Nå skal jeg fortelle dere om noe spontant jeg gjorde i sommer… Noe jeg aldri trodde jeg skulle gjøre på impuls… Jeg dro til Milano i 24 timer!

Det hele begynte med at jeg var i London med noen venner vi skulle være der i en uke og vi hadde snakket om å ta en dags tur et sted. Jeg foreslo Paris, vi tenkte også på Madrid, men landa på Milan. Så dag 3 bestemte vi oss for å bestille flybilletter til dagen etterpå, så dag 4 dro vi tidlig til flyplassen i London for å ta fly kl 06:55 til Milan. Det tok ca 2 timer med fly også 1 time med tog for å komme til sentrum av Milan. Så fort vi kom fram til sentrum spiste vi selvfølgelig pasta! Og det var SÅ godt og glutenfritt (maten kommer btw til å få eget blogg innlegg ila uka). Etter det møtte vi noen venner som viste oss litt rundt, før vi spiste litt mer og smakte på ekte italiensk Espresso Martini, Aperol Spritz og Negroni. På slutten av kvelden hadde vi middags reservasjon hvor vi spiste nok en gang og delte en flaske Italiensk vin. De siste timene før vi måtte reise tilbake til London satt vi bare å snakket og koste oss. I 4 tiden var det på tide å ta bussen til flyplassen og gjett om vi var slitene. Når vi var kommet på flyet sovnet jeg med en gang og sov hele flyvningen. Så selv om vi var veldig slitne var turen en fantastisk opplevelse, og det var definitivt verdt det!

Xx Nikki

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Insta: nikkismissnorwayandventure

Som person er jeg ydmyk og noe reservert, men hvis folk spør er jeg ikke redd for å snakke om meg selv. Her er 10 fun facts du kanskje ikke har hørt før: 

1. Jeg trives godt på kjøkkenet. Jeg vokste opp med å hjelpe til på kjøkkenet hjemme, og trivdes med mat og helse på skolen. Det er noe eget ved det man lager selv, fremfor å gå ut eller bestille takeaway.  En av mine signatur retter er medium stek med cherrytomater, avokado og rødløk i rødvinssaus - dekorert med rosmarin, timian og krydder.

2. Jeg støtter gjenbruk av klær. Jeg synes det er godt å vise seg i nye plagg her og der, for variasjons skyld. Klær er imidlertid dyrt og vi i Norge bruker stadig mye penger på nye klær. Jeg synes vi skal prøve å redusere forbruket og er åpen for å kjøpe brukt. Siden jeg kom ut som kvinne har jeg jobbet med å bygge om garderoben min, og da er gjenbruk en perfekt løsning. 

3. Jeg er teatralsk. Så lenge jeg kan huske har jeg vært interessert i skuespill. Da jeg var liten hadde jeg forestillinger med min lillesøster foran familie og venner. Jeg har sett konserter i Grieghallen, Dyreparken og nasjonalteateret i NYC m.m. Jeg har fått høre så mange ganger at jeg er teatralsk og jeg er i karakter i nesten alt jeg gjør. Selv legger jeg som regel ikke merke til det med mindre noen nevner det, men jeg kan også være ekstra om jeg vil.

4. Jeg kan ikke kjøre bil med automatgir. Jeg har lappen for manuelt gir, som gir meg rett til å kjøre begge deler, men jeg har aldri sittet bak rattet på en bil med automat gir. Jeg forstår hovedkonseptet, men det er alt. F.eks. kan jeg bruke nøytralt gir i nedoverbakke? Kjører bilen fremover av seg selv hvis jeg har den i D (drive)? Er P (park) det samme som håndbrekket, eller er det en egen knapp? 

5. Jeg drømmer om å bli gift. For meg er en kjæreste mer enn bare solskinn og regnbuer. Ved siden av å ha like mål og ambisjoner, ønsker jeg å dele livet mitt med noen jeg virkelig kan bli kjent med, og som genuint er interessert i å bli kjent med hele meg. Noen som kan stå ved min side i gode og vanskelige stunder. Skulle det oppstå uenighet må vi kunne tilgi hverandre, snakke sammen og prøve å komme til en god løsning for begge parter, om ikke et kompromiss. Dette er grunnleggende egenskaper jeg ser etter i en partner, og jeg ønsker å vie livet mitt med den rette personen.

