fbpx

Bærekraftighetsmål nr 10 - Mindre ulikhet

Hei, og velkommen til del 10 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Bærekraftsmål nr 10 handler om å redusere ulikhet i og mellom land. Dette betyr å minske forskjellene i inntekt, muligheter og livskvalitet mellom forskjellige grupper av mennesker, både innenfor et land og mellom ulike land. Målet ønsker å skape et mer rettferdig og inkluderende samfunn hvor alle, uavhengig av bakgrunn, har lik tilgang til ressurser, tjenester og muligheter.

Dette målet går hånd i hånd med mål nr 8 og mål nr 16 (Fred og rettferdighet), og sikter mot at alle mennesker skal ha de samme forrutsettingene og rettigheter. Redusert ulikhet bidrar til et stabilt og fredelig samfunn. Når alle har like muligheter og tilgang til ressurser, kan samfunnet som helhet blomstre. Dette fører til bærekraftig økonomisk vekst, bedre helsetilstand, og et mer harmonisk samfunn hvor mennesker lever i samhold og respekt for hverandre.

Hvordan ligger verden an?

Pandemien påvirket den bærekraftige utviklingen på flere måter vi kan tenke oss, og en av disse er at den forsterket ulikhetene mellom mennesker i verden. Inntektskilden i fattigere land var i forkant av pandemien på en opptur, men uheldigvis satte pandemien en stopp for denne positive utviklingen. Rikere land (som Norge) hadde nok resurser til å dempe de økonomiske og sosiale effektene av pandemien, i motsetning til fattigere land som sider har slitt på grunn av lave inntekter og manglende reserver. Pandemien førte dermed til den største økningen i ulikhet mellom land på tre tiår.

En annen måte mange opplever ulikheter og urettferdig behandling er på grunnlag av hvem de er, og hvordan samfunnet rundt dem møter dem for den de er. Én av seks personer har opplevd diskriminering, hvor rasismse er en av de vanligste grunnene. Kvinner har dobbelt så stor sannsynlighet som menn for å bli utsatt for diskriminering på grunn av kjønn eller sivilstand. Én av tre personer med nedsatt funksjonsevne rapporterer om dobbelt så mye diskriminering som personer uten funksjonshemninger. 

Folk opplever ulikheter på flere forskjellige måter, og varierer ofte ut ifra hvor de bor og hvem de er. De mest vanlige formene for ulikheter er; økonomiske ulikheter (inntektskilder og landets økonomi), sosiale ulikheter (mangel på støtte og individuell tilrettelegging), kjønnsulikheter (diskriminering og rettigheter grunnet kjønn), Etniske og rasemessige ulikheter (rasisme) og Geografiske ulikheter (land eller område hvor man bor). 

Hvordan gjør Norge det?

I Norge er det generelt små lønnsforskjeller sammenlignet med de fleste andre land. Vi har lav arbeidsledighet, og vi har ordninger som hjelper arbeidsledige, syke og uføre som gjør at forskjellene ikke blir for store. Vi har et skattesystem som utjevner forskjeller, og Norge scorer også høyt når det gjelder likestilling.

Selv om den økonomiske ulikheten i Norge er lav sammenliknet med andre land, har forskjellene mellom fattig og rik økt siden 1980-tallet. Utviklingen i ulikhet har i stor grad vært drevet av inntektsutviklingen blant de rikeste, og i liten grad blitt påvirket av endringer i fordelingen av lønnsinntekt blant arbeidstakerne.

Hva kan DU gjøre?

Noe av det viktigste du kan gjøre for å hjelpe med å oppnå dette målet er å si ifra når du ser ulikheter og urettferdig behandling. Si ifra dersom du ser noen som helst form for diskriminering eller rasisme. Om du opplever at venner eller familie sier eller gjør noe ufint mot andre, si ifra om at det ikke er greit. Alle er like mye verdt uansett kjønn, etnisitet, hudfarge, legning, funksjonsevner eller kulturell og sosial bakgrunn. Promoter inkludering når du har muligheten, og behandle andre slik du selv ønsker å bli behandlet. 

Du kan også donere bort ting du ikke trenger, spesielt til organisasjoner som gir dette direkte til mennesker i stressende situasjoner som trenger dette. Du kan også støtte innvandrere og flyktninger, som er nye til Norge. Du kan støtte dem ved å delta på, eller arrangere forskjellige aktiviteter sammen med dem. Det finnes flere aktiviteter og møteplasser hvor man for eksempel kan invitere en flyktning hjem for å bli bedre kjent, utveksle kultur, eller lære hverandres språk. Dette vil hjelpe dem føle seg mere hjemme i Norge, du kan være med å gi dem ressurser de trenger, og som ett resultat øker du livskvaliteten dems og minsker muligheten mellom dem og samfunnet rundt dem som kanskje er mere etablerte.

