Så hvordan ser faktisk dagene mine ut?

Det første jeg gjør når jeg våkner er å høre på en rampage med positive affirmasjoner. Når man bevisst flytter fokuset mot positive tanker, endrer det vibrasjonen og tankene blir litt mer motiverte. Det er en veldig enkel og ikke tidskrevende måte, å komme seg inn i et positiv modus.

Jeg tar en veldig rask dusj på morningen, fordi jeg har veldig tør hud, så prøver å være forsiktig med å ikke strippe kroppen for all naturlige oljer. Det er viktig å kjenne sin hudtype, slik man vet hvordan man skal ta vare på den.

Så gjør jeg min skin care routine. Vil gå mer inn i dybden i dette senere, men du kan foreløpig sjekke den ut her ♥. (Spons)

Men her er trikset til hvordan føle seg amazing hele dagen uten å gjøre full glam! Lip tint, øyebryns tint og tinted moisturizer eller solkrem. Man ser fresh ut, og da føler man seg bedre og. Ukentlig passer jeg også på å legge inn en high maintance rutine for å være low maintance, som jeg også kommer til å dele senere. Beste life hacket!

For tiden er jeg også obsessed med koreanske body lotions. Har en i dalgona milk, som lukter kaffe og godteri, en i strawberry milk og ikke minst coconut milk. Så avhengig av humøret mitt, plukker jeg og så gir meg selv en lymfedrenerings massasje! Jeg bruker hendene og en gua sha for kroppen. Man føler seg så bra og snatched etterpå! Noen ganger liker jeg også å gjøre en lymfedrenings massasje i sengen med en gang jeg våkner, med forskjellige øvelser. Man føler seg bedre, ser bedre ut på bilder og lymfedrenasje hjelper kroppen å kvitte seg med væske og avfallsstoffer, reduserer hevelser og kan gi glattere hud og bedre sirkulasjon.

Så går jeg en tur. Jeg gjør en walking meditation. Jeg bruker det som en teknikk der jeg går inn i fremtiden, som at jeg allerede har det jeg ønsker meg. Når jeg er ferdig med gå meditasjonen, sitter jeg ved vannet med kaffen min, og hvis jeg har tid tar jeg med en bok.

Når jeg kommer hjem lager jeg meg frokost. Min go to frokost er riskjeks med cottage cheese og avokado, men når jeg er aktiv blir det litt lite, så jeg spiser også ofte en banan, yoghurt med mandler og bringebær og noen ganger til og med en smoothie eller hjemmelaget juice.

Hva jeg gjør etter det er litt avhengig av dagen. Enten så gjør jeg Miss Norway ting, som sponsorarbeid, skrive blogg, legge planer og følge opp ting. Noen dager har jeg fotoshoots. Ingen dag er lik. Noen dager er rolige og jeg drar for eksempel på shopping og kafe med mormor. Andre dager gjør jeg frivillig arbeid. Jeg er veldig heldig som har denne tiden i livet mitt hvor jeg har mulighet til å eksakt det jeg ønsker. Med fokuset om å holde meg så frisk og stabil som mulig. Selv om jeg savner litt å ha en vanlig jobb å dra til hver dag, men jeg må være tålmodig mens jeg bygger drømmelivet mitt.

Etter dagens gjøremål er gjort, spiser jeg et lite måltid.

Når kvelden kommer drar jeg på trening. Noen dager går jeg faktisk bare tur, men prøver å holde en konsistent treningsrutine og. Først går jeg på stair masteren, så trener jeg styrke, og så kommer dagens høydepunkt, som er catwalk treningen! Jeg starter med en oppvarming, med å  gå et par runder i rommet med heler. Jeg legger til en og en ting. Først holdning. Enten ved stang, holde meg selv bedre opp eller gå inn mot veggen og rette meg opp. Så filmer jeg og ser i speilet. Etter jeg har sett, prøver jeg å rette opp i feilene mine. Så avslutter jeg med å gå i 20 minutter.

Når jeg kommer hjem gjør jeg litt avhengig av hvilken dag, min vanlige dusj eller en everything shower, som jeg vil også dele i min high maintance for å være low maintance rutine senere!

