Fotograf: Bjørn Sagen

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg!

Det finnes øyeblikk i livet der vi møter mennesker, som bærer mer enn de viser. Det skjer faktisk ganske ofte, uten at vi legger merke til det. For et smil kan nemlig skjule en storm og et stille blikk kan romme en helt vinter. For noen ganger går vi forbi hverandre uten å ane hva den andre kjemper mot.

Vi er alle laget av det samme. Vi faller, vi reiser oss, vi prøver igjen. Og midt i alt dette trenger vi hverandre mer enn vi vil innrømme.

Når jeg holder et lys i hendene, slik jeg gjør på bildet i dette innlegget, tenker jeg på historien om Santa Lucia. Ikke som en høytid eller tradisjon, men som et symbol: et menneske som bar lys inn i mørket, ikke fordi hun måtte, men fordi noen trengte det. Et enkelt lys som gjorde en forskjell for de som sto i mørket. 

Det minner meg om at vi alle kan være det lyset - ved å se hverandre. Ved å lytte. Ved å stå opp for noen som står alene. Ved å være et trygt sted i en utrygg stund. Noen ganger handler det om små ting - et blikk, et ord, en klem. Andre ganger handler det om å tørre å si ifra når noe ikke er greit. Å være den som ikke snur seg bort. 

Jeg tror på at lys smitter. At når en person velger godhet, så blir det lettere for den neste. Og litt lettere for den etter der igjen. 

Og det å være et lys trenger ikke handle om å bære hele verden på skuldrene. Noen av de sterkeste øyeblikkene jeg har opplevd, har vært de helt små. Dager som kanskje er litt vanskeligere enn andre, som en typisk blå mandag - der jeg husker at noen da har holdt butikkdøren åpen for meg, eller møtt meg med et smil. Det var så lite for dem, men så stort for meg. Det minner meg på at godhet ikke trenger å være dramatisk for å gjøre en forskjell - noen ganger er det nettopp de små lysene som treffer dypest. 

Min hjertesak er vold i nære relasjoner, og kanskje er det nettopp derfor jeg tenker så mye på lys. På hvor viktig det er at noen tørr å være et trygt punkt når verden rundt føles utrygg. For vi vet aldri hvem som bærer et mørke vi ikke ser, eller hvem som trenger at noen står støtt ved siden av dem.

Jeg ønsker å være et lys, en rollemodell - et menneske som skaper trygghet rundt seg, og som minner andre på at selv et lite lys kan skape forskjell i noens hverdag.

Og kanskje dette er en liten påminnelse, både til deg og til meg: Vær modig. Vær mild. Vær et lys, selv når du selv falmer litt i mørket. Du vet aldri hvem som finner veien sin fordi du valgte å skinne. 

tørr du være et lys?

Stooor klem,

Isabelle✨

Du er velkommen!

Vil du hjelpe og støtte meg videre på reisen mot Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat!

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.Francesca
Tiktok: IsabelleDahle
Snapchat: Isabelle.Dahle
Facebook: Veien min mot Miss Norway 2026

Jeg meldte meg på Miss Norway fordi jeg ønsker å utfordre meg selv og vokse, både som person og i nye roller. For meg handler konkurransen om mer enn utseende. Det er en mulighet til å vise hvem jeg er, hva jeg står for og hvordan jeg kan bruke stemmen min til noe positivt.

Musikk har alltid vært en stor del av livet mitt. Jeg spiller både saksofon og fløyte og har spilt i korps i mange år. Gjennom musikken har jeg lært verdien av hardt arbeid, tålmodighet og samarbeid. Det å øve time etter time har gitt meg disiplin og det å stå foran et publikum har gjort meg tryggere på meg selv. Musikk har lært meg at man må jobbe for å nå mål og at det er lov å feile på veien – det er slik man vokser.

Jeg brenner for å spre selvtillit, engasjement og være et godt forbilde for unge mennesker. Miss Norway handler om holdninger, innsats og målbevissthet - verdier jeg ønsker å leve etter.

Gjennom denne reisen vil jeg utvikle meg enda mer, lære om kommunikasjon og ansvar, og samtidig representere Norge med stolthet og ekte engasjement. Målet mitt er å inspirere andre til å tro på seg selv og følge sine drømmer, akkurat som jeg gjør nå.

Hei stjerner! ✨

Det har vert mye å sette seg inn i og undersøke, men nå kan jeg endelig meddele at jeg skal starte som frivillig hos Fellesverket!

Jeg har vert gjennom to intervjuer og et start kurs hos røde kors og er så glad de vil ha meg med på teamet sitt. ❤️ Jeg har fått omvisning og møtt de andre frivillige. De tok meg varmt i mot og var veldig positive til å få en ny på laget. ❤️

Jeg valgte fellesverket fordi jeg synes dette er et utrolig godt tilbud som står med min hjertesak - Ensomhet.