Foto: Roger Myrland

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/mindre-ulikhet 


Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

Gluten-fri mat i Milan

pizza-milan

The rumors are true! Italia har sinnsykt mye god glutenfri mat! Jeg har sett masse om alle glutenfrie alternativene i Italia og det er så sanne. Jeg har kun vært i Italia en gang, men det var mens jeg enda kunne spise gluten... Jeg ble helt sjokkert over alle stedene som hadde mange og gode glutenfrie alternativer og ikke minst alle stedene som var dedikert glutenfri, altså at alt er glutenfritt. Jeg rakk ikke spise så mye på de 24 timene jeg hadde i Milan, men jeg så på appen over glutenfrie steder at det var veldig mange og på hver meny vi gikk forbi. Jeg rakk hvertfall å spise favoritt pastaen min som ikke er så lett å finne andre steder; Glutenfri tagliatelle pasta carbonara! Jeg spiste også Ravioli.Og alt var altså såååå utrolig godt. Det var så godt at jeg slet med å stole på at det var glutenfritt, noe som det var; jeg dobbelt sjekka appen, på menyen og med servitøren, og jeg fikk heller ingen plager. Legger ved bilder under:)

 

 

Xx Nikki

Insta: nikkismissnorwayadventure

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Stemme på meg: send sms "MISSU 8" til 2401 (pris: 20kr)⯑

Den bakte poteten for en hver smak

Sponset innlegg

Hei alle sammen!

Som en potetbaker i Potetbakern får jeg ofte spørsmål om hvordan maten er laget. Folk lurer somregel på "er maten glutenfri?" "kan dere fjerne X fordi jeg er allergisk? "Har dere ett vegetar alternativ?" men spørsmålet jeg får mest er "Hva er i poteten?". Dette er gode spørsmål, som heldigvis har lette svar. Potetbakern og dens nye konsept Potetbakern Spearibs har utrolig tilpasselige menyer, og matrettene kan tilpasses en hver preferanse. 

Før vi kjøper ett produkt liker vi gjerne å vite nøyaktig hva som er i, noe vi i Potetbakern synes er like viktig som kundene. Derfor kan du lett lese alle allergener som finnes i produktene som brukes på siden av disken i boden, eller kan lett få svar fra de ansatte om du spør. I dagens innlegg tenkte jeg å gjøre det enda lettere for deg å vite hva du bestiller, og fortelle dere hva du får med på kjøpet når du kjøper en bakt potet fra Potetbakern!

Hva er i en bakt potet med fyll?

Vi selger bakte poteter med fyll i 3 størrelser; liten, medium og stor. På Potetbakern Spearibs vil du også finne en spearibs tallerken meny, som inkluderer en bakt potet med noe fyll inni. Størrelsene på potetene er mengden fyll du får med poteten, og selve poteten du får med vil være ca samme størrelse uansett størrelse. Alt fyllet er akkurat det samme i alle størrelsene, det er kun mengden av dette fyllet som varierer. Så når det kommer til hvilke størrelser du bør kjøpe, kommer dette kun an på hvor glad du er i fyll og hvor sulten du er! 

Fokus på godt bakte poteter

Etter 30 år med potetbaking har Potetbakern AS virkelig perfeksjonert kunsten av potetbaking. Potetene stekes i ovner i overkant av 1 time, på stedet dem vil bli solgt. Så potetene du får kjøpt er ofte ferske ut av ovnen, og perfekt stekt for å konsumeres. Her har vi stort fokus på kvalitet, slik at alle skal få den perfekte bakte poteten ved hvert kjøp.

Berømt kryddersmør

Hos Potetbakern brukes det ett eget spesial smør, ett smør med diverse kryddere i, som vi liker å kalle kryddersmør. Dette er ett kryddersmør med en oppskrift perfeksjonert for vår bakte potet, og er selve sjelen bak de gode potetene. Smørret får du kun kan få i våres boder, og er laget for å smelte perfekt inn i poteten og blende inn med resten av fyllet. 

