ingen er helt perfekte. alle har sine ting men når det tar  over hverdagen, så er det kankje greit å endre kurs

helt siden jeg var liten har jeg hatt et dårlig selvbilde. Du står i speilet å ser feil  etter feil. plutserlig så er nesen min skjev så er hårfestet mitt for langt unna. kroppen min har jeg aldri følt meg fin i. kommer aldri til å få den kroppen jeg vil ha . for jeg er bygd helt anderledes. det må jeg respektere. 

uansett hva folk sier sitter jeg å føler det samme. Jeg tar ordene inn men føler meg ikke noe bedre for det. Uansett hvor jeg går føler jeg at alle stirrer på meg på trikken, bussen, kjøpesenter, matbutikk og mange offentlige plasser. føler et ubehag kommer innover meg. jeg prøver å ikke tenke på det men den negative siden tar mest plass. Det er sikkert fordi jeg er stygg eller for stor. kanskje jeg ser sur ut, eller om jeg er for blek. Etter hvert begynner man å tro på det. 

også er jeg redd for kjærligheten, det høres kanskje rart ut men jeg er redd får hva de kan tenke og at jeg tenker at ingen vil ha meg. redd for å møte nye folk for første gang. Tenker på alt det dumme som kan skje å ender opp med å si en unnskylding for å ikke møte opp. 

Dette er en av grunnene til jeg meldte meg på. for å kunne utfordre meg selv. vise meg selv at jeg kan.