Så spiser jeg middag. Min favoritt middag etter trening er protein brød, eggerøre og guacamole. Men det skal sies jeg prøver å bli flinkere til å spise mer, men å være vegetarianer gjør det utrolig vanskelig å få i meg nok. Så det er et fokus område fremover.

Jeg drikker også alltid et glass kefir med bærsmak og en kopp med te på kvelden. Hvilken te avhenger helt av hvilken stemning jeg ønsker å sette. Ulike teer kan påvirke hvordan du føler deg. For eksempel kan kamille roe deg ned, grønn te gi deg fokus eller hibiscus kan hjelpe deg å føle deg litt ekstra vakker.

Før jeg legger meg gjør jeg enten EFT tapping eller en meditasjon.

Det skal sies ikke hver dag er perfekt eller ender opp som dette! Men jeg føler meg best når jeg holder rutinene mine og dette er rutinen jeg elsker å ha.

Hvordan ser din dag ut?♥

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Når er godt godt nok?

Å være en kvinne er noen ganger som å opptre for et utakknemlig publikum. Fordi som en kvinne blir man kondisjonert til å gjøre seg så liten som mulig.

Man skal være pen, men ikke for pen. Tynn, men ikke for tynn. Smart, men ikke vise det eller overskinne noen. Man skal ikke gjøre for mye ut av seg selv, samtidig som man skulle kunne stå opp for seg selv.

Når skal en kvinne bare få lov til å gjøre seg så stor som mulig uten at det er kritikkverdig?

Jeg kan endre alt ved meg selv, og likevel vil det ikke være godt nok. Man kan stirre seg helt gul og blå i speilet, og likevel finne feil.

Jeg kan gå ned i vekt, gjøre korrigeringer, bruke sminke, hår og alle mulige verktøy. Resultatet vil likevel ikke tilfredsstille alle.

Alle disse forventingene, om hva jeg burde være. Alle forventingene om hvordan en Miss Norway finalist burde se ut. Alle forventninger til alle kvinner i alle mulige områder i samfunnet.

Jeg er jo bare vanlig. Men hva ellers skulle jeg vært? En alien? Hadde man vært for tilgjort og hadde det også vært et problem.

Jeg vet jo skjønnhet ikke er min mangel. Jeg er fornøyd med meg selv. Jeg vet hvem jeg er. Jeg vet hvordan jeg ønsker å presentere meg selv.

Likevel er jeg noen ganger skyldig i å bli fanget i det evigvarende kappløpet om å tilpasse meg standarden til hva samfunnet anser som skjønnhet. Hvis man bare går ned nok vekt. Hvis man bare trener nok. Hvis man bare kjøper nok klær. Hvis man bare gjør dette med håret. Det er som om man alltid er på randen til gjennombrudd til å føle seg god nok.

Det er jo sant at sammenligning er gledens tyv. Men hvilket ideal er det man egentlig prøver å måle seg opp til? Hvem er denne ideelle kvinnen?

Den ideelle kvinnen er jo faktisk deg.

Du eksisterer ikke for å tilfredsstille alle andre, du eksisterer for å være deg selv.

Kanskje reisen ikke handler om å forbedre deg selv, men å finne deg selv. Hva som gjør deg lykkelig, hva som gir deg fred, hva som får deg til å vokse.

Det var her min største støttespiller som hjelper meg med å kreativ utfordre meg selv, lærte meg noe veldig nyttig. Det var en periode jeg var så fokusert på hva jeg manglet og ikke fikk til, at jeg ikke så hvilken vei jeg skulle ta. Jeg lærte meg å lukke øynene og virkelig se inn. At hvis jeg strippet bort alt av inntrykk, forventninger og sammenligninger og lukket øynene og gikk inn porten, hva så jeg? Jeg så hva jeg virkelig ønsket meg.

Derfor skal man stole på sitt indre selv.

Inntrykk er bra, det kan inspirere, men det kan også forurense.

