Herlighet så heldig jeg er! I fjor designet Niyan Omer kjolen til Sara Nicole som hun brukte under den internasjonale finalen i Las Vegas. Den praktfulle kjolen var både tung og kostet en formue i verdi. Og nå skal hun designe min kjole til den norske finalen! Om jeg skulle være så heldig å vinne, så skal hun også designe finalekjolen jeg da skal bruke i Miss Universe finalen i Moskva. 

Hun har også laget flere kjoler for både Sara Nicole og Nina Fjalestad.

Her er flotte Nina Fjalestad i en skreddersydd kjole fra Niyan Omer.

Jeg reiste fra Oslo til Kongsvinger for å møte denne hyggelige damen som studerer ved Høyskolen i Gjøvik pdd. Der har hun funnet seg en lokal skredder så hun hele tiden kan følge opp kjolene sine. Da vi kom til skredderen møtte jeg en hyggelig sydamen kalt Mi. Virkelig et talent, som vet hva hun driver med. Også er hun jo så søt i tillegg. 

Vi satte oss ned for å diskutere ideer og se på inspirasjonsbilder. Vi hadde to forskjellige bilder av hvordan vi ville kjolen skulle være, men jeg tror vi kom ganske enige ut av det:D Etter jeg hadde vært der noen minutter kom avisa for å intervjuet oss, og ta en liten filmsnutt. Så var det påen igjen med kjoleprøving for å se etter riktig farge til meg. 

Her sitter de flittige damene og diskuterer stoff, farger og detaljer. Etter mange timer dro jeg omsider hjem til Oslo med et lettet sinn. Jeg føler meg ganske trygg i hendene til Niyan som har massevis av erfaring etter bare ett år med klesdesign. Så da er det bare å vente å se på resultatet. Gled dere!

Om dere vil se meg live i en kjole som ikke bare er skreddersydd, men også designet fra bunn kan dere kontakte meg på mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. for finalebilletter:) 

Det er veldig merkelig å tenke på at det nå er 2 år siden det helt utenkelige skjedde. Jeg vett ikke hvordan jeg skal begynne dette innlegget fordi det er vanskelig å beskive følelser med ord.

Vi var en venne gjeng som var på hyttetur langt oppe i fjellet en plass jeg ikke helt huske, men jeg tror kanskje det var på Jørpeland. Vi satt ute på terrasen mye fordi det var ikke internett eller radio der ute, men det var en liten TV som vi aldri brukte. Det var veldig merkelig fordi vi satt ute på terrasen akuratt som en helt vanlig sommerdag og snakket om masse forskjellige ting, om hva vi skulle til hørsten osv osv. Da Anette satt på TVen i stuen og plutselig kom ut og fortalte oss om at det var en bombe i Oslo. Jeg tror alle tenkte at dette bare var en trussel eller noe som kanskje ikke var så alvorlig. Norge et så fredelig land, hvorfor skulle det skje noe?

Kort tid etterpå var vi alle samlet foran den lille TVen i stuen og satt der helt stille. Noe av det værste som kunne skje holdt på å skje. Og vi var der langt ute i ingen mans land. Det var en veldig merkelig følelse. Plutselig føltes det ikke ut som om vi var i Norge en gang og det som skjedde i Oslo føltes ut som var veldig langt i fra oss. Jeg tror det tok litt tid for meg før alt sank inn og det kom til å bli en veldig anderledes sommer enn før.

Jeg har ei venninna av meg som er politisk engasjert og som skulle reise ut. Det var det første jeg tenkte på. Det værste var egentlig å ikke vite noe fordi det ikke var dekning der ute. Så jeg kunne ikke ringe til hun og jeg viste ikke om hun var i live eller død. Den følelsen går ikke an å beskrive uansett hvor mange ord jeg skriver, men jeg var veldig redd. Heldigvis så hadde hun ikke reist ut fordi hun hadde truffet noen i Oslo og blitt igjen hos han. Jeg ble så lettet og glad over at det ikke var noen jeg kjente som hadde blitt utsatt for dette! Noe av det mest grusome er å miste noen du er glad i permanent. Og det slapp jeg denne gang.

Allikevel så går tankene mine i kveld til alle de som ikke var så heldige som meg og venninnen min. Til de som mistet sine. Det er utrolig hardt og trist, men sammen står vi alle sterkere! Og livet går videre enten vi vil eller ikke, så husk å forsikre deg om at de du er glad i vett om det.

Jeg er glad i dere lesere :) Min familie, venner, men også ukjente personer fordi vi alle har en verdi som er ubeskrivelig.