6. Jeg har spilt fiolin i 12 år, men jeg lærte aldri notene utover GDAE (de 4 grunnleggende notene). Jeg hadde haug med noteark og instruktøren min satte markeringer på fiolinen min for å hjelpe meg, men notene gikk alltid i kryss for meg. Innen den tiden jeg stod på scenen spilte jeg melodier på rent gehør. Jeg spiller ikke fiolin i dag, men jeg er sikker på at jeg kunne spilt en melodi eller to.

7. Min største fobi er dypt hav. Jeg har flere fobier, men det som virkelig får meg til å grøsse er tanken på hva som skjuler seg dypt under havet. Siden jeg tilfeldigvis dater en marinebiolog har jeg fått høre flere ganger at på i de dypeste delene av havet finnes det nesten ingenting, mest på grunn av det tøffe klimaet der nede. Du finner de fleste arter av sjøliv nærmere land. Likevel er det noe morbid ved å vite at over 90% av havet er enda ikke utforsket, og ved siden frykten for et usannsynlig sjømonster vrir jeg meg nesten ved tanken på trykket som øker jo dypere man går. Jeg vet hva som kan skje hvis ting virkelig går galt og jeg vil aldri befinne meg i en slik situasjon.  

8. Jeg synes dress er attraktivt. Før tenkte jeg ikke på dress som noe annet enn et formelt antrekk i besøk, konfirmasjon, dåp, bryllup og begravelse. Jeg likte heller ikke spesielt å gå med dress. I dag synes jeg dress er classy, og jeg legger ekstra merke til det om noen går med dress. Det er bare noe pirrende med dette antrekket og atmosfæren. 

9. Jeg har krympet i skostørrelse. For ikke lenge siden hadde jeg størrelse 42 (EU) i sko, men dette er ikke lengre tilfellet. Etter at jeg begynte på hormonbehandling har føttene mine krympet til omtrent størrelse 40. Dette skal angivelig være grunnet av endringer i ligamenter og muskler, i føttene og ryggraden. Jeg forstår ikke alt innen biologi, men jeg tuller ikke når jeg sier at med størrelse 42 tråkker jeg rett ut av stilettene. En gang løp jeg stafett med 42 i sko, og det endte med at jeg gikk i bakken 2 ganger, den siste gangen fikk jeg hjerneskade da jeg slo hodet i asfalten. 

10. Hvis jeg som voksen kunne møte meg selv som et barn hadde jeg fortalt meg selv alt jeg har lært i livet om det å være trans. Hvis 8 år gamle jeg hadde fått høre at når jeg ble 22 kom jeg til å få møte Hans Majestet Kongen, begynne på hormonbehandling og gå videre i Miss Norway 2024 finalen, hadde jeg vært ekstatisk. Samtidig hadde jeg advart meg selv om en vei der jeg kom til å møte mye ensomhet, motstand og vanskelige valg. Det å være trans er ikke en tegneserie.  

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg ❤︎.

Har du spørsmål eller andre henvendelser? Ta kontakt!  

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎.

Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎.

 Foto: Privat

Hei, og velkommen til del 6 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Tilgang til rent vann og gode sanitærforhold er en av de viktigste grunnlagene for å ha en god helse. Hele 1 av 4 personer i verden har ikke tilgang til trygge drikkevannskilder. Enda flere mangler toalett og ordentlige sanitære forhold. Ikke bare er det nedverdigende og ubehagelig å ikke ha mulighet til å gå på do, men det er også stor sjanse for spredning av farlige sykdommer når man ikke har mulighet til å ivareta god hygiene. Ikke sanitære toaletter og baderom er ett paradis for bakterier og skadedyr, og kan lett bli skadelig for ormådet sitt og menneskene som benytter det.

Det finnes nok ferskvann i verden til alle hvis vi forvalter det på riktig måte, men økonomi og manglende infrastruktur står i veien for at alle skal få denne tilgangen. I tillegg fører befolkningsvekst og klimaendringer til at vannmangelen øker flere steder. Derfor er det viktig at vi beskytter de drikkevannskildene vi har, og at vi investerer i nye vann- og sanitæranlegg i regionene der disse mangler.

