Hei alle sammen! Det er så kjekt å se dere igjen, og velkommen tilbake til bloggen min!
I dag vil jeg dele noe som har hvilt på hjertet mitt i det siste, nemlig motivasjonen min til å bli med i Miss Norway. Det er mange gode grunner til å delta i Miss Norway: utfordre seg selv, få flere muligheter, oppleve fine ting og bygge gode nettverk. Det var disse grunnene som først fanget oppmerksomheten min. Etterhvert som jeg lærte mer om konkurransen, fikk jeg flere gode grunner som ga meg mer mening. Største grunnen ble ønsket om å gjøre en positiv forskjell i verden.
Først ønsker jeg å spre et budskap om kjærlighet. Kjærlighet er noe vi mennesker aldri kan få nok av og heller ikke kan leve uten. Med kjærlighet som grunnlag i handlingene våre, kan vi gjøre en forandring. Det trenger ikke være stort. Det kan være et smil til en fremmed, et kompliment til han eller hun som står i kassen, et kort til bestemor, og mye mer.
Det er noen mennesker jeg tenker er aller best på å vise ren, ubetinget kjærlighet, og det er barn. Har du noen gang opplevd å få en uventet klem av et barn du nettopp har møtt? Eller en gave de har laget til deg helt selv? Jeg tror de fleste av oss har enten opplevd det selv eller vært vitne til noen som har opplevd det. Barn har en type kjærlighet som vi voksne noen ganger mister på veien, men som vi kan hente tilbake hvis vi tillater oss selv å se på verden gjennom barnets øyne.
Personlig er det en opplevelse jeg hadde i Etiopia som barn som stadig minner meg på hvor ren kjærligheten til barn er. Jeg var ute og lekte, og fant meg en vennegjeng derfra. Samme dagen holdt vi alle hender og gikk rundt omkring og lekte. Vi kunne ikke det samme språket, hadde helt forskjellige bakgrunner, men likevel lekte vi som om vi hadde kjent hverandre i flere år. Jeg husker enda hvor lyst jeg hadde til å dele mango med alle de nye vennene mine og hvordan vi alle ville hverandre godt.
Jeg ønsker også gripe denne muligheten til å spre bevissthet rundt hjertesaken min, rabies. Som et barn, vekket lidenskapen min for å bekjempe sykdommen. Jeg har bodd halve livet mitt i Afrika. Da vi bodde i Etiopia, fikk jeg høre historien om en 13 år gammel gutt som hadde dødd av rabies i en klinikk i landsbygden vår. Han hadde kommet til klinikken noen uker etter han ble bitt av en hjemløs hund. Det vekket mange spørsmål i meg. "Hadde han ikke fått vaksine?" "Hvorfor kom han sent til behandling?" Svaret jeg fikk la en sorg i meg. Det var ikke alle som hadde tilgang til rabiesvaksiner, enten på grunn av økonomiske eller lokale begrensninger. Jeg ble selv bitt av hund mens jeg bodde der, men var heldig nok til å ha fått vaksine i Norge før vi flyttet. Denne gutten hadde reist langt med familien sin i håp om å få vaksine i tide. Dette ønske ble ikke oppfylt.
Siden den dagen har interessen min for å gjøre en forandring innenfor denne sykdommen aldri endret seg. Jeg ønsker ikke bare å bli en rolle modell for kvinner over hele verden, men å bruke platformen min til å bidra til redusering av rabies dødsfall i fremtiden.
Tusen takk for at du leste!
For å se mer av reisen min, gjerne følg med på mine sosiale medier :)
Instagram: lydi_petersen
Facebook: Lydia Petersen