Mais, Bacon og ost

I den bakte poteten finner du masse forskjellige ingredienser, blant disse er mais, bacon og ost. Maisen er kjøpt inn vakuum pakket, noe som forsikrer at maisen er god, fersk og crunchy når den legges på poteten. Baconet vi serverer er terning bacon, som kokes for å få dem godt stekt med en god salt smak. Osten vi kjøper inn er alltid av god kvalitet, og kommer fra noen av de største ost produsentene vi har her i landet. I Potetbakern er det stort fokus på kvalitet, noe som virkelig reflekteres i hver og en av ingrediensene vi bruker. 

Dressing

I en standar fyllt potet får du Thousand Island dressing, som for de fleste er en god klassiker. Derimot har vi ett større utvalg av dressinger i sommer halvåret, for å gi ett alternativ til dem som ikke er så glad i Thousand Island. Da kan du velge mellom rømme eller hvitløksdressing. Vi ser somregel at kundene som bestiller om og om igjen, gjerne liker å bytte litt på dressingen de får med, for å kunne variere litt på smaken. Dette er noe alle oss ansatte også gjør, og hjelper med å passe på at du virkelig aldri kan bli lei av Potetbakerns bakte potet. 

Tilpassnings dyktig

Produktene over er ingrediensene du finner i en klassisk bakt potet fra Potetbakern, men vår fyllte potet kan tilpasses mere enn bare som så. Når du bestiller kan du velge å fjerne eller legge til ekstra fyll, og tilpasse poteten slik du ønsker den. Vi er også veldig bevisste på allergener, og gjør alt vi kan for å tilrettelegge for at alle skal ha muligheten til å spise hos oss. En av potetbakerns største stoltheter er at all maten er helt glutenfritt. Vi har en egen billigere vegetar variant for dem som ikke ønsker kjøtt, kan tilpasse for melke allergier og mye mere. På visse festivaler har vi også med oss ett vanlig smør, for å tilpasse for folk med allergi mot løk eller kryddere. Om en potet blir tilpasset for allergi eller preferanser har vi egne måter å lage disse på, slik at smakene skal flyte like bra sammen som de ville gjort i en standar.

Spearibs

I den separate vognen Potetbakern Spearibs finner du også en meny som inneholder Potetbaken Spearibs. Spearibsene er tilpasset for å smake best mulig kombinert med vår egne bakte potet, og har vært lenge i planleggings prosessen for å få dette best mulig til. Spearibsene er ikke for søte, noe som sklir perfekt inn i denne retten. Spearibsene kommer røkt, før vi steker dem på stedet i en halvtime. Denne retten kommer med colelsaw, valgfritt BBQ saus, og en ferdig oppkuttet bakt potet med kryddersmør, mais og ost. Du kan kjøpe medium eller stor spareribs tallerken, hvor forskjellen er 100g spareribs kjøtt. Denne matretten er helt nylansert, og tro meg, denne retten er virkelig verdt å teste ut!

Renner munnen din enda?

Dette er en god beskrivelse på hva du kan forvente når du bestiller mat hos Potetbakern. Vi har stort fokus på kvalitet, og på å tilpasse oss kunders ønsker. Så når du bestiller hos oss, må du virkelig ikke være redd for å spør om en tilpasset potet. Vi er her for å servere deg mat du elsker, og for å gjøre dagen din litt bedre med en rykende fersk bakt potet. 

Lurer på hvor du kan finne Potetbakern denne sommeren? Du finner en full oversikt HER

 


Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤  

 

Bærekraftighetsmål nr 9 - Industri, innovasjon og infrastruktur

Hei, og velkommen til del 9 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Bærekraftighetsmål nr 9 handler om å bygge solid infrastruktur, fremme inkluderende og bærekraftig industrialisering, og å bidra til innovasjon. Dette betyr å forbedre transportnettverk, energiforsyning, og andre viktige systemer som støtter samfunn og økonomier. Målet er å sikre at alle har tilgang til pålitelig og moderne infrastruktur, og å fremme miljøvennlig teknologi og industrielle prosesser som skaper jobber og øker levestandarden. En bærekraftig infrastruktur er en av de viktigste brikkene for å forme ett samfunn som kan være bærekraftig, og fortsette å være bærekraftig i generasjoner fremover.

Ved å forbedre infrastruktur og industri, bidrar vi til andre bærekraftighetsmål som å redusere fattigdom (mål 1), forbedre helse og utdanning (mål 3 og 4), og bekjempe klimaendringer (mål 13). Når vi investerer i innovasjon og teknologi, kan vi skape en fremtid hvor økonomisk vekst er balansert med miljømessig bærekraft og sosial inkludering. Dette er et nøkkelkomponent i å oppnå en bærekraftig utvikling som gagner alle.