Dette er hvorfor jeg kler meg eksakt slik jeg vil uten bekymring for hva andre tenker, hvorfor jeg høylytt viser interessene mine uten frykt for å bli dømt og bruker stemmen min til saker som er viktig for meg uten frykt for reaksjonene.

Jeg ønsker å være meg selv. Jeg kan ikke være perfekt, men jeg kan være autentisk.

Og det er ikke sånn at skjønnhet og god personlighet ikke er noe som kan ko-eksistere. Vi burde faktisk feire at vi kvinner er vakre, smarte og gode, alt på en gang.

La oss heller se på alt vi har og dyrke det, istedenfor våre mangler.

Så ikke glem du er mer enn bra nok, ingen andre kan definere deg, og hvis du har glemt det, så er det bare å reise deg opp igjen og rette på kronen. For vi alle er dronninger som styrer over vår egen hage. Gro det du ønsker og ha tillit til at det vil vokse♥

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Fotograf: Thorleif Kihle

I livet mitt nå er det kun ting å være glad for. Jeg er omringet av de beste menneskene, lever mitt beste liv og har nesten alt jeg ønsker meg. Jeg begynner å nærme meg livet jeg har alltid ønsket meg.

Men i det siste har jeg begynt å gå imot den viktigste regelen jeg har satt for å satse på meg selv. Ikke stopp når du har momentum. Ikke la noe påvirke målet ditt. Uansett hvor sliten, stressa og lei du er, fortsett. Ikke bli distrahert.

Men noen ganger blir jeg overkommet med tristhet. En overveldende følelse av tiltaksløshet og maktesløshet. Jeg blir usikker på om noe som helst spiller noe rolle. Jeg føler meg usynlig, liten og uviktig. Fordi jeg mister retningen. Hvorfor gjorde jeg dette igjen? Spør jeg meg selv ofte. Det som ga fullstendig mening forrige uke, er nå fjernt.

Og nei, det kjennes ikke ut som depresjon. Tror jeg. Helt til det blir det.

Jeg trodde lenge dette var min normal. At hele livet mitt skulle være i svart hvitt, mens alle andre kunne leve i farger. Som en eller annen straff fra universet. Noe jeg hadde gjort galt. At livet var noe alle andre mennesker forstår. At jeg kan tenke meg i hjel og likevel ikke forstå.

Jeg kjenner ofte på dårlig samvittighet, fordi jeg ikke er så glad som jeg burde. Jeg kjenner meg utakknemlig og i veien. Fordi jeg ikke bare kan være glad og ukomplisert.

Men jeg blir også sint, fordi jeg har mistet så mye av livet mitt til denne følelsen.

Det er ikke logisk at glade følelser skal gjøre meg trist, men noen ganger gjør de det.

Kanskje jeg innerst inne tror jeg ikke fortjener gode ting. Derfor løper jeg, gjemmer meg og later som det ikke skjedde.

Dette er kanskje ikke egnet en Misse kandidat å fortelle, men jeg kan ikke snakke om hjertesaken min uten å dele baksiden og. Fordi når jeg er glad, glemmer jeg at jeg i det hele tatt har vært trist.

Jeg har tenkt mye på om jeg er bra nok til å kunne få en krone. Når jeg er meg. Er jeg glad, kreativ, lidenskapelig og følger hjertet. Når jeg går opp. Er jeg ukritisk, brå, høylytt og virkelighetsfjern. Så har vi tristheten. Hvor ingenting spiller noe rolle. Hvorfor skulle jeg vært en god rollemodell når jeg ikke engang ser noe poeng? Men jeg er ekte. Skal en rollemodell være perfekt hele tiden?

Og det er her jeg prøver virkelig å ankre meg selv. Jeg vet at jeg har gode verdier og moraler. Jeg vet jeg setter andre foran meg selv. Jeg vet jeg har selvrespekt. Jeg vet jeg er sterk og ikke gir opp på ting som er viktig for meg. Dette er meg.

Heldigvis varer ikke tristheten så lenge lenger. Jeg kjenner meg selv bedre. Jeg vet hva jeg må gjøre. Det her min beste egenskap, å ikke gi opp, kommer til nytte.

