Hei dere!

Jeg vil dele litt om de fine tingene vi ikke må glemme om demens sykdommen.

Når man hører ordet demens, er det lett å tenke på alt som går tapt - minner, språk og selvstendighet. Men midt i alt det vanskelige finnes det også små, fine øyeblikk som fortjener å bli løftet frem.

Demens lærer deg å se mennesker på en helt annen måte. Du lærer å lese følelser, ikke bare ord. Et blikk, et smil eller en liten bevegelse kan si mer enn lange setninger. Det gjør deg mer til stede, mer oppmerksom og mer ekte i møtene med den du er glad i.

Små øyeblikk betyr plutselig utrolig mye. En latter, et øyeblikk av gjenkjennelse eller en rolig stund sammen kan føles som en stor gave. Du kan ofte merke at nærværet ditt gjør en forskjell og at det å bare være der gir trygghet og ro.

Det finnes også øyeblikk hvor alt føles som normalt igjen. Små glimt hvor personen er akkurat slik du husker dem. De øyeblikkene er utrolig verdifulle, og de minner deg på at selv om mye forandres, er de fortsatt den samme personen, men bare litt annerledes.

Som pårørende til en med demens kjenner jeg også på en sorg. Det er vondt å se noen man elsker forandre seg. Men selv i sorgen finner jeg glede. Jeg velger å holde fast i de fine og morsomme stundene jeg har sammen med min fineste farmor.

Jeg liker å mimre tilbake til en gang vi besøkte henne på demensboligen. Hun hadde fått en kurv med druer av en venninne, og satt og koste seg. Hun puttet druene i munnen og spyttet skallet rett på gulvet. Vi sa til henne at hun ikke måtte gjøre det fordi det ble så grisete. Da løftet hun nesen i været og svarte bestemt: “Jeg gjør som jeg vil, det er jeg som vasker her uansett.” Jeg husker at jeg og pappa lo godt. Hun fortsatte å spise og sa fornøyd: “Mmm, som jeg elsker druer.”

Forholdet dere imellom kan bli sterkere på en ny måte. De trenger deg, men du trenger også dem. Det skapes en dypere forståelse av kjærlighet, omsorg og det å være der for hverandre, uansett hva.

Demens er tungt, og ingen skal måtte gå gjennom det alene. Sammen er vi sterkere. Ved å holde fast i de fine øyeblikkene, kan vi finne lys selv i det som er vanskelig, og gi hverandre styrke til å stå i det sammen♥

Ta vare på deg selv og de rundt deg!

Bamseklem, Emilie♥

Vil du følge meg på reisen min gjennom Miss Norway 2026?

Ta kontakt for samarbeid♥

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: emiliedolmer

Tiktok: emiliedolmer

Foto:Privat

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg!

I dag er det den store vaffeldagen! Så hvis du ikke allerede har gjort det, er det bare å finne frem røra og steke noen hjerter. Men for meg handler denne dagen om mer enn bare noe godt på tallerkenen.

Da jeg var liten, var vafler nesten som et lite ritual hjemme. Ikke fordi vi spiste det så ofte, men fordi det alltid samlet oss. Vi sto på kjøkkenet sammen, rørte i røra, byttet på å steke og endte rundt bordet med varme hjerter og enda varmere vafler!

Det viktigste var aldri kveldsmaten. Det viktigste var at vi så hverandre.

I oppveksten var dette noe foreldrene mine var veldig bevisste på: Å sitte sammen. Å lytte. Å dele. Rundt middagsbordet var det ingen telefoner, ingen som hastet videre før alle var ferdige. Vi snakket om dagen vår, om små og store ting, og om det som lå på hjertet. Det var et rom hvor alle fikk plass.

Den verdien har jeg tatt med meg videre i voksenlivet. I en hverdag som ofte går litt for fort, er det å stoppe opp og faktisk se hverandre noe av det viktigste vi kan gjøre – enten det er i hverdagen eller over en tallerken nystekte vafler.

Så i dag: Ta deg en vaffel. Sett deg ned med noen du er glad i. Lytt. Le. Vær til stede!

For vaffeldagen handler egentlig om akkurat det – å nyte øyeblikket og hverandre!

Vi snakkes i neste innlegg! 

Stoooor klem

Isabelle ⭐

Ønsker du å hjelpe og støtte meg videre på min reise som semifinalist mot Miss Norway 2026?
Eller er du interessert i et samarbeid?

Ta gjerne kontakt for hyggelig prat!

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.francesca
Tiktok: Isabelledahle
Snapchat: Isabelle.dahle
Facebook: Min reise mot Miss Norway 2026!

Heia gorgeous!

Hvordan går det med dere i dag da?

Jeg håper at alt går bra med dere!

Ville bare stikke innom å bare si noen life updates og noen ord om min hjertesak!

I det siste har jeg jobbet mot å finne min første sponsor. Dette har jeg snakket mye om med foreldrene mine. Det kan være at jeg har funnet et sponsor, men er litt usikker så jobber fortsatt med det!

