Den berømte kvartlivskrisen

I dag blir jeg 26 år gammel. Jeg har gruet meg hele uken, fordi jeg har egentlig ikke hatt lyst til å bli 26. Jeg blir på ingen måte gammel, men det er en voksen alder. Og jeg har egentlig hatt en liten kvartlivskrise på grunn av det... 

Fordi hva burde en 26 åring gjøre? Burde jeg hatt barn? Vært gift? Kjøpt hus?

Det er ikke mye som er konstant i livet mitt for tiden. Jeg skal flytte. Prøver å finne ut hva slags jobb jeg ønsker. Driver med frivillig arbeid. Miss Norway. Og det er så sinnsykt mye som skjer. 

Samtidig så fantastisk spennende livet mitt er! Så jeg tenker svaret på hva en 26 åring burde gjøre er, hva enn man drømmer om. Og dette er året jeg følger drømmene mine! 

Så hvis du opplever en kvartlivskrise er mitt beste råd å stole på din egen tidslinje. Ikke se hvor andre er i livet. Fokuserer på deg selv. Du er hvor du er ment til å være. Det er ikke alltid man ser hvor man skal, men veien er der likevel.

Så her er til 26. Til livet som fortsatt utfolder seg og til alle kapitlene som enda ikke er skrevet. 

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Fotograf: Tom Ivar Arntsen

Til deg som i blant føler deg for mye

Du er viktig.

Det er ingen vondere følelse enn å gi masse av deg selv for å så bli møtt med motstand. Det kjennes ikke bare ut som en avvisning av deg som person, men en dom over verdien av noe det såreste du har, din kjærlighet. 

Om så det er kjærlighet for en sak, interesse, en person eller noe som betyr mye for deg. Det gjør vondt. 

Alt starter jo med universiell kjærlighet. Med en gang du er født har du ingen hat, frykt eller ego. På et punkt har alle hatt universiell kjærlighet. Som er en uforbeholden omsorg og empati for andre. 

Men naturligvis lærer vi at det finnes farer mens livet går. Empati blir byttet ut med selvbevaringsdrift. Mennesker har tross alt et sterkt overlevelsesinstinkt. Og når hjernen ikke lenger trenger å forsvare seg mot rovdyr, begynner den å plukke opp andre moderne farer. Kjemp eller flykt responsen.

Det er ensomt å bry seg masse. Verden kan ofte belønne «styrke». Å vise kontroll. Ikke tape ansikt. Å vinne. Fordi når man bryr seg mye, har man mest å tape og. 

Så dette er en hyllest for menneskene i verden som ikke lar seg hardne.

Det er ikke noe galt i å flykte heller, å ta vare på seg selv er helt essensielt for overlevelse.

Men de som kjemper, trenger noen som bryr seg og.

I det siste har jeg tenkt mye på hva forskjellen på empati og sympati er, på grunn av mitt arbeid som likeperson. De aller fleste har sympati, som er medfølelse, men å ha sterk empati er en fantastisk egenskap. Som vi belønner altfor lite.

Det finnes ingen bedre følelse enn å bli forstått. Å bli anerkjent av noen som bryr seg. 

Det er en ting å logisk forstå hva noen går igjennom, men det er en annen ting å bli forstått fra hjertet.

Så vil minne alle på at å bry seg mye ikke er en svakhet, men en fantastisk gave for hele verden. I frivilligheten har man et stort behov for mennesker som forstår. 

Send den ekstra kjærlige meldingen, gi et kompliment til en fremmed bare fordi, bruk stemmen din til noe som er viktig for deg eller tør å spørre om den klemmen du trenger.

For hva hadde verden vært uten kjærlighet?

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Romantisere de små tingene i livet

Denne vinteren har det føltes ut som solen ikke har vært ute en eneste gang. Så forrige uke var helt fantastisk! Benyttet muligheten til å gå et par turer, da solen viste seg igjen. (Er obsessed med gåmeditasjoner) Men denne uken har det vært grått igjen...

Har slitt med å holde motivasjonen oppe i mørketiden som har vært nå, kanskje mer enn vanlig. Det har vært tungt å trene og det meste har vært tungt å komme i gang med. Jeg har holdt meg produktiv, men likevel så har det kanskje bare vært litt sånn, meh?

Nå som jeg er eutym, har jeg lagt merke til mange ting som jeg ellers aldri har lagt merke til når jeg vært litt oppe og nede. Min største overraskelse er at livet er mye flatere enn jeg trodde. Og det har faktisk vært litt kjedelig. Tror det er en felle mange kan komme i, når livet er fredfylt. 

Men fred er bra! Det er alt jeg noensinne har ønsket meg.