Jeg har blitt flinkere på å ta pauser når jeg trenger. Men det aller viktigste er å ikke ta en for lang pause. Man må komme seg ut, ikke være redd for å føle, ikke løpe fra de bra tingene.

Rådet som jeg alltid gir alle andre. Vær snill mot deg selv. Prøver jeg å applikere til meg selv og.

Så vit du er ikke alene. Jeg fremstår sterk, men i blant glemmer jeg det og.

Jeg prøver alltid å ha et positivt budskap i det jeg formidler. Men i det siste har jeg ikke hatt et.

Men jeg ser fremover. Bak tåken, er det jo egentlig sol. Jeg gleder meg til første beauty camp og treffe alle de flotte jentene igjen. Jeg gleder meg til å tilbringe tid med familie og venner. Jeg gleder meg til å reise, oppleve og se nye ting. Gjøre alle tingene jeg i min litt kroniske tristhet har gått glipp av. For livet mitt har vært i levende lysende farger en stund nå, uten noe som helst tegn til tåke, storm eller regn. 

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

3 teorier som kan hjelpe deg når du føler deg liten

Jeg er en person som har masse intense følelser og noen ganger kan det være vanskelig å navigere. Det er ikke alltid man forstår seg selv eller andre. Derfor er det 3 teorier jeg prøver å tenke på i blant...

La dem teorien

Som en person som elsker kontroll og har OCD, har jeg lært at å prøve å kontrollere noe er egentlig fullstendig kontraintuitivt.  For i livet kan man ikke kontrollere alt. Spesielt ikke andre mennesker.

Mel Robins snakker om dette i boken sin The Let Them Theory. Teorien hander om at man må slutte å prøve å kontrollere andre mennesker og at man heller skal la dem vise deg hvem de er. Teorien går ut på at hvis noen trekker seg unna, la dem. Hvis noen ikke prioriterer deg, la dem. Hvis noen ikke velger deg, la dem.

For i det øyeblikket du begynner å kompensere, forklare deg selv i hjel eller justere hvem du er… så har du allerede mistet kontrollen du prøvde å ha.

Det handler ikke om å være en dørmatte, det handler om å la mennesker være hvem de er. Så bestemmer du hva som er bra nok for deg.

Tenk heller på hva som er i din kontroll. Energien din, ordene dine, svarene dine, grensene dine, din indre monolog og hvordan du tar vare på deg selv.

Fortiden, fremtiden, andre mennesker, meninger, er ikke noe man kan kontrollere uansett hvor hardt man prøver. Så den sanne kontrollen, er å gi slipp.

Sjalusi kompass teorien

Sjalusi blir ofte misforstått. Det betyr ikke at man ikke unner andre noe. Sjalusi er ikke en følelse man skal skamme seg over eller prøve å legge lokk på. Fordi sjalusi er faktisk en fantastisk følelse. Bare with me, for det høres rart ut. Sjalusi er en fantastisk følelse om man forstår den.

Sjalusi er faktisk kompasset ditt. Sjalusi er verdifulle, informative signaler som avslører dine dypeste, uoppfylte ønsker og kjerneverdier. Sjalusi er faktisk et kompass om hva du drømmer om og ønsker deg. Så hvis man legger bort sjalusi i skam, lytter man ikke til seg selv. Fordi man kan egentlig bruke følelsen som en måte å finne retningen. 

Sjalu på noen som er selvsikre og tar plass i et rom? Kanskje du ønsker å gi deg selv lov til å være like synlig. Sjalu på noen som får mye oppmerksomhet? Kanskje du ønsker å bli sett og anerkjent uten å måtte kjempe for det. Sjalu på folk som lykkes i karrieren sin? Kanskje du egentlig vil satse mer selv.

Solsikke teorien

Så en litt lystigere teori. Hvis du er nedfor, se opp på himmelen i 60 sekunder. Ikke tenk så mye. Ikke analyser hvorfor du er lei deg. Bare løft blikket. Fordi når du ser ned, går du innover i deg selv. Når du ser opp, bryter du det mønsteret.