Fellesverket er en møteplass for alle mellom 15-25år. Her kan man komme som man er uansett hvor man kommer fra eller hva som skjer i livet akkurat nå. Her kan man senke skuldrene, møte nye mennesker og skape vennskap. De har flere ulike aktiviteter man kan gjøre sammen som å spille fifa, male, sy eller ha en bakekveld. Som frivillig er jeg der for å inkludere, lytte og skape trygghet. 

Jeg tror dette vil bli en lærerik og fin reise for meg personlig, hvor jeg får møte nye mennesker og bli en del av et fellesskap som virkelig gjør en forskjell. Jeg er super spent på veien videre og ser frem til å samarbeide med de andre frivillige og å skape fine minner sammen med dem og deltakerene. Xx

For samarbeid, ta kontakt!⭐️

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: Dina.sandnes

Tiktok: DinaW004

Hei!
Hvordan har du det?

Velkommen tilbake hit til meg! 

Jeg har fått gjøre noe helt spesielt. Jeg fikk nemlig kjøre ut for å hjelpe Duepatruljen! Dette er en frivillig organisasjon som redder og rehabiliterer skadede eller syke duer. Det ble rett og slett en tur jeg kommer til å huske!

Hva er duepatruljen?
Duepatruljen er en frivillig organisasjon som tilbyr forebygging, nødhjelp og rehabilitering av skadede og syke duer. De rykker ut når de finner en skadet eller syk due, gir førstehjelp og trygg transport og dermed rehabiliterer dem i trygge hjem. Jeg er så takknemlig for at jeg denne kvelden - kunne være en del av transporten! Å tenke på at jeg kunne være med å hjelpe en organisasjon som hjelper flere hundre duer i året, gjorde hjertet mitt varmt!

Aller først, hentet jeg en syk due som het Frøya. Lille Frøya skulle videre til rehabilitering, og prefererte litt varme da hun ikke følte seg så bra. Derfor fikk hun også sitte på fanget. Vi kjørte rolig til rehabiliteringen, og hun lå både rolig og pakket inn hele turen. Det var utrolig fint å få vite at hun vil få den hjelpen hun trenger! 

Vi leverte lille Frøya, og fikk med oss tre duer tilbake! De skulle tilbake etter å ha vært inne på behandling: Lille Lorenzo, Alberto og Gabby. Det var best at Alberto satt bak, fordi det var nemlig rykter om at han var en liten bråkmaker! Sammen med Gabby satt han derfor bak, mens Lorenzo fikk sitte på fanget. Disse duene ble fraktet i små bur og en eske, der hele gjengen sov fornøyde etter å ha blitt friskemeldte! Vi gjorde det så trygt som mulig, og festet setebeltet rundt de to som satt bak. 

Duene skal ofte fraktes et stykke, og for å gjøre det best for dem og med minst mulig stress - er en rolig bil helt klart førstevalget ovenfor kollektivt. Dette var kjøreturer fylt med glede for å kunne være med å hjelpe, noe jeg helt klart gleder meg til å kunne gjøre enda flere ganger!

Det er noe veldig fint med å kunne hjelpe dyr i nød. Det minner meg om hvor mye godhet som finnes i mennesker som bruker fritiden sin på å redde liv, som mange ikke engang legger merke til. Og det minner meg på hvor viktig det er å bidra når man kan - stort eller lite!

Takk til duepatruljen som gjør en forskjell hver eneste dag! Og selvfølgelig en takk til Frøya, Lorenzo, Alberto og Gabby for selskapet! Dere gjorde dagen min litt mykere! 

Håper du får en fin dag videre!

Stoooor klem

Isabelle⭐

Vil du hjelpe og støtte meg videre på reisen mot Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat! 

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.Francesca
Tiktok: IsabelleDahle
Snapchat: Isabelle.Dahle
Facebook: Veien min mot Miss Norway 2026!

Hei alle sammen♥

I dag har jeg hatt mitt første intervju med pressen. Det var et intervju med Svelviksposten, som er byens lokale avis.

Å snakke med Svelviksposten var en spennende og fin utfording til å utvikle meg selv til å vokse. Det er en ting å fortelle hele byen om min deltakelse i Miss Norway, som også er skummelt, men det er en annen ting å være åpen hvem jeg faktisk er og historien min, og det å snakke om hjertesaken min, bipolar lidelse.

Det er første gang jeg er åpen om det og man vet ikke hvordan det blir motatt og det er ganske skremmende. Samtidig er det jeg har på hjertet så utrolig viktig, så man må skape rom der man kan snakke om det. Jeg ønsker egentlig ikke oppmerksomhet, jeg ønsker å vise hva man kan få til med en sykdom, men jeg er stolt av meg selv. Jeg har stått i høye oppturer og dype nedturer, men jeg ville ikke vært foruten, for det har gjort meg til hvem jeg er i dag. Jeg har måtte finne min helt ytterste styrke og virkelig bli kjent med hvem jeg faktisk er, og i den andre enden kom jeg ut som en bedre utgave av meg selv, for nå vet jeg at jeg kan takle det meste.