- Christine Frestad

22. Juli er ein dag alle huskar. Norge blei fråstjelt 77 liv av ein grusom mann. Ein av dei var min barndomsvenn Guro Vartdal Håvoll frå Vartdal.

Vartdal er ei lita bygd som er veldig knytta til kvarandre. Eg og Guro gjekk på barnehagen ilag og blei fort gode vennar, men etter eg flytta frå Vartdal då eg var 6 år så mista eg ein del kontakt med vartdalsgjengen. Eit par år seinare begynte eg å ta meir kontakt med dei igjen, vi alle hadde forandra oss og utvikla forskjellige interesser. Guro var veldig glad og engasjert i politikken, og var kanskje den som hadde utvikla seg raskast mentalt. Vi andre forstod ikkje heilt denne interessen og var ikkje heilt på samme bølgjelengde, og kansje ikkje så støttande i det ho gjorde. Men vi var medlem i vartdalsgjengen og var glade i kvarandre. 

Eg hugsar alt frå den dagen, følelsane mine, panikken og kaoset. Mamma hadde ringt meg tidlig på dagen for å sei til meg at systra mi og pappa ikkje burde fare til Oslo pga bombingane. Eg fekk litt sjokk av denne nyheita så eg bestemte meg for å følgje med på radioen kva som hadde skjedd. Så høyrte eg om skytedramaet på Utøya, Arbeidarpartiet's sommarleir, der Guro skulle vere. Eg må innrømme at eg i begynnelsen ikkje skjønte nokon ting, dette skjer ikkje i Noreg, det skal ikkje vere mulig. Eg gjekk inn for å få meir informasjon på facebook og nyheitene. Men ingen viste noko meir enn det vi alle viste, minst 9 personar drept og fleire skadde. Eg tenkte for meg sjølv at dette talet kan ikkje stemme om vitna sei at ein person skyter villt på ein sommarleir, talet må vere høgare og vi har enda ikkje høyrt noko frå Guro. Panikken stiger og alle jentene ringer til kvarandre etter informasjon og støtte. Vi held kontakta gjennom facebook longt på natta og får sjokkbeskjeden kl 4 om natta, OVER 80 DREPTE! Eg brast i gråt og ringte mamma, ho prøvar å trøste men det hjelp lite. Denne magefølelsen har eg hatt ein gong før, og eg kjenner den igjen frå 12 April 2007 då Bourbon Dolphin forliste utanfor Shetland. Følelsen av å henge seg fast ved ein syltynn tråd av falskt håp, kvalme og sinne. 

Tidlig neste dagen samlast jentegjengen for å støtte kvarandre, det einaste som betydde noko var å vere samla. Vi gråt, mimra om gode tider, fylte med på nyheitene og klamra oss fast til telefonen. Det kom lite nytt, vi var våkne heile natta og utslitte. Eg trur vi alle egentlig hadde skjønt kva situasjonen var, men ville ikkje sjå realiteten heilt enda.

Eit par dagar seinare kom beskjeden om at ho hadde blitt drept, eg viste det egentlig. Men å få det bekrefta var uansett forferdelig. 

Ved begravelsen til Guro møtte eg og vartdalsgjengen kjæresten hennar for første gong. Han skreiv ei bok om deira kjærligheit ved namn 21. Juli - en kjærlighetshistorie. Det er ei nydelig bok om deira korte tid saman og om tankane til Kristoffer. Det tok ei stund før eg leste boka, eg turte rett og slett ikkje. Men eg er glad eg gjorde det, det vekte så mange fine minner frå barndommen, latteren, gleden og smilet hennar. Og eg er glad for at ho fekk oppleve kjærleiken i sitt korte men betydningsfulle liv. 

I seinare tid har eg tenkt og reflektert MYKJE over dette. Livet går vidare, og eg lærte mykje om meg sjølv av Guro. Eg beundrar engasjementet ho hadde for politikken og heimekommuna. Ho jobba hardt og gjorde ein forskjell, og hadde ho levd lenger så er eg sikker på at ho hadde fortsett med dette og blitt til noko stort ein dag. Eg er ikkje heilt der enda, men eg skal jobbe med å verte ein beundringsverdig person som kan gjere ein forskjell ein dag, men på min egen måte. 

Hei alle sammen... long time, no see? eller... hehe. Jeg kan vel si at jeg har hat meg en "liten" sommerferie her :)

Jarle som var med å gi første hjelpskurs sendte meg et bilde fra oppslaget i avisen for ikke så lenge siden. Jeg viste ingenting om at det var kommet i avisen før nå, men skal prøve å få tak i en selv :) 

Tittelen var kjempebra :) Senere snakket jeg med Ina hun jeg kjenner fra barnehagen og alle var fornøyde så det er bra! Altså en vinn-vinn situation for oss alle og det liker vi. 