Hvordan ligger verden an?

I likhet med mål nr 8, ble også dette målet hardere rammet av koronapandemien enn den ble av finanskrisen i 2007-2009. Koronapandemien førte til nedgang i flytrafikk, stans i levering av varer, og tapte arbeidsplasser verden over. Blant annet produserte verden 6,8 % færre varer enn året før pandemien, og hele 52% av alle som jobbet i luftfart og den tilhørende reiselivsnæringen, ble permittert eller mistet jobbene sine.

Industrialisering og produksjon av varer i de minst utviklede landene (en betegnelse FN bruker på de 46 fattigste landene i verden) har heldigvis økt de siste årene, noe som er ett område vi ønsker å se en betydelig økning i for å oppnå målet. Økningen går likevel nå for sakte til at vi når dette målet innen 2030.

For å nå målet om innovasjon for en bærekraftig framtid, må det investeres mer i småskala industri over hele verden. Blant annet må det bygges flere veier for folk på landsbygda, slik at de kan få bedre tilgang til markeder, arbeidsplasser, helsetjenester og skoler. Gode veier hjelper  til med å redusere fattigdom. I 2019 manglet 300 millioner mennesker i mindre bolig strøk tilgang til veier.

Tilgang til internett er også blitt ett viktig punkt innen dette målet. Internett er viktig for å få tilgang til informasjon, utdanning og arbeid, og å kommunisere med andre. Det er stor forskjell på fattige og rike land når det gjelder bruk av internett. I de 46 fattigste landene bruker bare 27 prosent internett, mens tallet er 90 prosent i mer utviklede land. Hovedgrunnene til de store forskjellene er at det er dyrt, og at folk ikke har kunnskap om hvordan de skal bruke internett.

Hva gjør Norge?

I Norge er infrastruktur som veier, energi og informasjonsteknologi godt utbygd. For eksempel har 100 prosent av befolkningen mobildekning for 4G-nettet, og alle har tilgang til internett. Norge har også støtteordninger som bidrar til innovasjon i næringslivet.

En utfordring Norge har er å gjøre industrien mer bærekraftig og klimavennlig. Norge jobber også mot å bli et lavutslippssamfunn innen 2050, noe vi er på god vei for å oppnå. For å få til det må Norge investere mer i forskning og teknologi for å få til det grønne skiftet. Vi må få mere bærekraftige transport ordninger for varer innlands, og Sivilsamfunnsorganisasjoner peker på at vi må bli flinkere til å utdanne spesialisert helsepersonell og forskere for å komme på rett vei for å oppnå dette målet.

Internasjonalt jobber Norge også for å fremme dette målet gjennom å gi pengestøtte til FN og internasjonale utviklingsbanker, og å gi støtte og midler til utbygging av infrastruktur, næringsutvikling og forskning i utviklingsland.

Foto: Roger Myrland

Hva kan DU gjøre?

Noe du viktigste du kan gjøre for å støtte dett målet er å være en bevisst forbruker, ta i bruk bærekraftige løsninger og ta bærekraftige valg når du får muligheten i hverdagen. Ta i bruk teknologi som gjør hverdagen vår mer bærekraftig, og hold deg oppdatert om ny teknologi og innovasjon. Støtt nye bærekraftige ideer i lokal miljøet ditt, og støtt bærekraftige ideer som involverer deg.

Du kan også donere bort gamle ting, spesielt kan du donere bort gamle tekniske apparater du ikke lengre tenker å bruke. Gi bort tingene du ikke bruker, sørg for at de blir gjenbrukt, eller best av alt – bruk opp tingene før du kjøper nytt. Om du har en ekstra PC du ikke lengre har bruk for og ønsker å donere bort vil jeg tipse deg om NUUG sitt arbeid. NUUG samler inn eldre bærbare PCer, sletter og reprogrammerer dem, og sender dem til skoler i Ukraina for å gi dem en forbedret skolegang. Dette er en strålende måte å støtte dette bærekraftighetsmålet, du får donert bort PCen din og vil endre livene til barn i Ukraina. Om du er interessert i å lese mere om deres arbeid eller hvordan du kan gå frem med å donere, kan du lese mere HER.

 

Link: https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/industri-innovasjon-og-infrastruktur 


Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

 

Bærekraftighetsmål nr 8 - Anstendig arbeid og økonomisk vekst

Hei, og velkommen til del 8 i min bloggserie om de 17 bærekraftighetsmålene.