Så hvorfor har jeg egentlig kjedet meg? De siste ukene har det bare vært masse gode nyheter. Er så mye spennende som skjer fremover. Men har innsett at mellom toppene, når ting manifisterer seg, så er det fullstendig stille. Og jeg ønsker å bli bedre på å tåle stillhet. Der har jeg fortsatt en vei å gå.

Så jeg ønsker å romantisere de små tingene i livet fremover. Være litt mer whimsical. 

Whimsical ting jeg har tenkt å gjøre for å romantisere livet:

♥ Teste om hår vitaminer faktisk fungerer og dokumentere det. (Her kommer det en TikTok serie, så følg med) Håret mitt er en helt egen historie! Som jeg vil fortelle mer om senere. Men ønsker å få drømme håret mitt til den potensielle Miss Norway finalen. Er så lett å ta extensions... men elsker mitt eget hår når det er langt. Så vil teste forskjellige ting for håret fremover!

♥ Fullstendig ny sminkerutine. Jeg har gjort masse research, undersøkt fargepalettet mitt og produkter. Fordi har ikke vært fornøyd med sminken min i det siste, for man dessverre ikke være hos en make-up artist hver dag... Så her må dere nesten vente å se. En liten teaser jeg kan gi er, tenk baby rosa, sølv toner og rent!

♥ Bli flinkere på å ta bilder og videoer. Her er jeg elendig... Broren min gir meg tyn hele tiden. Men her vet jeg ikke helt hvordan jeg skal forbedre meg, så gi meg gjerne tips! Tar med meg digital kameraet mitt overalt nå. (Meg og digital kameraet mitt mot verden) Det er noe veldig romantiserende med å ta bilder av kjedelig ting og gjøre de estetiske? 

♥ Bli mer tilkoblet mitt indre. Jeg er utrolig flink til å beskytte meg selv og noen ganger er det helt nødvendig. Men jeg ønsker å komme tilbake til min mykhet for det er noe frigjørende med å være forankret i intuisjon, empati og omsorg. Livet kan ikke bare være resultater eller seire. Takknemlighet og universiell kjærlighet er tross alt den høyeste frekvensen.

Så fremover vil jeg nyte stillheten, legge ned rustningen og finne gleden i de små tingene. ♥

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Fotograf: Tom Ivar Arntsen

Gratulerer med kvinnedagen!♥

Kvinnedagen vil jeg benytte til å ta opp noe som er viktig for meg, men ikke nødvendigvis snakket så mye om. Hvordan å være en kvinne påvirker den psykiske helsen. Kvinner får ofte høre at de går for mye til legen. Men kanskje handler det ikke om at kvinner klager mer, kanskje handler det om at de må si ifra flere ganger før noen faktisk lytter.

For visste du at?:

• Dobbelt så mange kvinner som menn rammes av angstlidelser og depresjon.
• Kvinnerdominerte yrker er ofte mer psykisk belastende på grunn av store emosjonelle krav, lav selvbestemmelse, rollekonflikter, vold, hets og trusler.
• Kvinner har flest selvmordsforsøk.
• Kvinner er overepresentert når det gjelder selvskading, spiseforstyrrelser og traumelidelser.

Av erfaring vet jeg det kan være vanskelig å ha en psykisk lidelse og være kvinne.

Spesielt fordi det er mangel på kunnskap når det kommer til hvordan hormoner påvirker bipolar lidelse. Helse er ikke delt i to, kropp og sinn påvirker hverandre hele tiden. Det finnes fortsatt en kunnskapsutfordring i helsevesenet når det gjelder å skille mellom psykiske og somatiske plager. Personer med psykiske lidelser risikerer ofte at fysiske symptomer blir tolket gjennom linsen av diagnosen deres, i stedet for å bli undersøkt på lik linje med andre.

Og mange opplever at behandling for fysiske plager blir gitt uten at man i like stor grad vurderer hvordan det kan påvirke den psykiske helsen. 

Fordi hormonelle endringer gjennom livet kan føre til hyppigere tilbakefall.

Fødsel gir en betydelig risiko for alvorlige episoder, og 25-50 % av kvinner med bipolar lidelse kan utvikle psykose i barselperioden dersom forebyggende medisinering avsluttes... Da mange av medisinene som brukes for bipolar lidelse ikke kan brukes under barsel.

Men det er ikke bare under barsel det gir problemer å være kvinne og ta medisiner. Mange av medisinene har interaksjonseffekter med p-piller som gjør medisinene mindre effektive. Noen av medisinene påvirker til og med kvinners fertilitet.

Å være kvinne og bipolar, gir mange ekstra ting å bekymre seg over når man er under behandling.

Så til alle kvinner der ute, stol på dere selv og husk at erfaringene deres alltid er verdt å bli hørt.