Hvordan ligger verden an?

Tilgang til trygge vannkilder regnes som en vannkilde i nærheten av der man bor, tilgjengelig når man trenger det og er uten forurensning. Flere har fått tilgang til trygge drikkevannskilder de siste fem årene, og for vær dag for flere og flere tilgang til dette. Nå har heldigvis rundt 74% av verdens befolkning tilgang til trygt drikkevann, men det er enda 26% som enda ikke har dette. Til tross for denne positive utviklingen, så manglet rundt to milliarder mennesker tilgang til trygge drikkevannskilder i 2020. Hele 771 millioner mennesker mangler også tilgang til helt grunnleggende vannressurser, hvor halvparten av disse bor i Afrika sør for Sahara.

I 2020 hadde 54 prosent av verdens befolkning tilgang til grunnleggende sanitæranlegg, og flere og flere fåt tilgang til trygge toaletter for hvert år. Det betyr at man ikke trenger å dele do med andre husholdninger, og toalettene hindrer brukerne og deres umiddelbare miljø fra å komme i kontakt med avføringen. Selv om det går fremover, mangler fortsatt 1,7 milliarder mennesker tilgang på helt grunnleggende toalettfasiliteter, og 494 millioner av disse går på do ute.

Verdens vannforbruk har økt med 600% de siste hundre årene, og øker med 1% hvert år. Vi trenger vann i alle deler av samfunnet – til personlig forbruk, å produsere mat, energi, varer og tjenester. Verden krever mye vann, og uheldigvis er vi langt ifra å nå dette målet. Det som står i veier for å nå dette målet er i stor grad politisk, og vil kreve at alle land samarbeider sammen. Vi kan nå målet ved å invistere i tekonologi som hjelper oss med å spare, utnytte vannet mer effektivt, renseanlegg og gjenbruk av vann. Finansiering til vanskeligstillte land for å hjelpe dem mot å anskaffe seg dette kan være en stor brikke mot fremgang for å nå dette målet.

Hvordan gjør Norge det?

I Norge gjør vi det heldigvis bra innen dette målet. Alle tilgang til rent vann til drikke, personlig hygiene og gode toalettforhold, samt er vannkvaliteten i landet godt. Derimot har Norge utfordringer knyttet til forurensing og rensing av avløpsvann, og har flere vann ledninger og nett som bør repareres. Vi har ett lite problem med gamle vann og kloakk rør, og hele 30% av vannet som går gjennom disse lekker ut av røret før det når forbrukeren. Her i Norge er også hele 35% av innsjøer og elver forrurenset, noe som er ett alt for høyt tall.

Norge har heldigvis gjort en større internasjonal satsning når det kommer til dette målet, og hjulpet flere vanskligstillte land. I 2020 brukte Norge rundt 100 millioner kroner på vann- og avløpsanlegg i utviklingsland, og hjalp kriserammede mennesker i 12 forskjellige land ved å gi dem tilgang til vann og toaletter. 

Hva kan DU gjøre?

Dette er nok et mål som ikke er så lett å støtte som privat person, da mye av makten ligger i hendene til landsledere. Derimot er det ting du kan gjøre for å ha en påvirkning, og flere av disse gjør du (forhåpentligvis) allerede. Slik som å kaste kun det som skal i do i do, for å hindre å ødelegge de gamle rørene vi har her i Norge ytterligere. 

Du kan også holde ett større fokus på å ta bærekraftige valg, slik som å bruke miljøvennlige sminke produkter og såpe. Mange av hygieneproduktene og vaskemidlene vi bruker inneholder nemlig stoffer som er skadelige for miljøet, og det er heller ikke uvanlig å se mikroplastikk i disse produktene. Så velg heller produkter som er sertifisert miljøvennlige. HER kan du finne en fin oversikt over mirkoplastikk i hygiene produkter. Mange vaskemidler for klær og stoff klær er laget av, inneholder også mikroplastikk, som går ut i vannet når du vasker det i vaskemaskinen. Så velg heller mere miljøvennlige vaskemiddler, vask tøyet ditt på en "eco setting", eller skjekk gjerne ut DENNE linken for mere info om mikroplastikk i tøy og bærekraftighet rundt plagg.