Noen dager siden bestilte jeg min aller første par av pageant heels! Ååå jeg gleder meg sykt! Jeg fikk de fra BSK, de ser ut som de chinese laundry seller. Jeg har bare øvd noen heeler jeg hadde allerede, men nå har jeg investet i høye heeler.

Det var noen life updates som har hent! Nå tenker jeg at jeg vil snakke om og gi noen tips til de som føler seg ikke sett og hørt. De føler at de er usynlig og ingen ser dem. Mange av oss har sikkert kjent på den følelsen på usikkerget, redd for hva andre tenker og at vi ikke er «bra nok» Jeg vet hvordan det føles fordi jeg var den jentå! Jeg var syktttt shy girl og snakket aldri opp. Jeg sa nesten ikke et ord til noen. Jeg hadde virkelig dårlig selvtillit, men jeg fant en comfort place hvor jeg kunne bli sett og hørt. Det var gjennom sosiale media og å stå på scenen.

Så jeg vil bare dele noen tips og triks som hjelper meg till this day fordi jeg struggler med dette fortsatt, men jeg har bare utviklet meg selv og virkelig utfordret meg selv i det siste. Så her noen tips!

1. Små baby steps; Du trenger ikke å rope eller være loud, men bare start med å si din mening i vennegjengen din, på jobb eller i timene. Små baby steps bygger selvtilliten over tid.
2. Ikke vent på «perfekt» ; Du trenger ikke å være perfekt for å gjøre/si noe. Jeg vet at det er mange som holder seg tilbake fordi de er redde å gjøre/si noe feil, trust me jeg er fortsatt litt redd å si noen feil, men det er helt normal og helt lov.
3. Minn deg på verdien din; Du har dine egne tanker, erfaringer og meninger som ingen andre har. Det du sier kan faktisk bety noe for andre, selv om du ikke alltid ser det selv!
4. Øv på å være deg selv! ; Når du er mer ekte, så blir du mer tryggere in your own skin. Snakk fint til deg selv som du ville gjort med de andre rundt deg!

5. Heie på andre og deg selv! Når vi støtter hverandre så skaper vi et tryggere rom for alle!

Å ta plass handler ikke bare om å være loudest eller den beste. Det handler om å være trygg nok til å vise hvem du er! Du er mer enn god nok akkurat som du er!

Mwah!

#Woman'shistorymonth

Love, Natalie Hegdal

Hvis du vil hjelpe meg gjennom denne reisen til Miss Norway 2026, ta gjerne kontakt med meg!

Du finner meg her!

Email: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

• TikTok: @nataliehegdal
• Instagram: @nataliehegdal
• Facebook: Natalie Hegdal

Foto: Fotografhelle

Eldreomsorg er noe mange av oss ikke tenker så mye over i hverdagen. Men det er en utrolig viktig del av samfunnet vårt.

Gjennom min reise har jeg fått et helt nytt perspektiv, og jeg ønsker å dele noen ting som kanskje vil overraske deg.

Les mer om min hjertesak her.

1. Mange eldre føler seg ensomme.

Selv om de får hjelp til det praktiske, er det ofte mangel på sosial kontakt som er det største problemet.

2. små ting betyr alt.

En samtale, et smil eller bare det å bli sett kan faktisk gjøre hele dagen deres bedre.

3. Eldre har så mye livserfaring å dele.

De sitter på historier, kunnskap og minner som vi kan lære utrolig mye av- hvis vi bare tar oss tid til å lytte.

4. tid er en mangelvare i eldreomsorgen.

Ansatte gjør så godt de kan, men har ofte dårlig tid. Det gjør at det menneskelige ikke alltid får nok plass.

5. Mangen savner familie og venner.

Ikke alle har noen som besøker den jevnlig, og det kan være tøffere enn vi tror.

6. Teknologi kan være en barriere.

Enkle ting for oss, som mobil og internett, kan være vanskelig- og det kan føre til mer isolasjon.

7. Du kan faktisk gjøre en forskjell.

Du trenger ikke gjøre noe stort. Et besøk, en melding eller litt tid kan betyr mer enn du aner.

Dette er en hjertesak som betyr mye for meg. Jeg tror vi alle kan bli litt flinkere til å se menneske rundt oss- også de som kanskje ikke roper høyest.

La oss ta bedre vare på de som en gang tok vare på oss.♥

XOXO Victoria♥

Tik tok: https://www.tiktok.com/@victorianitter0?lang=nb

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Facebook: https://www.facebook.com/victoria.nitter

Instagram: https://www.instagram.com/victorianitter0/

"to live fully is to be aware of the time passing, yet still choose your own pace" - Louise Glück

Hei mine fine og velkommen tilbake<33

I dag tok jeg meg tiden til å sitte å reflektere ett tema jeg gjerne vil reflektere videre med dere. 

I det siste har jeg blitt litt mer oppmerksom på tema i samfunnet som vi har latt oss normalisere, men som kanskje ikke egentlig burde vært normalisert. 

