening. Noe jeg ikke skal skryte på meg. Vi alle kan bli flinkere til visse ting, og kosthold og trening er noe jeg må bli flinkere til. Jeg har en lang reise foran meg, og jeg gleder meg til utfordringen. Og jeg ser frem til å dele denne opplevelsen med dere.

Vi blogges!