Akkurat som solsikker vender seg mot lyset og solen, kan du flytte energien din ved å flytte blikket. 

Naturlig lys regulerer nervesystemet og kortisolnivået. Noen ganger er det så simpelt som at man trenger litt lys. 

Solsikker gjør en ting riktig. De vender seg alltid mot lyset. Kanskje det er det vi også må gjøre.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Long story short

Jeg er en av årets finalister i Miss Norway. Tenk at jeg faktisk skal få gå på scenen? Hardt arbeid, dedikasjon og lidenskap har endelig lønnet seg. Jeg gleder meg så mye til finalen 22. august. Jeg har allerede begynt å invitere de jeg ønsker skal heie på meg. Nå må jeg fikse meg en kjole, perfektere catwalken min og virkelig finne ut av hva jeg ønsker å formidle på scenen!

Men det viser bare at man ikke skal gi opp på seg selv. Da jeg for 3 år siden fikk diagnosen bipolar lidelse fikk jeg beskjed at jeg ikke kunne leve et liv som alle andre. Jeg ble sammenlignet med en rekke personer, som hadde falt utenfor samfunnet. Ble fortalt dette er livet ditt nå. "Alt du må gjøre er å ta medisiner og sove nok." Karrieren og drømmene mine. De kunne jeg bare glemme. Jeg var for skjør, ubesværet og ødelagt.

Jeg levde virkelig under en glassklokke.

Jeg var ment til å følge rutinene slavisk og monitorere hvert et sekund av livet mitt. Og holde inne alt av lidenskap, kreativitet og unikhet. Alt som egentlig gjorde meg til meg.

Hver gang jeg registrere søvnen, tok medisinene mine og prøvde å tone meg ned, mistet jeg sakte, men sikkert meg selv. Men jeg nektet at dette skulle bli livet mitt.

Og det som egentlig er morsomt, er at hver gang jeg har prøvd å ta et tradisjonelt valg for meg selv. Så har det ikke fungert. Avvisning, var omvisning. Alle veier ledet meg hit.

Jeg vet ikke nødvendigvis helt hva eller hvor jeg skal, men jeg vet hvorfor jeg skal det. Jeg ønsker å være et eksempel på at man kan være på absolutt bunnen og gi fullstendig opp på livet, men komme seg opp igjen. Fordi livet handler om mer enn overlevelse.

Det er de små øyeblikkene, de store øyeblikkene, familie, venner, latter, tårer, flaks, uflaks, glede, kjærlighet, sorg, støtte, motstand og alle livets farger og nyanser, som gjør oss levende.

Som i går når en marihøne landet på skulderen min. Det var spesielt, fordi marihøner er mitt symbol på at ting vil gå bra.

Miss Norway har gitt meg tro på meg selv. Min stemme betyr noe. Jeg kan ta opp plass.

Gleder meg masse til reisen videre. En stor takk til de som har støttet meg på reisen så langt. Familien min, de andre jentene i Miss Norway(som inspirerer og motiverer meg hver eneste dag!), min aller beste venninne, fotografer, stylister og min sponsor Cutshim, og alle andre som har støttet meg. Spesielt takk til mamma som alltid er der for meg og faktisk fikk meg til å melde meg på.

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Fotograf: Eva Heyerdahl Johnston Sminke: Andrea Leonora Kastbakken Hår: Jorun Mandt Johnsen

Hei og velkommen!♥

Da var endelig tiden inne for finale-uttaket!

Min Miss Norway reise så langt har vært utrolig spennende. I det siste har det skjedd masse! Jeg har jobbet med hjertesaken min, hatt en artikkel i Dagbladet, tatt masse spennende bilder og øvd massevis på catwalk. Og jeg har hatt det så gøy! Reisen ble ikke nødvendigvis akkurat som planlagt, men faktisk mye mer... Så takknemlig for alt jeg har lært, støtten jeg har fått og de tingene jeg har fått oppleve så langt. For en reise!

Sjekk ut min presentasjonsvideo! ♥

Min bikini portefølje

Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min?