Hei alle fine♥

I dag har jeg fått gjort utrolig mye, rett og slett en produktiv og spennende dag fra start til slutt.

Dagen startet med forelesning i matematikk, hvor vi jobbet med en praksis oppgave som vi skal ha til praksisperioden som starter om ca 2 uker, så det blir veldig spennende!

Etter forelesning dro jeg videre til øving med demenskoret "Gode Øyeblikk". Dette var faktisk første gang jeg var med koret, og jeg må bare si, det var utrolig gøy. Jeg kom litt tidlig og rakk litt kaffe og snacks sammen med koristene, pårørende og frivillige. Stemningen var varm og inkluderende, og jeg følte meg virkelig velkommer fra første stund. Vi satt og snakket, lo og ble bedre kjent, og jeg fikk presentert meg selv og min bakgrunn for hjertesaken min for alle.

Det var tydelig at dette er en dag mange gleder seg til. Man kunne se forventningen og gleden hos flere allerede før vi startet.

Før selve korøvelsen hadde vi en felles oppvarming med bevegelser til musikk. Det var både hyggelig og litt rørende å se hvor mye glede musikk skaper. Når selve korøvelsen startet, satt jeg meg litt på sidelinjen og observerte, men det tok ikke lang tid før jeg også fikk bli med og synge sammen med koret. Det var flere sanger jeg ikke kunne, men jeg fikk en sangbok og hoppet i det, og det gikk veldig fint! Jeg hadde faktisk vondt i smilebåndene etter bare noen minutter♥

Jeg gleder meg allerede til å lære mer og til å få oppleve enda mer fine øyeblikk sammen med denne fantastiske gjengen. De er så nydelige alle sammen og jeg er så utrolig heldig at jeg får være med dem♥

Etter korøvelsen dro jeg hjem for litt kvalitetstid med familien i en del timer før jeg skulle videre til Frelsesarmeen for å hjelpe til med å gjøre klart til småbarnscafén igjen. Det betyr mye for meg å kunne bidra til dette, spesielt fordi jeg vet selv hvor viktig slike møteplasser er når man har små barn. Det å komme seg ut av huset, treffe andre i samme livssituasjon og få litt luft i hode kan gjøre stor forskjell.

I dag jobbet vi utrolig godt og effektivt sammen, og det er alltid en god følelse å dra hjem når man vet at man har fått gjort noe som kan glede andre.

En dag fullt av mening, møte med fine mennesker og små øyeblikk som setter spor. I dag kjente jeg ekstra godt på hvor viktig felleskap er, enten det er gjennom musikk, frivillig arbeid eller tid sammen med familien♥

Ta godt vare!

Stor klem, Emilie♥

Håper du vil følge meg på denne reisen!

Instagram: emiliedolmer

Tiktok: emiliedolmer

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Foto: Marie Johnsen Dahlen (@MJDfoto)

Hei mine fine ♥

I dag har vært en veldig spennende, viktig og lovende Tirsdag!

Røde Kors Ålesund - Ny brikke i puslespillet

Jeg har vært i mitt aller første møte med Røde Kors Ålesund, og der skal jeg jobbe frivillig for dem innen omsorgsavdelingen.

I tillegg skal jeg vurdere beredskaps- avdelingen. Der gjør de mye forskjellig. Ingen dag er lik!

Hva innebærer det? 

- Tar imot folk, registrerer og gir informasjon

- Deler ut mat / utstyr

- Snakker med folk som er under stress eller er redd (psykososial støtte)

- Holder orden - logistikk

Hvorfor meg?

Mange tenker vel "Hva gjør at akkurat du skal være frivillig og bruke plattformen din i Miss Norway til å gjøre dette, hvorfor ikke noe annet? Hva er sammenhengen med deg og disse oppgavene i Røde Kors?

Vel... først kommer det jo fra personlig sted, ett personlig ønske om at dette aldri skulle vært en sykdom til å begynne med.

Det eneste jeg ser meg i stand til å gjøre nå som både bestefar og morfar er borte, er å være der for sykdommen i seg selv, uansett hvem det er som måtte slite. Jeg vil være der for alle som rammes.

Jeg ble selv livredd og lei meg gjennom å se hvordan sykdommen påvirker syke og familien rundt.

Dette har vokst inn til ett stort ønske om å få bidra. I dag kan jeg med hånden på hjertet si at jeg tok det steget. 

Hadde det ikke vært for Miss Norway hadde jeg ikke tenkt på å gå utenfor komfortsonen å bli med i ett felleskap for sykdommen jeg brenner for, og føler meg maktesløs mot.

Men hva med beredskap? Det er jo ikke en del av din historie? 

Jo, på en måte så er det vel likevel det.

Jeg er nokså sikker på at om jeg fikk den kunnskapen jeg får i dag av Røde Kors ( møte mennesker i sårbare situasjoner, bidra til trygghet, struktur og støtte), da hadde jeg nok vært til hjelp for bestefar mer enn jeg noen gang kommer til å forstå.