Klem Synne♥

Kilder:

https://psykiater.no/bipolar-lidelse/ 

https://metodebok.no/emne/uVMxDP3L/bipolare-lidelser/f%C3%B8dselshjelp-(ngf) 

https://www.instagram.com/bipolarforeningen_norge/p/DVnUL6ajRXy/ 

https://www.instagram.com/mental_helse/p/DVnNRkTjaHh/ 

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Semifinalist i Miss Norway

På torsdag var det offisielt. Jeg er 1 av 27 semifinalister i Miss Norway 2026. Jeg er så takknemlig for muligheten.  

Jeg var veldig nervøs hele uken. Siden vi fortsatt er så tidlig i løpet, har det vært vanskelig å si hvordan det jeg har levert skulle bli motatt. Jeg var fornøyd med meg selv, som er det viktigste. Likevel drømmer jeg jo om å gjøre det bra. Man er som regel sin verste kritiker og i en konkurranse setting blir det litt forsterket. Hovedsakelig konkurerer man mot seg selv og da begynner man å se etter sine egne svakheter. Som er tøft å stå i, men helt nødvendig for å utvikle seg selv.

Det var på en måte litt godt å få være nervøs og. Fordi da betydde det at dette var noe som er viktig for meg.

Og jeg ble litt stresset når jeg leste alle navnene fordi mitt navn starter på S og var helt nederst... Men det var der.

Jeg brøyt faktisk litt sammen! Det var som en vekt ble løftet av skuldrene mine. Det var endelig et synlig resultat på at det harde arbeidet mitt hadde lønnet seg.

For noen ganger tar det tid. Ikke fordi man ikke fortjener en mulighet, men fordi man må vente på riktig mulighet. Kanskje spesielt når man velger en litt utradisjonell vei. 

I april er det finale-uttak. Så reisen er på ingen måte over. Men jeg prøver å stoppe opp og nyte denne milepælen først. Før ting blir litt mer konkret igjen neste uke, da vi skal på catwalk kurs!

Ønsker å gratulerere de andre semifinalistene og! ♥ For noen flotte kvinner! De inspirerer meg så mye. Alle bringer noe helt unikt og spesielt til konkurransen. Ser utrolig frem til å treffe alle sammen neste uke.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Fotograf: Roger Myrland Sminke: Karolina Zbik

Hvem er jeg?

Jeg heter Synne Skjelbred og er 25 år gammel. Jeg kommer fra Svelvik, en koselig liten plass som nå er en del av Drammen kommune.

Sjekk ut min TikTok der jeg forteller om meg selv her ♥ !

Min utdannelse og hva jeg driver med

Jeg har en bachelor i reiselivsledelse og opplevelsesutvikling som jeg tok på Høyskolen Kristiania i Oslo. Jeg jobbet i flere år som koordinator på turistinformasjonen i Drammen kommune. Der gjorde jeg alt fra innholdsproduksjon, til utvikling av brosjyrer og kart til å hjelpe turister fra hele verden med alt Drammen hadde å tilby. Resten av året jobbet jeg for Byen Vår Drammen som et bylivsutviklingsselskap. Jeg elsket jobbene mine innenfor reiselivet, men jeg ble etterhvert klar for å prøve mer.

Nylig fullførte jeg en mastergrad i innovasjonsledelse på Høyskolen Kristiania. Jeg har en stor lidenskap for kreativitet og evnen til å se nye løsninger. Kreativiteten min fikk jeg vist frem i masteroppgaven, hvor jeg gjennomførte en casestudie av The Eras Tour. Ved å undersøke hvordan Taylor Swift fansens identifikasjon med artisten påvirket deres villighet til å ta bærekraftige valg ved kjøp av merchandise og antrekk under konsertene. Det var utrolig lærerikt og inspirerende å skrive om noe litt uvanlig og det utfordret min evne til å satse på å noen ganger tenke litt utenfor boksen.

For tiden har jeg et kreativt friår. Jeg begynte rett på studiene etter videregående og fikk rett og slett ikke nok tid til å finne ut av hva jeg faktisk ønsker å gjøre. Jeg elsket å studere reiseliv og innovasjon, men livet har så mye å tilby. Jeg gikk på skole i hele 18 år og hadde derfor behov for å gjøre noe litt annerledes i en periode. Men jeg sitter på ingen måte stille. Jeg jobber fast som frivillig på en støttetelefon og driver med mange små forskjellige prosjekter, som jeg håper på å fortelle mer om senere. Og nå er jeg jo en deltaker i Miss Norway og! Som jeg håper vil inspirere meg. Spesielt ved å jobbe mer med sosiale medier og å bli trygg på å ha en offentlig plattform. 

Hjemstedet mitt Svelvik

Jeg er bosatt og oppvokst et sted som heter Svelvik. Norges nordligste sørlandsby. Svelvik er nå en del av Drammen kommune, men hadde frem til 2020 egen bystatus. Man kan på mange måter kalle meg en Svelvik patriot, fordi for noen år siden var jeg faktisk byens helt egne turistvert. Vi Svelvikinger har masse stolthet for stedet vårt.Vi har vår egen sang, Svelvik spelet og en festival kalt Svelvik dagene, hvor vi feirer byen vår. 