Du kan også delta på rydde askjoner som blir avholdt rundt vann områder, for å hjelpe til med å holde disse områdene ryddige, og vi kan unngå at søppel havner i havet. Det dukker stadig nye rydde aksjoner opp, og mange av disse baserer seg i områder med vann. Jeg ville anbefale å starte med å laste ned RYDDE APPEN, hvor du kan finne hundrevis av rydde askjoner landet over, og garantert en som er nær deg.

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/rent-vann-og-gode-sanitaerforhold 

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side

Hei alle sammen!

De siste dagene har vært fylt med diverse misse aktiviteter, og forberedelser opp mot finalen. Nå har jeg startet for fullt med reising med jobben min (og sponsoren min) i potetbakern, og vil de neste ukene tilbringe mye tid på veien for å reise fra festival til festival. Så de få dagene jeg får hjemme nå prøver jeg å bruke fullstednig dedikert til Miss Norway, slik at jeg får gjort alt jeg ønsker å gjøre innen finalen.

Igår hadde jeg ett spennende møte med kjole designer, hvor vi snakket om å starte ett samarbeid sammen. Dette samarbeidet blir enormt spennende, som jeg gleder meg vilt til å få dele med dere etterhvert! Senere på dagen tok jeg del i Aksjon Burot, ett frivillig arrangement som blir avholdt av Norges Astma- og Allergiforbund. Du kan lese mere om denne aktiviteten i linken over. 

Idag fikk jeg besøk av Kristiansands største avis, Fædrelandsvennen! Dette har vært en avis jeg har ønsket å gjøre ett oppslag med i mange år nå, og endelig ønsket de også å lage ett oppslag om meg og misseverdenen. Jeg har gledet meg masse til dette intervjuet, og idag var endelig dagen. Journalisten kom hjem til meg, og vi satt oss ned for en samtale. Målet med oppslaget er å belyse hva Missekonkurranser faktisk går ut på, dele hvordan det er å delta i disse konkurransene (med størst fokus på Miss Norway) og ikke minst delte jeg mine egne opplevelser og erfaringer. Det å skinne ett ferskt å positivt lys på misseindustrien er noe jeg virkelig ønsker å snakke om i media, og jeg føler meg utrolig heldig som nå får laget ett slikt oppslag med Fædrelandsvennen! Dette intervjet kommer ut om rundt en uke til, og jeg gleder meg til å se det endelige resultatet, og dele det med dere!

Nå nærmer finalen seg med storm skritt, og nå er det kun 7 korte uker til finale dagen! Så fokuset fremover vil bli mere og mere finale fokusert, slik at alt vil være ferdig til den store dagen. Jeg teller ned dagene, og planlegger mot å drive fullt kjør helt opp mot finale dagen!

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side

Foto: Dreamteam Photos

For mange høres denne setningen krenkende ut, andre mener dette er den eneste sanne realiteten; at transkvinner ikke er ekte kvinner fordi vi har XY kromosomer (mannlige kromosomer), vi kan ikke oppleve mensen, vi kan ikke føde barn o.l. Som transkvinne er dette sterke uttrykk å bli møtt av. Om det så er i en kommentar på TikTok eller Instagram, ikke rettet mot meg direkte, vet jeg at vedkommende mener alle transkvinner. Jeg blir imidlertid mest av alt skuffet, og jeg har alltid lurt på hvorfor noen på død og liv skal erklære hva de mener jeg er, for hele verden, og hvorfor føler de det de føler. I dette blogginnlegget vil jeg diskutere forskjellige påstander om transkvinner, og gi bort kunnskap jeg håper flere vil ta med seg. Jeg er alltid åpen for en sivil diskusjon, og jeg blir glad når folk stiller spørsmål før de hopper til en konklusjon.