Det var også ekstremt viktig for meg å eie historien min. Når man er åpen om noe som er så vanskelig og tabubelagt, blir man redd at det skal bli identiten din. Men jeg er så mye mer. Jeg er først og fremst Synne, jeg er ingen sykdom. En sykdom er noe man har, ikke er. 

Dessuten er jeg en Svelvik patriot. Jeg er stolt av hjemstedet mitt, Norges nordligste sørlandsby, så er litt fint å dele med byen, at Svelvikinger er alle typer forskjellige mennesker.

Når man snakker om noe som er så sårt for så veldig mange, har det også vært viktig for meg å snakke korrekt og riktig om temaet. Man har jo sine egne erfaringer og opplevelser, men alle blir berørt forskjellig og jeg ønsker å være en god representasjon for de med lidelsen, selv om vi kanskje er forskjellige.

Klem Synne♥

Jeg har postet min første TikTok sjekk den ut ♥

Da jeg var ti år havnet jeg i rullestol etter å ha fått flere brudd i bena. På dette tidspunktet hadde jeg gått en periode med ubehandlet cøliaki, noe som kan svekke benmassen. Jeg tror dette var en medvirkende årsak til at jeg pådro meg flere brudd i både ankel og legg. Kroppen min ble sårbar og jeg måtte tilbringe lang tid i rullestol. Denne perioden ga meg tidlig en viktig forståelse for hvor stor betydning kosthold og helse har for kroppen. En lærdom jeg har tatt med meg videre i livet. Det er en erfaring jeg en dag ønsker å skrive mer om, spesielt rundt hvordan det var å være i rullestol og hvilke inntrykk det ga meg.

Som barn og ungdom hadde jeg derfor lite glede av trening. Skader/brudd gjorde gym og fysiske aktiviteter på skolen krevende. Etter hvert ble fysisk aktivitet forbundet med noe tungt og demotiverende for meg. Det preget både motivasjonen min og selvbildet mitt. Det gjorde det vanskeligere å delta sosialt, ettersom mye av det sosiale i den alderen ofte foregår gjennom fritidsaktiviteter.

Treningsreisen min startet i kjellerstuen hjemme hos mamma. Under korona tiden fulgte jeg ulike treningsøkter og øvelser gjennom YouTube-videoer. Dette ble min inngang til å utforske trening på en trygg og tilpasset måte. Det ga meg en følelse av mestring og jeg opplevde for første gang at jeg hadde funnet noe jeg kunne bruke energien min på. Jeg merket raskt at perioder med lite fysisk aktivitet gjorde meg både mer sliten og mindre motivert, mens trening faktisk ga meg mer energi. Etter hvert vokste også selvtilliten og jeg kjente på en mestringsfølelse som betydde mye for meg både fysisk og mentalt. 

Etter hvert som jeg utviklet meg begynte jeg med styrketrening. Jeg dro ofte på treningssenter sammen med venner som lærte meg hvordan jeg kunne bruke ulike apparater og utføre øvelser på en god måte. Sammen ble vi også klokere på trening generelt og det var utrolig lærerikt å se fremgangen . Ikke minst hvor raskt man kan utvikle seg når man gir det tid og innsats. Jeg begynte å løfte tyngre, lærte mer om viktigheten av protein og et riktig kosthold. Jeg fant etter hvert hvilke øvelser som passet best for meg og ga gode resultater.

Den dag i dag etter flere år med trening har jeg funnet en god balanse mellom styrketrening, løping og et bevisst kosthold. Dette har gitt meg både fysisk styrke og mental klarhet. Jeg har lært at trening og sunn mat ikke bare handler om fysisk form men også om indre ro og en sterkere selvfølelse.

Jeg har stor forståelse for at ikke alle har det samme forholdet til trening og at hver situasjon er ulik. Likevel vil jeg alltid oppfordre folk til å prøve seg frem og utforske ulike treningsformer. For å finne sin egen måte å inkludere bevegelse i hverdagen på. Trening kan være givende uansett hvor mye eller lite man gjør det. Det har også en positiv effekt på både kropp og sinn.

Min reise har lært meg at trening handler om mer enn bare utseende. Det er en vei til mestring, til forståelse av sin egen kropp og til mer psykisk balanse. Jeg er takknemlig for alt jeg har lært og for den styrken jeg har funnet både i kroppen og i sinnet. Det er heldigvis en reise som fortsetter og jeg er langt ifra utlært.

Ønsker du å samarbeide med meg under deltakelsen i Miss Norway 2026?

Gjerne ta kontakt på:

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.