Foto: Bjørn Sagen

Hei igjen flotte lesere! 
Lenge siden sist, men her går fremdeles ALT i ett. Denne uken har jeg vært litt sanginstruktør og følt mestring ved å gi mestring, om det gir mening? På prosjekt: pop satte jeg opp et lite opplegg på 25 minutter som gjorde at de aller fleste klarte å mestre en vanskelig sang, noe som var gøy å se. Utrolig hva man kan få til på 25 minutter med litt motivasjon og mestring. Fikk også dele mine varme ord om bland annet hvor viktig det er å ikke gi opp på ting man liker godt her i livet! 

På torsdag tok Nina, fotograf Frank Foss og jeg enda en tur til Lom, men denne gangen opp til Juvass. Der var det duket for enda en og kanskje min siste(?) fotoshoot med den herlige gjengen! For å gjøre dette innlegget mer spennede skal jeg dele en liten ‘’historie’’ om hvor mye SPRØTT som hendte den dagen.. Kjør historie:

Torsdagsnatten kommer onkelen min og banker på soveromsdøra mi. Litt frustrert svarer jeg ‘’Hva er klokka?’’ han svarer da at klokken er ‘’04:10’’ og lurte på om jeg ikke skulle stå opp snart? oppgitt svarer jeg ‘’jeg har på alarm. Den ringer om fem minutter.’’ og prøvde å få alt ut av de siste fem minuttene jeg hadde igjen, som om det ville utgitt så stor forskjell. Alarmen ringer, jeg kryper ut av den varme sengen og lurer på om jeg ikke snart skal våkne. Jeg er som regel to steg forran, så i kjøleskapet hadde jeg en iskald energidrikk og noen deilig rundstykker klare. Fikk i meg litt mat, vasket ansiktet og hoppet i turklærne. Nina bruker alltid å sende meg en huskeliste, så jeg brukte den til å dobbeltsjekke alt, og alt pluss litt ekstra klær var med i baggen min. 

05:30 kom Nina og hentet meg og turen til Lom startet. Det er nesten et under at vi kom frem like hele, for det var ekkelt hvor mange dårlige sjåfører som var på veien den dagen. F.eks. var det en lastebil i motsatt kjørefelt som bestemte seg for at han skulle kjøre over i vårt kjørefelt uten å blike, (i det vi kom rundt svingen) for å stoppe på vår side av veien. DA ble jeg livredd, men Nina senket fartet og han var heldigvis veldig rask så det ble ingen kollisjon, men det var uansett ekkelt og uventet. Da vi kom frem til Lom dro jeg på et koselig stellerom for å male på ansiktet og fikse håret. 30 minutter etterpå var jeg ferdig fjonget og klar for shoot, men det var fremdeles noen timer til vi skulle i istunellen å fotografere, så da gikk turen videre til det kjente bakeriet i Lom og der ante jeg fred og ingen fare. I det jeg skulle gå på toalettet blir jeg mildt sagt angrepet av en dame i slutten av 40-årene. Helt i sjokk spør jeg henne, ‘’Hva i alle dager gjør du?!’’ men der fikk jeg ikke noe svar, så jeg hevet meg over det og gikk på toaletten. Når jeg kommer tilbake sier jeg til Nina og Frank at det er noe av det mest respektløse jeg har opplevd og da ble damen faktisk SUR på meg igjen, og forklarte snurt at grunnen til at hun slo albuen i ribbebenene mine og brutalt dyttet meg var fordi hun mente jeg hadde løftet en stol og satt den foran et vindu hun sto og tok bilder ut av. Da ble jeg nesten enda mer sjokkert. For det første skjønte jeg ikke hvilken stol det var jeg hadde løftet og gått med for å sette forran et vindu i det jeg skulle på toalettet som var i helt motsatt rettning, og jeg forsto heller ikke hvorfor det var en god nok grunn til å brutalt og voldelig angripe et menneske. Alle var i sjokk, men ingen holdt med damen og dermed pakket hun sint sammen tingene sine og forlot kaféen. Jeg var i sjokk lenge etterpå, men hevet meg over det.


Så var det endelig tid for å kjøre opp til Juvasshytten og ord kan ikke beskrive hvor spennende og nydelig utsikten er på vei opp mot hytten. Du er så langt oppe at du ser skyggen av skyene lenger nede i dalen og det føles ut som om man svever på et vis, eller som jeg beskrev følelsen i bilen, det virker som om vi sitter i en berg og dalbane på vei opp til toppen, rett før det går RETT NED. Den følelsen hadde jeg på vei opp. Da vi var på toppen og skulle ut av bilen fikk jeg nok et sjokk. DET VAR -2 GRADER DER OG MYE VIND! Det hadde jeg ikke forventet i August… Hadde verken hansker eller skjerf med meg, men det gikk jo bra heldigvis. Inne i Juvasshytta kommer en av turguidene bort til meg og spør om det er jeg som skal fotograferes, og la til at hun tenkte det siden det så slik ut på meg. Jeg hadde på meg FULLT turutstyr folkens, så jeg tok det som et komplement at hun bare ved å se på ansiktet mitt tenkte jeg var modell HAHA! Jeg tar komplementer fra de snåleste steder. Hun fortalte meg at jeg kunne bli med henne til kollegaene hennes så skulle jeg få koden til døren inn til Istunellen. Jeg ler litt i det jeg skriver dette for den første damen jeg snakket med sa til kollegaen sin ‘’her er hun som skal bli tatt bilder av, kan du gi henne koden?’’ og kollegaen ser på meg og snakker engelsk. Jeg tenkte bare at hun var engelsk eller noe sånn, så jeg står der å nikker og tar i mot info om istunellen, men plutselig sier den første turguiden jeg snakket med ‘’eeeh.. hun snakker Norsk altså..’’ og det blikket hun som snakket engelsk til meg fikk var priceless. Hun ble så flau, men jeg er faktisk veldig vant til det. Jeg gidder ikke si i fra om at jeg snakker norsk lenger heller, jeg bare svarer på engelsk jeg. Det var faktisk en stund siden sist nå da, sist noen som snakker norsk snakket engelsk til meg var i Oslo, dagen før finalen i Miss Norway. Men tilbake til historien. Jeg fikk koden og vi var klare både fysisk og psykisk på å gå den lange og iskalde veien til Istunellen. Da vi kom inn i istunellen virket det varmere der inne siden det ikke var vind, men jeg kjente plutselig på en liten blanding av angst og klaustrofobi. Jeg har jo ingen av delene så det gikk veldig bra, men jeg var litt redd for at hele tunellen skulle kollapse mens vi var der inne. Så isteden for å klage på at jeg var bittelitt redd, fokuserte jeg bare på å puste rolig og se meg rundt i tunellen som gjorde meg roligere og tryggere, og da shooten startet glemte jeg helt av frykten, for da var jeg i jobb-modus. 

Jeg har ikke sett alle bildene enda, men de jeg har sett ser helt fantastisk ut i den kule locationen. Bildene er av National kostymet jeg skal bruke i Miss International. Som jeg skreiv i ''Jakten på drakten - Avslører valget mitt!'' så liker jeg veldig godt å vises, og jeg velger derfor bort den nydelig bunaden min i mot et DIGERT kostyme. Jeg har mye energi og ønsker å bruke det til min fordel + et stort, nydelig norskinspirert kostyme til å score poeng hos dommerne i Miss International!