For litt siden snublet jeg over en kommentar på nett der vedkommende mente at jeg som transkvinne ikke burde være med i Miss Norway fordi "jeg ikke har en livmor". Det var alt som ble sagt og jeg ble sittende å tenke. Mener denne personen at jeg har en urettferdig fordel over andre deltakere i og med at jeg ikke har en livmor, eller motsatt? Eller ble vedkommende bare ubekvem av tanken på at jeg ikke kan føde barn? Uansett hva det skulle være,  Miss Norway er mye mer enn en "skjønnhetskonkurranse". Deltakernes personlighet og deres evne til å fremstå som en forbilledlig representant for Miss Norway og samtlige organisasjoner, er like viktig (om ikke mer) som fysiske egenskaper. I Miss Norway spiller alle deltakere på like premisser og vilkår. Vi får ingen fordeler utover de vi klarer å skaffe selv i løpet av konkurransen. Å være en Misse er enormt krevende til tider, jeg tror mange som ikke er kjent med hva Miss Norway / Universe er kan oppfatte dette som en konkurranse der alt handler om fysisk utseende. Jeg kan med en gang fortelle dere alle at hvor mange firmaer og instutisjoner man ringer, hvor mange sponsorer og presseoppslag man får, og hvor mye frivillig arbeid man gjør og hvor mange blogginnlegg man skriver, er ikke avhengig av kroppslige funksjoner som evnen til å bringe et barn til verden. Det er som å si at gifte folk skal bare gjøre aktiviteter for gifte folk, personer i rullestol skal bare sitte i rullestolen uten å delta på samtlige aktiviteter - jeg reagerte på hvor kortfattet og firkantet den kommentaren var. Det som er interessant er at ingen av de andre finalistene har uttrykket tilsvarende bekymringer. Jeg føler jeg har blitt tatt svært godt imot og jeg har opplevd å bli inkludert i Miss Norway relaterte aktiviteter hver eneste gang! Miss Norway 2024 finalistene er verdens beste gjeng ❤︎!

Temaet rundt kromosomer diskuterer jeg ikke.

Det er et faktum at jeg som transkvinne vil alltid ha XY kromosomer mot biologiske kvinners XX kromosomer. Det er en del av meg som ikke kan endres og jeg tviler sterkt på at kromosom - endrende teknologi for transpersoner vil bli realisert i nær fremtid. Når folk spør svarer jeg alltid at jeg ble født mann. Det er det eneste sanne svaret. Det samme gjelder evnen til å få barn. Jeg innser at dette er noe jeg mest sannsynlig aldri vil få oppleve. Per i dag er livmors transplantasjon for transkvinner ikke godkjent i Norge så den eneste måten transkvinner kan få barn er gjennom adopsjon eller å gå inn i et forhold der partneren har barn med fra tidligere forhold (lover rundt foreldrerett varierer fra land til land).

Forskjellen er at jeg har godtatt at de kromosomene jeg ble tildelt må jeg leve med livet ut. At jeg ikke kan føde egne barn betyr ikke det at jeg aldri kan ha barn i det hele tatt. Jeg prøver å være optimistisk når veien er vanskelig. Likevel innrømmer jeg at det er sart å bli minnet på at jeg ikke kan føde barn selv, av vilt fremmede. Hvorfor trenger jeg å høre noe jeg vet så inderlig vel? Dette er et sensitivt tema så jeg håper enkelte tenker seg om før de snakker. 

I 2010 regnes ikke kjønnsinkongruens som en psykisk lidelse, og i mai 2019 ble vedtaket internasjonalt.

Koordinator for ungdom og risikogrupper hos WHO (World Health Organization), Dr. Lale Say, har stått frem i media med følgende uttalelse; "Transseksualisme ble fjernet fra kategorier som omtaler mentale lidelser da WHO har en bedre forståelse for kjønnsinkongruens. Det å stemple transpersoner som syke skapte stigma - for å redusere dette, samtidig mens WHO jobber for å ivareta nødvendige inngrep, ble det avgjort at transseksualisme skulle plasseres i en annen diagnosegruppe". 

Du kan se hele intervjuet med Dr. Lale Say ved å trykke her.  