Hvis du vil lese om innlegget fra vi var der så finner du den HER

Tusen takk Jarle for at du sa i fra! :)

- Christine Frestad 

Den 28 September er det klart for finale i Miss Universe Norway 2013

I den forbindelse er DU invitert.

Ønsker du at din bedrift skal skille seg ut og bli lagt merke til?

Jobber du i en bedrift er dette deres sjanse til å promotere dere igjennom verdens største skjønnhetskonkurranse. Miss Universe er eid av en av Amerikas mest suksessrike mann innenfor entrepenørskap og forretninger: Donald Trump.

Miss Universe Finalen kommer til å arrangeres på Scandic Fornebu, et interiørhotell i særklasse som ligger rett utenfor Oslo i fantastiske omgivelser omringet av sjø og natur. 

Denne kvelden vil din bedrift være i fokus og som jeg nå vil vise dere inneholder pakken deres en herlig kombinasjon av god reklame for deres bedrift + masse gøy for dere. Dette er også en gylden mulighet for deg og dine kollegaer til å oppleve en kveld helt utenom det vanlige sammen, dere vil være vitne til et fantastisk seneshow og selvsagt kåringen av Miss Universe Norway 2013.  

Dette er hva du og dine kollegaer vil få oppleve sammen:

FORPLEINING

Sponsorpakkene inkluderer:

• Miss Universe Norway show 28. september 
• Entre for det antall personer pakken inneholder
• Show-visning med classy antrekk
• Artister
• Grand Coronation

Middag

Aperitif ved ankomst

3 retters selskapsmeny

3 glass vin på glass

VIP afterparty

Med finalister, artister, ekspertpanel og 

designere - 2 drikkebonger per person. 

Når det gjelder promoteringen for din bedrift kan dere velge mellom to ulike pakkeløsninger:

Kan jeg få oppleve denne kvelden sammen med vennegjengen min?

Ja, selvsagt kan du det! Du behøver ikke å måtte bestille sponsorpakken for å kunne oppleve denne fantastiske kvelden. Du har også muliighet til å bestille et bord som privatperson og ta med deg dine nærmeste venner og oppleve en kveld helt utenom det vanlige.

Bare 150 plasser

Det er bare plass til 150 personer under finalen så om du ønsker å være en av de heldige som får oppleve denne kvelden sammen med Miss Universe Norway jentene bør du være rask med å bestille.

Kontakt meg

Enten du er en bedrift som ønsker å bestille en av sponsorpakkene, om du og dine venner vil oppleve denne kvelden sammen eller har du noen flere spørsmål du lurer på:

Ta kontakt med meg på mobil: 97955564 eller mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

En hemmelig gjest

Som en liten tilleggsopplysning har jeg fått høre at Miss Universe er igang med å booke en stor gjest til å underholde under denne kvelden, men hvem dette er kan de ikke røpe enda!

Gi deg selv eller din bedrift en fantastisk opplevelse! Det fortjener du ;)

Filippinerne har lenge vært sterke i misskonkurranser. Dette kan man se år etter år i forhold til topp ti lista rundt om. Men det er kanskje ikke så rart? De er jo flotte damer, men kanskje forberedelsene de foretar seg er ekstra harde? Kanskje mye mer krevende enn hva vi gjør? 

Jeg vet i hvertfall at missekonkurranser settes utrolig stor vekt på i Filippinene, hvor Miss Universe selvsagt er den største. Det jeg kan se er at Ariella Arida (tittelholderen for Miss Universe Phillipines 2013) har en fan page med med hele 41 765 likes. Dette er riktignok en likepage for filippinerne generelt med tittel på siden: Miss Philippines´Road to the Miss Universe Crown. Men hun har også en annen likepage med sitt eget navn hvor hele 40 938 har likt siden. Dette sier litt om hvor stort det er der nede. 

Ariella har studert kjemi ved University of the Philippines Los Baños fra Alaminos, Laguna. Hun mener selv det er rart å å gå fra et laboratorium i sine gummisko til å være bæreren av "kronen". Hun tilføyer at hun aldri har jobbet hardere i sitt liv for å nå så langt. Hva innebærer dette da? Dette kan dere lese om her! Men hun hadde litt erfaring fra misseunderverset fra før. I 2012 konkurrerte hun om tittelen Miss Filippinene Earth, og har også vært en Binibining Laguna konkurrent. 

Her kan man se at erfaring har litt å si. Man blir da tryggere på seg selv og mer selvstendig i sine avgjørelser. Trygghet på scnenen er viktig for å skinke. Da er det et pluss å ha stått på scenen før:)