Omtrent halvparten av verdens befolkning tjener så dårlig at ikke de kan leve av lønnen sin. For å utrydde fattigdom (mål nr 1) og bekjempe ulikhet (mål nr 10) i verden må alle ha jobber, og alle må ha ressursene de trenger for å kunne leve ett liv, og inntekt nok til å overleve. For at dette skal kunne skje må vi skape en rettferdig økonomisk vekst, og nye arbeidsplasser. Det betyr at vi må inkludere de unge i arbeidsmarkedet, sørge for et forutsigbart og trygt arbeidsliv, legge til rette for å få flere kvinner i arbeid og redusere uformelt og svart arbeid. Det er nettopp det dette målet handler om; Fremme varig, inkluderende og bærekraftig økonomisk vekst, samt full sysselsetting og anstendig arbeid for alle. Derimot strever alle land med å skape nok arbeidsplasser av god kvalitet til alle, og dette blir en stor utfordring for alle land fram mot 2030.

Hvordan ligger verden an?

Pandemien påvirket målene i en enormt stor grad, noe som reflekteres spesiellt tydelig i dette målet. Pandemien førte faktisk til den verste økonomiske nedgangstiden siden den store depresjonen på 1930-tallet. Vi også mistet fire ganger så mange arbeidsplasser under pandemien, sammenliknet med jobbene som forsvant under den globale finanskrisen i 2008. Dette er helt ekstreme tall, som virkelig forteller oss hvor skadelig pandemien var får jobb mulighetene verden over, og for dette bærekraftighetsmålet. 

Kvinner, unge arbeidstakere og de med nedsatt funksjonsevne var de som ble hardest rammet av pandemien, og fikk færre muligheter på arbeidsmarkedet av dette. Mange kvinner måtte forlate jobbene sine for å ta vare på barna når samfunnet stengte ned. Disse sliter også mest med å komme seg inn i arbeidsmarkedet etter pandemien.

Hvordan gjør Norge det?

Norsk arbeidsliv er blant de mest produktive i verden, og Norge har i stor grad lykkes med å fremme entreprenørskap og innovasjon. Lover og regler sikrer arbeidstakernes rettigheter. Rundt 76% av alle mellom 20 og 66 år har en jobb å gå til. Dette er suverene tall, men langt ifra hva som er ønskelig. 

Norge strever mest med unge i arbeid, og forebygging for at unge skal holde seg i skole og arbeidsliv. Sivilsamfunnsorganisasjoner mener at Norge må gjøre mer for å styrke mulighetene til ungdom og marginaliserte grupper til å komme seg i arbeid, og gi dem flere ressurser for å få dette til. Dette målet forsøker Norge å forbedre seg på, blant annet ved innføringen av den nye ungdomsgarantien i 2023, som skal sikre at unge som trenger hjelp til å komme i arbeid får tidlig hjelp, med tett og individuell oppfølging så lenge det er nødvendig.

Norge gjør også en stor internasjonal satsning når det kommer til dette målet, og jobber internasjonalt for å fremme menneskerettigheter, inkludering av sårbare grupper, fremming av fri internasjonal handel, og forhindring av menneskehandel. Handelsrettet utviklingsarbeid er ett spesiellt viktig fokus for Norge internasjonalt, da det bidrar til at utviklingsland kan bli bedre rustet ved å bruke internasjonal handel som en kilde til utvikling i landet. Ett av disse iniativene er statens invisteringsfond for næringsvirksomhet i utviklingsland (Norfund), som er ett av Norges viktigste verktøy for fremming av bærekraftig næringsutvikling i fattigere land. Gjennom lån, invisteringer og garantier bidrar Norfund til å utvikle levedyktig, lønnsom virksomhet som ellers ikke ville ha blitt satt i gang som følge av høy risiko. Norfund har tilført hele 2,68 milliardar kroner over statsbudsjettet i 2024. Av disse var 1 milliard kroner satt over til Klimainvisteringsfondet under Norfund. 

Gjennom EØS-avtalen bidrar Norge også til å støtte dette målet i hele 13 forskjellige EØS-land.

Hva kan DU gjøre?