Dette betyr at det å være trans regnes ikke som en psykisk lidelse av fagfolk, men har blitt en egen diagnose. Å ha en diagnose trenger ikke være negativt i seg selv og jeg føler at mange opplever begrepet "psykisk helse" som noe negativt. Dilemmaet er hvem skal sette diagnosen? Hvem kan si at noen som ellers er psykisk stabil og vel bevart er kvinne eller ikke? Er kromosomer og det man har mellom beina alt som skiller kvinner fra menn, i dagens samfunn? Jeg sier ikke at jeg er kvinne bare fordi jeg føler jeg skal bli akseptert, og jeg bruker ikke trans som en unnskyldning for å komme tettere på biologiske kvinner. Dessverre finnes det enkelte som gjør akkurat dette. Ikke bare er dette skremmende atferd, men dette er også med på å bidra til at transpersoner blir møtt av så mye hat og fordommer. Hvis du som kvinne ser meg i damegarderoben er vi i samme rom av samme grunn. Hadde du vært komfortabel i en herregarderobe? Det hadde ikke jeg, og det handler ikke om å bli akseptert. Med medisinsk behandling går kroppen min og den fundamentale psyken min gjennom en forvandling som det er vanskelig å sette ord på. Gjennom hormontilskudd begynner kroppen min å operere som en kvinnes kropp, i respons. Dette fører til bla. vekst av bryster og hofter, redusert hårvekst og endret sexlyst. Transkvinner kan faktisk få mensen, men det er litt komplisert. Kroppen min vil aldri gi meg en livmor ut av ingenting. Den finnes ikke i DNA-et mitt. Når jeg sier mensen er det ikke snakk om eggløsning og blødninger da dette er ikke noe kroppen min er designet for å gjøre, men transkvinner kan oppleve fysiske og psykiske symptomer på mensen som hodepine, kvalme, akne og kramper/ubehag. Når kroppen min sier at jeg er kvinne kan den faktisk også bestemme seg for at jeg kan ha mensen, og da gjør kroppen det den er "instruert" til å gjøre, ved hjelp av hormoner. Dette er en bivirkning jeg ikke har kontroll på. 

Dette er ikke i hodet mitt. I praksis induserer jeg en andre pubertet. Kroppen min tror bokstavelig talt at jeg er født kvinne og reagerer med det jeg kan bare beskrive som en "forsinket pubertet". Kan du se for deg å gå gjennom puberteten som gutt, og deretter som kvinne? På toppen av dette var jeg rundt 12-13 år da jeg kom i puberteten som gutt. Å gå gjennom puberteten en gang til, som kvinne, med ansvaret man har i voksenlivet, høres ut som fiction. Det er det ikke! Jeg tenker og føler som en kvinne, kroppen min utvikler seg som en kvinne, jeg har mer østrogen enn testosteron m.m. Man kan ikke fake noe man aldri har opplevd. Dette er ikke en psykisk lidelse, dette er simpelthen moderne teknologi og allmenn biologi. Jeg er transkvinne. 

"Trans" er et begrep som blir brukt og misbrukt.

Det er ikke uvanlig at enkelte bestemmer seg for å oppholde seg rundt kvinner og gjøre akkurat hva de vil, fordi de mener det å være trans er en gyldig grunn. Feminine klær, sminke og atferd har lite til ingen betydning. Denne holdningen er jeg sterkt imot da dette manipulerer folks forståelse for hva transpersoner faktisk er, noe som har ført til økte fordommer mot transpersoner. Hvem som helst kan bruke trans som en unnskyldning for å komme tettere på kvinner, selv folk som ikke er trans i det hele tatt. Dette har skjedd før og dette er et alvorlig problem. De fleste oss transpersoner har genuine hensikter og vi bruker ikke det å være trans som en unnskyldning. Jeg vil imidlertid understreke at det er fundamentale biologiske forskjeller mellom transkvinner og biologiske kvinner. Vi er ikke helt det samme. Jeg blir ikke fornærmet dersom jeg blir kalt transkvinne, men jeg bruker heller ikke denne tittelen mot andre. Jeg tenker ikke på at jeg er trans, det bare er en del av meg.

Som trans har man et ansvar for hvordan man representerer seg selv og trans samfunnet, og konsekvensene dette medfører. Jeg er som sagt stolt av å være transkvinne, men jeg "reklamerer" ikke for dette. Jeg er en forsiktig og noe reservert person, av respekt for samfunnet, men også meg selv og min sikkerhet. Noen tarnspersoner bruker det å være trans for å tiltrekke seg et visst publikum, gjerne over sosiale medier. Jeg dømmer ikke folk for hva de gjør dersom det ikke går utover meg, men slike affærer kan medvirke til misforståelser og hat mot transpersoner. 

