Nu kommer et brutalt ærlig innlegg om kordan æ føler meg og kordan æ har det.

Æ tar deg med på en reise inni hjerte mitt først.

Hjerte mitt brenner for å stå for mine meninge og bruke stemmen min å påvirke andre i en positiv retning. Hjerte har trua på at det her e riktig for meg og at æ skal greie stå i presset. Hjerte vil at æ skal oppnå suksessen æ fortjener.

 Men tar vi en titt inni hjern min.. vil den prøve forklare meg at æ gjør for lite innsats så æ skjønner ikke ka dommeran ser i meg som æ sjøl ikke ser?

Det va min første reaksjon da æ sjekka og æ e med videre.

Æ sliter veldig med å ha trua på meg sjøl. For andre kan æ fremstå som selvsikker og trygg på meg sjøl men sannheten e at æ e veldig sårbar med årelang mobbe historikk har det brutt meg ned på sikt.

Alt æ gikk igjennom i løpet av barndommen, møter meg sakte men sikkert enda hardere i voksenlivet. Mobbingen har tatt ifra meg trua på meg sjøl, æ føler meg veldig ofte mislykka og at æ ikke strekker til der æ skal. Istedenfor å ta den plassen æ har fått, har æ en tendens å trekke meg tilbake og «forsvinne».

 Det hjelper enda mindre at æ e alene mamma og samvittigheten for alt en ikke rekker gjøre spiser meg opp så å si hver dag.. Alt æ vil e å være med sønn min, tilbringe tid med han, se verden igjennom hannes øyne.

På mange måter e æ heldig fordi æ trengte ikke ha han i barnehagen før han va hele 2,5 år.

Det å få den tiden med sønn min e noe som har betydd mest for meg i hele verden så ikke misforstå, æ e både drit stolt og lykkelig over å være alene mamma men ja det også koster.

Det å være først alene et helt svangerskap forså å fortsette som alene mamma e veldig ofte ensomt. Man har lett for å havne inni sin egen lille boble og tenke at ingen forstår meg men heldigvis har æ gode, fine folk rundt meg som æ setter pris på og sønn min gir meg så mye glede, æ lever for han hver dag! 

Æ skulle mange gang ønske at æ hadde en samboer som hjalp meg så æ slapp å gjøre alt alene. Alt blir liksom dobbelt så vanskelig når man e alene om alt. 

Hjemme hos oss går ikke klesvasken rundt hvis æ bare koser og leker med sønn min.. huset kan stå stille men da blir det et rent kaos..

Æ har veldig lett for å havne i kaos og kaos e litt det æ føler også når æ ser på meg sjøl som deltaker i Miss Norway. Æ føler meg så lite til stedet og psyken min prøver å knocke meg ut.. hver dag kjemper æ en kamp med meg sjøl mot meg sjøl.

Æ føler meg veldig dratt i mellom om det her e riktig for meg eller ikke å være deltaker i Miss Norway. Æ greier ikke se koffer æ e tatt med videre? Æ har vært syk i 1 måned med influensa som bare har bestemt seg for å ikke gi seg … så føler æ henger skikkelig etter og føler langt flere hadde fortjent plassen enn meg..

Æ syns det e utfordrende å by så mye på meg sjøl, syns det krever mye av meg å prestere og holde ting gående. Men det æ har glemt litt e at æ skal ikke være nån andre enn meg sjøl.

Dermed kom bildan med motorsykkel og tømmerstokken. Vi ville få frem uttrykket at æ e en deltaker med bein i nesa og Finnmarks blod.

Æ ville også bryte mønstret med at alle ser på missekonkurranse som rosa blogg og glam men mitt mål va å snu stigmatiseringa om til at de ser «det holder å være seg sjøl». Æ vet æ har en stemme, en sterk stemme, en det e verdt å høre på men det e bare ikke alltid like enkelt å finne den stemmen sjøl.

Men samtidig har æ et sinn som består av masse angst, smerter og egentlig har æ ikke hatt det bra på flere år. Kan ikke engang huske ka som pleide gi meg glede før..

Æ føler med tiden har æ mista meg sjøl mer og mer som voksen. Husker som barn, da va det alt æ drømte om men æ e langt ifra det idealet æ såg for meg den gang. 

Med angst og sterke humørsvingninger prøver æ på nytt hver dag i det her voksen livet. Men æ e super takknemlig for at æ alltid kommer å være barnet til mamma så ja æ ringer ho når æ tviler på ting eller trenger en ekte voksen å prate med.

Æ føler meg ofte som et barn fanga inni en voksen kropp.. det e så mye som e fortrengt inni meg. Æ har ikke fått prosessert og bearbeida det livet æ engang kjente til og derfor har det bare blitt et fast mønster i nervesystemet mitt. Æ e sårbar, tåler lite men det va fordi æ engang tålte for mye.

Den største konflikten man blir å møte på e når hjerte vil en ting og hjern vil no ant… Dessverre e det en konflikt som oppstår i kjærligheten, arbeidslivet og hverdagen generelt. 

Nu e æ nu deltaker i Miss Norway og æ blir å gjøre en innsats men vit at det e vanskelig for meg og krever mer enn det kanskje ser ut som. 

Har æ bestemt meg for noe så blir det sånn.

Men æ holder det helt og ekte, derfor tok æ deg som leser med på en rundtur inni hjerte og hjern min idag. 

Koselig hvis du vil bli enda bedre kjent med meg❤️ Du finner meg på alle sosiale medier. 

Snapchat: annelle

Instagram: annellehansrud99

Tiktok: annellehansrud

Ønsker du samarbeide med meg?
send meg bare en meg mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.