Jeg hører ofte fra venner, familie og kolleger klage på den fysiske tilstanden sin. De er slitne, utmattede og ofte diskuteres det hvor mye man skulle få gjort i løpet av en dag, men at man føler det ikke er nok timer i døgnet for å dekke dagens gjøremål. Jeg inkludert har det på denne måten, og jeg merker at dette er et tema som nesten er blitt en normal del av småpraten. 

Og at "sånn er det bare".

Samfunnet opererer i et høyt tempo og det er viktig å følge etter slik at man ikke sklir ut av den, men hvorfor er det å være konstant travel, sliten og utmattet blitt den nye normalen?

Realiteten er at normalt sett så sitter det ganske mange i hjemmet som kanskje ikke har så mye å fylle hverdagen med og heller stresser over å finne ting de skal fylle dagen med. Det sitter også mange der hjemme som rett og slett ikke har helse nok til å gjøre de tingene som de skulle ønske de kunne gjøre, og som de ser alle andre gjør. Det eksponeres mye på sosiale medier av hvor travle man er og da er det lett å sammenligne seg selv med det man ser når dokumentasjon på andres hverdag er blitt så tilgjengelig.

For mange handler livet om å få ting til å gå rundt, men også om å komme seg videre. Gjerne litt raskere enn før. Det er en slags forventning om at man skal ha kontroll tidlig, på økonomi, jobb og retning. Ikke nødvendigvis fordi noen sier det direkte, men fordi man ser det over alt. Og selv om man vet at det man ser ofte ikke er hele bildet, er det lett å sammenligne seg selv likevel.

I tillegg til dette opplever jeg også at man kan være ganske hard mot seg selv. Tenke at man burde gjort mer, vært mer, fått til mer. Det er ikke alltid noe man snakker høyt om, men det ligger der likevel. Og hvorfor snakker man ikke høyt om det lenger? Hvorfor er det ikke normalt å bare være ærlig å si "jeg har det ikke så bra akkurat nå". Normalen er blitt til at de fleste har en indre stemme som aldri blir helt fornøyd, selv når ting egentlig går greit. 

Kanskje det jeg prøver å si er at man må minne seg selv oftere på å ikke sammenligne seg selv med andre hele tiden, og til tross for at samfunnet går i et hurtig tempo, at det er like viktig også å følge sitt eget.

Ønsker du å være en del av mitt Team eller har ønske om samarbeid? 

Du finner mine sosiale medier her:

Instagram: siv.skaar

Tiktok: siv.skaar

Facebook: Siv - Veien til Miss Norway 2026

Kleeeeeeem <33333

Foto: Elin Teigen

Utenforskap. 

Det er en følelse jeg ikke klarer å slippe tak i. Den følelsen av å ikke helt høre til.

Hjertesaken min i Miss Norway er inkludering, fordi jeg vet hvor mange som egentlig kjenner på det selv og fordi jeg har vært en av de. Å stå der og kjenne at man er litt på utsiden. At man ikke helt passer inn, uansett hvor mye man prøver. At man må tilpasse seg, endre seg litt… bare for å kunne bli med.

Det er akkurat derfor inkludering betyr så mye for meg. Vi blir alltid fortalt at vi må inkludere andre, helt fra barnehagen og barneskolen, men vi snakker så lite om hvor mye det faktisk gjør med et menneske å føle seg utenfor. Hvor ensomt det kan være. Hvor stille det kan være, selv når du er omgitt av mange andre.

Og det verste er at det ikke alltid er med vilje. Noen ganger er det bare små ting. Grupper som allerede er valgt. Blikk som ikke blir gitt og invitasjoner som aldri kommer, men for den som står på utsiden… så føles det ikke smått i det hele tatt, det føles mye og overbelastende. Jeg tror mange tenker at inkludering er noe stort. At det krever mye. Men egentlig gjør det ikke det.

Det handler om å se, og gi litt ekstra plass. 

Å faktisk bry seg.

En ekstra stol ved bordet, er det for mye å be om?

Hvis det er det, er det hvertfall ikke sånn det skal være. 

Gjennom Miss Norway ønsker jeg å bruke stemmen min til å sette mer fokus på dette. For jeg vil ikke at noen skal sitte med den følelsen av å ikke være nok, eller føle at de må forandre seg for å få en plass.

En eller annen gang i livet kommer du til å oppleve dette, selvom du som leser kanskje er uenig i det. Så er det realiteten. Det er en smerte som ikke alltid gir seg med tid. Du kan prøve å late som, smile og le. Late som alt er greit, men inni deg kjenner du på det igjen og igjen, den dumme følelsen av å ikke bli sett, av å ikke føle at du hører til.

At du ikke har funnet dine folk. 

Kontakt meg:

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Insta: elin.teigen

TikTok: elin.teigen

Facebook: Elin Hoff Teigen

Facebook side: Elin Hoff Teigen- Veien til Miss Norway 2026