Mitt budskap er at de aller fleste av oss transpersoner har ingen hensikt til å gi andre noen grunn for å hate oss. Vi ønsker bare å leve i fred som alle andre. Jeg forventer ikke at man skal forstå alt i livet og det er lov å ta forskjellige sider. Hat gjør folk blinde og hat vil nok dessverre aldri forsvinne for godt, men det kan forebygges. Mitt mål er å forebygge hat ved å invitere til en debatt i trygge omgivelse, og jeg skal legge frem kilder og begrunnelser til mine påstander. Verden går ikke fremover om vi ikke er åpen for å ta imot kunnskap, og er villig til å lytte til hverandre med et oppriktig ønske om å forstå. Jeg håper at dette innlegget vil få folk til å senke skuldrene og se at transperson er ikke så farlige som visse rykter vil ha det til ❤︎. 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg ❤︎.

Har du spørsmål eller andre henvendelser? Ta kontakt!  

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎.

Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎.

Foto: Dreamteam Photos 

Hei alle sammen!

I Juni måned organiserer Norges Astma- og Allergiforbund Aksjon Burot, hvor formålet er å luke vekk burotplanter for å gjøre hverdagen enklere for personer med allergi mot burotpollen. Burot er en ugressplante som skaper problemer for mange med pollenallergi, som ofte gror i områder hvor mannekser ferder. Den sprer mye pollen, og hindrer mange allergikere fra å trives ute på sensommeren. Nå i juni er denne planten startet å vokse frem, men har enda ikke startet å blomstre. Det er blomsten som sprer pollenen, så det å rive opp buroten nå før de har begynt begynt å spire misnker pollen spredningen drastisk.

Så idag tok jeg turen ut, for å plukke burot i mitt lokale nabolag. Her fant jeg massevis av burot, og fikk fort fyllt opp posene. Burot pollen reiser ikke langt med vinden, så er det en plante som har slått rot er sangsen utrolig stor for at flere vil springe opp i nærheten. Dette gjør det ekstra viktig å plukke buroten nå før de begynner å blomstre, slik at nærområdet ikke blir fyllt med enda flere burot planter. Dette gjorde det også lettere for meg som luker å luke opp mye burot, da de gjerne spirer nær hverandre.

Det å plukke buroten nå i Juni får stor påvirkning på nærmiljøet, både nå og gjennom hele sommeren. Ikke bare har luking av burot planten en god påvirkning på allergikerene, men vil også minske sjangsen for at flere blir allergiske. Burot allergi er en veldig vanlig allergi, som mange allergikere utvikler. 

Dagens luking ble en koselig gåtur ute, som var både hyggelig og lett å gjøre. Jeg er heldigvis ikke allergisk mot burot selv, så lukingen påvirket meg ikke negativt. Derimot har jeg familie medlemmer som er allergisk mot burot og ofte går i disse gatene, som nå kan slippe å kjenne på allergi symtomene når de går i gatene. Da jeg fortalte dem at jeg skulle plukke burot fra nabolaget idag ble de veldig glade, noe jeg tenker flere også vil bli når de merker at de kan gå i gaten uten å snufse. 

Om du har litt tid til overs eller ønsker å ta en liten gåtur med mening i nærmeste fremtid, vil jeg virkelig oppfordre deg til å bli med i å ta del i Aksjon Burot! Ta med deg noen poser og ett par hansker, og luk med deg litt burot som du kommer over! Lukingen er rimlig lett å gjøre, og er noe alle kan ta del i. 

Skal du ut å luke borut så kan det også være greit å vite at buroten ikke må kastes i matsøppla! Det å kaste planten i matsøpla virker som ett naturlig valg, men ved å gjøre dette risikerer man at buroten vil springe opp i området søpplet ender opp i. Så buroten kastes i restsøpla for å minske spredningen av planten.

Linker: https://www.naaf.no/arrangementer/aksjon-burot-2024 

Om du eller noen du kjenner kunne vært interessert i å jobbe med meg, eller vil vite mere om meg, ikke nøl med å sende meg en melding! Du kan sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER:) 

 Instagram og Tiktok: @Lillysoee

Facebook side med alle oppdateringer fra deltagelsen min: Facebook side