Som ikke er rart, fordi det er utrolig vakkert her. En sommer i Svelvik er noe helt spesielt. Svaberg, båter, strender og hvite trehus gir en helt unik atmosfære. 

Men min favoritt ting i byen er Svelvik kirke. Syntes den er helt fortryllende. Glassmaleriene, de rosa veggene og beliggenheten rett ved vannet gjør den bergtagende.

Det er mange morsomme fun facts om stedet, blant annet at Svelvikfjorden har Norges nest sterkeste strøm og landets korteste fergestrekning. Svelvikferja har en overfartstid på hele fem minutter!

Svelvik har en helt spesiell plass i hjertet mitt. Jeg er utrolig stolt av hvor jeg kommer fra og håper på å få representere hjemstedet mitt i Miss Norway. 

Min hjertesak♥

Min hjertesak er hva ordet insinuerer, noe utrolig nært hjertet mitt. Den er på mange måter ikke valgt, men levd.  Den er så mye mer enn hva jeg kan putte til ord i et blogginnlegg. Den er følelser. Den påvirker. Den er tabubelagt. Den møter fordommer.

Hjertesaken min er å skape bevissthet og bryte stigmaer rundt bipolar lidelse. Bipolar lidelse er en stemningslidelse som består av motpolene depresjon og hypomani/mani.

Jeg ønsker å vise at bipolar lidelse er alle typer mennesker. 

Jeg håper ved å øke kunnskapen om psykiske lidelser og snakke mer om det, at det kanskje vil skape mindre fordommer. 

Jeg ønsker å være med på å endre bildet av hva bipolar lidelse er for de som har feilaktige tanker om sykdommen. Spesielt ved å vise man kan ha bipolar lidelse og likevel være glamorøs, suksessfull, pålitelig, elegant og hardtarbeidende.

Jeg ønsker å gå frem som en rollemodell spesielt for unge kvinner med bipolar lidelse. Det finnes en del feilaktig skildring i mediene og jeg håper på å være den rollemodellen jeg ikke hadde da jeg fikk diagnosen.

Det krever en del egeninnsats og arbeid for å bli å bli eutym, men det er mulig! Det krever bare kunnskap og ressurser. Jeg ønsker å bidra til å vise hvor man kan finne disse ressursene.

Jeg tror på ingen måte på maskering. En sykdom er ingen dans på roser. Men jeg opplever at samtalen om bipolar lidelse ofte domineres av det dramatiske og det mest ekstreme. Det finnes altfor få positive og nyanserte fortellinger om mestring, ansvar og stabilitet.

Jeg ønsker å vise at det kan gå bra, at man ikke burde gi opp på seg selv og det er alltid en "Silver Lining". 

Jeg brenner også spesielt for - leseglede, briller for alle, kvinnehelse og peanøttallergi-bevissthet for å nevne noe.

Fokus frem mot finale-uttaket 14. april

Frem mot finale-uttaket 14. april har jeg lyst til å løfte meg selv til et nytt nivå. Ikke bare gjøre mer, men gjøre det skarpere, mer bevisst og mer meg. Jeg vil bruke tiden til å vise både dybden og ambisjonen min, og ikke holde igjen. Jeg tror at man alltid kan forbedre seg selv. Jeg ønsker å finne vekst der man tror man er fornøyd og ferdig, og faktisk prøve litt til.

Jeg ønsker å bli bedre på sosiale medier, spesielt TikTok. Å snakke foran kameraet har vært en spennende, men også litt utfordrende oppgave så langt, som jeg har vokst mye på. Å bli trygg på å snakke offentlig er en viktig del av å utvikle seg selv som en god rollemodell, fordi man trenger en plattform, og her ønsker jeg å bli enda bedre.

Det er så mye spennende som skjer videre med hjertesaken min og! 30. mars er den internasjonale merkedagen for bipolar lidelse og jeg ønsker å markere den på en ordentlig måte. Ikke bare poste noe, men faktisk skape synlighet. Forhåpentligvis presse, samarbeid og noe gøy. Jeg vil at det skal bety noe.

Jeg har en kreativ og gjennomtenkt bikini fotoshoot planlagt til finale-uttaket.

Samtidig vil jeg også vise hvem jeg er forbi hjertesaken, fordi jeg er mer enn en sak og. Jeg vil gjøre flere forskjellige frivillige oppdrag, og rett og slett oppleve mer av verden utenfor min egen boble.

Min bildeportefølje

Portrett

Cocktail-kjole 

Treningstøy

Takk for at du tok du tok deg tiden til å bli kjent med meg!♥

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min?