Musikeren i meg

Hei vakre mennesker! <3

Jeg har skrevet mye om hva jeg står for og hva jeg ønsker å få ut av konkurransen, men det er en stor del av meg som dere ikke har fått ett veldig stort innblikk i enda og det er musikeren i meg.  Jeg er født med musikk i blodet og musikken har alltid vært en stor del av livet mitt, både en stor glede og en sterk terapi.  Jeg har skrevet musikk siden jeg var liten, og jeg elsker å se hvordan ord og setninger kan røre noe i et menneske i samhold med en bra melodi.  Og for meg skal musikk være ekte og komme fra hjertet.  De fleste sangene mine er bygget på egen livserfaring, egne følelser og tanker og det er vell det som gjør musikken så personlig for meg også.  Når jeg var liten fikk jeg ett leke-mikrofonstativ og jeg elsket det.  Husker jeg underholdte oldefar og resten av slekta på vestlandet med dans og musikk og jeg skulle bli popstjerne.  Som åtteåring fikk jeg min aller første gitar, som var en Morgan barnegitar.  Jeg tok et par gitartimer noen år senere og sang i barnekoret på skolen.  Jeg ble eldre og la ut mitt aller første cover på YouTube i 9.klasse etter en guttegjeng på konfirmasjonsleir roste meg opp i skyene og jeg følte at det var på tide å nå ut til flere.  Jeg begynte på musikklinja på Skarnes på Videregående og utenom sykdom og tøffe tider, så var det tre av de beste årene i hele mitt liv.  Å være omringet av folk som brenner for det samme og dele interesser, det gir så mye god energi.  Jeg hadde en fantastisk sanglærer som lærte meg ufattelig mye i løpet av de årene og Karin, hvis du en dag skulle lese dette, så er jeg evig takknemlig for alt du lærte meg.  Du er herlig!  

Å gå ferdig videregående var vanskelig og tårene fosset der jeg sto med bunaden på og med vitnemålet i hånda og skulle ta farvel med tre år av livet mitt, som jeg aldri skulle få igjen.  Det er mange fine minner mellom de veggene!  Jeg og min rosa Fender gitar var klar for nye eventyr, som jeg så fint ble minnet på at jeg hadde skrevet i søknaden min til Skjeberg Folkehøyskole og det var jo sant.  Jeg startet på Musikkproduksjon der høsten 2017 og det ble starten på en helt ny fantastisk reise.  Folkehøyskole er ett av mine beste minner som jeg vil bære i hjertet til siste morgengry.  Å være omringet av så mange flinke, oppegående, talentfulle, snille, omsorgsfulle og morsomme mennesker og få oppleve så mye, kjenner jeg savner det bare ved å prate om det.  Og jeg har fått gjort så mye gøy musikalsk de siste årene.  Jeg fikk spille på Trestokkfestivalen med egne låter i 2017 og jeg ble spurt om å spille på det lokale markedet her hjemme samme år.  Jeg fikk hylle bestefar på det samme markedet året etter og det er jeg takknemlig for.  Bestefaren min var selv musiker og gjorde det ganske bra både her i Norge og i Sverige og han lå hele 52 uker på Norsktoppen og det er ganske stort.  Og jeg har arvet mye av den ærligheten og åpenheten i tekstene, og det er fine musikalske gener å ha arvet og de er jeg takknemlig for.  Han døde dessverre i mars i fjor.  Det ble flere spillejobber på festivaler, større og mindre konserter i løpet av året på folkehøyskole.  Alle reisene, alle menneskene, omgivelsene, opplevelsene, lærerne.  Alt savner jeg helt sykt når jeg begynner å tenke på det!

Året på Skjeberg ga meg en ny mulighet og endelig skulle jeg få gi ut noe jeg hadde laget selv.  Det startet med ett samarbeid med fire flinke gutter hvor jeg hadde skrevet tekst og melodi og de produserte.  Sangen heter Rebel Girl og du kan finne meg under artistnavnet Nikita på Spotify.  Det å endelig kunne gi ut noe eget var utrolig gøy og et nytt vendepunkt i livet som musiker.  Ett halvt år senere ga jeg ut den litt mer personlige låta Making me a fighter som knekker meg hver gang jeg synger den.  Jeg bretter ut hjertet mitt for verden og forteller om en av de tøffeste tidene jeg har vært i gjennom, men at jeg overlevde og jeg er veldig stolt av den sangen.  Den kan dere også finne på Spotify.  Jeg har utviklet meg så sykt og lært så mye, ikke minst fått så ufattelig god hjelp av talentfulle mennesker til å lære og utvikle meg til å bli den jeg er i dag, både som musiker og som menneske.  Etter Skjeberg, så sto alt veldig stille.  Jeg gikk fra å ha fulle dager til at livet sto på vent.  Når jula i fjor kom så ble jeg spurt om å hylle bestefaren min Håkon Banken med hans egne låt i kirka her hjemme på et veldedig arrangement og det var stort, og fint å få den muligheten.  Jeg deltok også for aller siste gang på UKM nå i februar og det var både fint og rart å si farvel til ett kapittel og se frem mot ett nytt og mer ukjent ett.  Målet mitt med musikken er å kunne møte mennesker, hjelpe mennesker, vise et lys i tunellen, spre kjærlighet og være både en glede og en trøst til alle som trenger det, og ikke minst å få gjøre det jeg elsker hver eneste dag.  

Jeg vil forresten bare si at bildene jeg tok på shooten kommer på bloggen i morgen på selveste kvinnedagen og jeg er så spent på å dele de med dere.  Det er både skummelt og spennende med tanke på at det er uttak til semifinalen nå på lørdag og selvom det er en stor seier i seg selv å få komme inn i dette energifylte universet, så ønsker jeg selvfølgelig å få lære mer, vokse og få fortsette denne herlige reisen.  Jeg krysser alle fingrene og håper dere også kan sende noen varme tanker.  Tusen takk for alle fine ord, all kjærlighet og alt det koselige dere både sier og sender.  Jeg er utrolig takknemlig og rørt <3 

Om du ønsker å kontakte meg angående sponsering eller bare vil sende meg en melding, så gjerne kontakt meg på mailen min som er Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Forsidepike i lokalavisa
Vi levde som Cubanere!
 

Kommentarer

Already Registered? Login Here
Ingen kommentarer
Påmelding for 2020

Påmelding til Miss Norway 2020 er i gang. Vi har løpende uttak, og de som blir tatt ut får beskjed på e-post.

Beste hilsener fra Helene Abildsnes, Miss Norway 2019

Logg inn

Meld deg på