I går var jeg på photoshoot hos Dreamteam Photos & Studio i Bergen.
Dette er første gang jeg stiller i et profesjonelt studio og jeg visste ikke hva jeg skulle forvente, men spent var jeg. Jeg vil ikke avsløre for mye her og nå om selve castingen, men det skulle imidlertid vise seg at dette kom til å bli litt mer enn en ordinær photoshoot slik det jeg hadde sett for meg. Jeg skal fortelle dere om en episode som oppstod under det andre opptaket på settet.
I begynnelsen gikk alt tilsynelatende normalt. Lys, kamera, action! Jeg poserte foran kameraet, stirret tankefullt ut i luften mens blitsen suste. Jeg vet ikke hvor mange bilder vi tok, men jeg gikk nesten tom for poseringer. Det var da jeg kom ut av badet etter å ha skiftet til antrekk #2, jeg gikk inn i studioet og kastet et raskt blikk på fotografen, men da vendte meg mot settet frøs jeg fast.
Den lå på bordet ved siden av sofaen. Jeg innså fort at det jeg så på var en ekte pistol av typen M9 Beretta! Jeg har generelt lite kunnskap om skytevåpen, men jeg vet med hånden på hjertet at det var ingen våpen på settet da jeg ankom, og våpen var ikke nevnt noe sted i kontrakten mellom meg og studioet. Blodet mitt frøs til is og hjertet hoppet over et slag.
"Nå dør jeg" tenkte jeg.
Det er allerede farlig å være kvinne i dagens samfunn, og det at jeg er trans kvinne gjør meg enda mer sårbar. Når jeg tenker tilbake hadde jeg plutselig gått i den mest klassiske fellen som finnes i nesten alle skrekkfilmer der ute: jeg kom alene, omgivelsene var varme, fotografen var veldig hyggelig, stemningen var høy - jeg hadde til og med aksepter et glass vin mellom settet, det hadde ikke falt meg inn at noen kunne ha tuklet med innholdet i glasset mens jeg ikke så på. Jeg kjente det knøt seg i magen. Likevel festet jeg masken til antrekket mitt bak ørene, og prøvde å holde hodet kaldt. Panikk var det siste jeg trengte. På film hadde hovedkarakteren så klart kastet seg mot pistolen, men jeg var stiv av skrekk. Magasinet var i og jeg antok på det grunnlaget at våpenet var ladd. Adrenalinet fosset gjennom meg. Hva om jeg kom til å rote det til? Hva om jeg kom til å bli overmannet? Det eneste jeg kunne tenke var at jeg hadde akkurat trosset alt som heter "allmenn sikkerhet", og nå kom jeg til å bli skutt, og skyteren ville forgripe seg på mitt lik for hva jeg visste. Kanskje han ikke ville skyte meg først heller. Fotografen plukket opp pistolen og i det øyeblikket så jeg livet mitt spille i reprise foran øynene mine. Jeg hadde akkurat feiret valentinsdagen med kjæresten min forleden dag. Vi var så lykkelige sammen. I dag våknet jeg opp ved hennes side. Var det siste gangen jeg ville se henne? Var dette siste gangen jeg hadde fortalt henne at jeg elsker henne så høyt? Min skjebne var ikke frivillig, men det spilte ingen rolle. Jeg var ferdig. Jeg holdt en tåre tilbake og stålsatte meg.
Det neste som skjedde var alt annet enn hva jeg hadde sett for meg. Det var egentlig det siste jeg hadde forventet, tross alt. En serie av noe så vanvittig at det går ikke an; Fotografen ga meg pistolen hans og jeg kjente med en gang at noe var riv ruskende galt. Ikke bare det faktum at den kommende drapsmannen min ga meg hans eget våpen, men våpenet føltes feil. Dette var ikke en vanlig Beretta. I det jeg innså hva som faktisk skjedde brøt jeg sammen i lettelse. Pistolen var laget av plast! Jeg holdt et leketøy i hendene! For et øyeblikk siden trodde jeg at jeg var ferdig. Nå kollapset jeg på gulvet mens jeg fikk høre at fotografen skulle etter planen skulle gjøre meg bevisst på pistolen idet jeg kom inn, men dette skjedde ikke da han ble distrahert av kostymet mitt. Da jeg hadde somlet meg spurte jeg om pistolen hadde en funksjon i det hele tatt, til hvilket jeg fikk høre at det var en replica som ikke kunne skyte. Det skulle han ikke ha sagt fordi like etterpå deaktiverte jeg sikringen, pekte pistolen tilfeldig mot soverommet og trakk av. Det lød et mildt "pang" og lyden av en BB kule som spratt vegg imellom gjallet gjennom hele studioet. Pistolen var aisoft og jeg hadde akkurat sørget for at den nå var ladd med 11 minus 1 kule. Det var like før lampen på nattbordet leverte inn tøflene også. På nytt var jeg sjokkert, men glad jeg ikke knuste noe. Det tror jeg forresten ikke jeg hadde tatt ansvar for under disse omstendighetene, heller.
Da støvet hadde lagt seg måtte jeg rett og slett klemme fotografen. Hele scenarioet hadde kokt hjernen min og nå var jeg et nervevrak, men det var ingen harde følelser. Trusselen var borte vekk. Fotografen hadde full forståelse for mitt sammenbrudd og innrømmet at tabben var på hans side, men var det en overreaksjon fra min side lurer jeg på? Det tok litt tid før jeg fikk roet meg helt ned, men endelig fortsatte vi med photoshoot'en. Jeg fikk vite at pistolen hadde bare vært fremme en gang før, under en photoshoot med en annen modell, og den hadde aldri blitt avfyrt - det var til jeg kom. For å unngå en lignende situasjon igjen bestemte fotografen seg for å kaste pistolen i bosset, men i siste øyeblikk endret han mening og spurte om jeg ville ha den selv. Dette er kanskje et av de bizarre øyeblikkene der man ikke vet hva man skal si, men jeg tenkte at pistolen har mer nytte i mine hender enn i bosset, så jeg tok imot beskjedent.
PROMO shot - Ft. Celly Jane x Akali KD/A. Foto: Dreamteam Photos & Studio i Bergen.
Alt i alt var dette en ganske så innholdsrik photoshoot. Jeg fikk bilder, god vin og en airsoft pistol. For meg holder det i grunn med bildene, men nå har jeg også det lille ekstra slik at jeg kan huske denne dagen for livet. Nå ler jeg av det hele, og jeg har lært litt om det å være smart på gaten og i studio. Jeg er glad for å dele denne historien med dere og for å komme hjem til min kjære Amy.
Jeg har flere kapitler som skal skrives, tross alt! ❤︎
༺═──────────────────────────────────────────────────────────────────────────═༻
Du kan støtte meg ved å abonnere på denne siden. Da blir du blant de første som får varsel når jeg legger ut nye blogginnlegg!
~ Og du er også selvfølgelig hjertelig velkommen til å følge meg på Instagram og Facebook ❤︎
Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. ❤︎