Noe av det viktigste du kan gjøre for dette målet er å være en bevisst forbruker. Velg mat, klær og annet utstyr fra bedrifter som er åpne om vilkårene til arbeiderne, behandler dem godt og tar avstand fra barnearbeid. Støtt bedrifter som har gode arbeidsvilkår, og ikke kjøp ting fra bedrifter du ikke er sikre på at gjør dette. Clean Clothes Campaign (CCC) har en liste over klesmerker som har forpliktet seg til å skape trygge arbeidsplasser for tekstilarbeidere. At kleskjedene bruker åpne fabrikklister, er en forutsetning for å kontrollere om deres arbeid med miljø og etikk er troverdig. Dette har alle klesmerkene på listen til CCC. Fremtiden i våre hender har også en liste over bedrifter som har åpne fabrikklister.

Du støtter også målet ved å være i jobb eller skole, og si ifra om du selv opplever eller hører om andre som opplever noe som går i strid med hva som regnes som gode, lovlige og riktige arbeidsforhold. Som ansatt har du masse rettigheter, som arbeidsgiver skal forsikre seg om at blir oppfulgt. Er du usikker på dine rettigheter og plikter i arbeidslivet? Da vil jeg anbefale deg å skjekket ut denne siden til arbeidstilsynet!

 

Linker: https://www.regjeringen.no/no/tema/fns-barekraftsmal/8.-anstendig-arbeid-og-okonomi/id2590182/?expand=factbox2596962                   https://fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal/anstendig-arbeid-og-oekonomisk-vekst 


Ønsker du å jobbe med meg, eller har du noen spørsmål? Da kan du sende meg en mail på Misslillysoee@gmail.com, eller på mine SOSIALE MEDIER. Du finner meg også på Instagram og TikTok hvor jeg heter @Lillysoee, og på facebook siden min hvor jeg poster regelmessige oppdateringer om deltagelsen min!

Nå har også SMS stemmene startet, og jeg hadde satt utrolig pris på om du ville stemt på meg! Da sender du "MISSU 6" til 2401. Hver stemme koster 20kr, og du kan stemme så mange ganger du vil. Jeg setter utrolig stor pris på hver eneste stemme, og takk til alle som allerede har stemt!❤ 

4. juli: Frigjøringsdagen til De Forente Stater (USA)

Foto: Privat

Jagerfly tordner over himmelen, marinesoldater står i stram giv akt og det eldste krigsskipet som enda er i tjeneste (USS Constitution) fyrer av en salutt som får vinduer til å riste, og bilalarmer innen 1 km radius går av!

Den 4. juli 1776 etablerte Den Kontinentale Kongress frigjørings erklæringen som var med å danne De Forente Stater (USA). Kongressen vedtok da at De 13 Koloniene ikke lengre var en del av, og under, Storbritannias monark Kong Georg 3. - og at samtlige kolonier var nå forente, frie og selvstendige stater. Thomas Jefferson var bedt om å godkjenne det første utkastet av frigjørings erklæringen. Han rådførte seg med komiteen, men skrev frigjørings erklæringen selv i isolasjon, over 17 dager, mellom 11. og 28. juni 1776. Thomas Jefferson bodde da i 3 etasjer hus i Filadelfia, som i senere tid har blitt døpt Declaration House, som også bare ligger en spasertur unna Independence Hall. Kongressen feide først bort Thomas Jefferson fordømmelse av monarken for å ha innført slavehandel,  vedtaket selv fant sted 2. juli da kongressen stemte for frigjørings erklæringen, som tok effekt 2 dager senere, 4. juli 1776. 

I dag forbindes 4. juli gjerne med fyrverkeri, parader, barbecues, baseball kamper, karneval, piknik, messer, konserter og politiske taler, blant andre offentlige og private arrangementer som er rettet mot å feire historien, parlamentet, og andre tradisjoner som stammer fra United States. 4. juli er nasjonaldagen til De Forente Stater USA. 

Gratulerer med frigjøringsdagen, USA! 

༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═

Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg! Du kan legge igjen din stemme ved å gi meg stjerner og/eller kommentar, på bunnen av hvert blogginnlegg ❤︎.

Har du spørsmål eller andre henvendelser? Ta kontakt!  

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎.

Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på ‬‬Instagram og Facebook ❤︎

Foto: Privat

 

Påmelding for 2026 er avsluttet!

Vårt løpende uttak for 2026 er nå avsluttet og vi holder på å fullføre kursingen. Vi kommer tilbake med påmelding for 2027 når dette er klart. For å forberede deg til å delta neste år, les gjerne bloggene til årets deltakere, og kom på finalen i august. Semifinaleuttak blir gjort i mars og finaleuttak i april. Følg med!

Hilsen fra Teamet

Logg inn

Meld deg på