Det er for sent å vite fasiten på dette nå, men når noe føles rett ( som dette gjør ), er jeg ikke villig til å gi meg. Jeg kan fortsatt gjøre det for noen andre i en lignende sitajson.

Kanskje det er en besteforelder eller oldeforelder til en annen jente eller gutt jeg hjelper?

Det er akkurat derfor jeg liker det jeg holder på med, jeg stiller opp for en versjon av meg selv som virkelig trenger og setter pris på den jeg er ( eller trener meg opp til å kunne bli ) i dag. 

Mini Lisa ;) - Foto: Privat

I dag arbeider jeg for at de syke skal ha det bedre.

En sånn person ville jeg være for bestefar

Derfor ønsker jeg fortsatt å være en slik person for andre, kanskje mer til hjelp en noen gang

Psssst, nye bilder på vei ;)

Semifinalen er her snart, og i dag har vi ordnet photoshoot til den store dagen!

Det er faktisk helt surrealistisk å tenke på at dette begynner å ta form. Bare for noen måneder siden ante jeg ikke hvordan jeg skulle angripe deltagelsen min, ikke i det hele tatt faktisk. Allerede i dag er ting helt annerledes, og det går i riktig retning.

Jeg må bare avsløre og si at bildene er farlig gode. Stay tuned for noen gode knips ♥

Kan vi hjelpe hverandre gjennom Miss Norway? Du finner meg på:

 epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Instagram: Lisahenriks1

TikTok: Lhenriks1

Facebook: Lisa Henriksen - https://www.facebook.com/share/1AZK8G3867/?mibextid=wwXIfr

Miss Norway Facebook side: Veien til Miss Norway 2026 - Lisa Henriksen

 https://www.facebook.com/share/1QWigrHWp1/?mibextid=wwXIfr

Heiaa♥

Jeg vil gi dere et lite innblikk i hvordan hverdagen min ser ut i en eksamensperiode, og hvor hektisk det faktisk kan være.

Dagen starter tidlig. Jeg står opp god tid før jeg skal på skolen, ofte rundt 2,5 timer før undervisning eller lesing. Det tar litt over en time å gjøre meg klar, og omtrent en time i transport. Jeg må ta to busser, og det er ofte forsinkelser, så jeg liker å ha god tid. Om morgenen går bussene ofte, men på kvelden er det færre avganger. Jeg prøver derfor å planlegge godt, spesielt siden jeg helst vil unngå å gå hjem i kulda med tung veske.

Etter en lang periode i praksis, med lite fokus på skoleeksamener, har jeg måttet finne en metode som fungerer for meg nå som jeg har tre uker på å forberede meg. Jeg har faktisk vært ganske produktiv. Med gul highlighter og penn markerer jeg det viktigste i pensum. Jeg har ikke laget så mange notater, men heller lest grundig og markert det som er sentralt. Akkurat nå holder jeg også på å rydde ut fordi jeg skal på utveksling, så det er vanskelig å lese på rommet. Derfor finner jeg mer motivasjon i å lese på skolen eller sammen med venner.

Det føles nesten uvirkelig at jeg om mindre enn en uke ikke er i Norge lenger. Jeg kommer jo tilbake, men det er likevel en overgang.

Når man leser til eksamen om og om igjen, kan man fort føle at man kan mindre jo mer man leser. Man blir sliten, og tankene begynner å være på et annet sted. Men jeg vet at det ofte bare er en følelse, ikke nødvendigvis realiteten. I løpet av lesedagen tar jeg og vennene mine små pauser. Vi går en liten tur for å strekke på beina eller setter oss ned og prater litt for å lufte hodet. Noen ganger tar jeg meg en liten lur.

Plutselig er det ettermiddag, og da drar jeg ofte innom trening før jeg reiser hjem. Det kan være tungt etter en lang dag med konsentrasjon, men jeg vet at det gjør meg godt. I helgene kan jeg bruke opptil to timer på en rolig økt, men i ukedagene blir det ofte 45–60 minutter med cardio. Tidsklemma er reell, spesielt når jeg også må rekke bussene.

Når jeg kommer hjem, jobber jeg ofte litt mer med skole. Jeg leser gjerne på lesesalen i studentboligen hvis jeg trenger et miljø som gir fokus. Når jeg kjenner meg ferdig for dagen, gjør jeg de vanlige rutinene mine og ser kanskje på noe før jeg legger meg.

Jeg har ikke vært like aktiv med blogginnlegg den siste tiden. Eksamen tar mye energi, og jeg ønsker at det jeg publiserer her skal ha kvalitet. Jeg vil være forberedt på det jeg skriver, og jeg vil ikke legge ut noe halvferdig bare for å poste. Dette er tross alt den siste skoleeksamenen vi skal ha, og jeg kjenner på et ekstra press for å gjøre det bra.

Eksamensperioder er intense, men det minner meg også på hvor mye jeg faktisk står i og hvor mye jeg lærer, både faglig og personlig.

Masse kjærlighet ♥

Jeg håper vi sees på mine sosiale medier

Facebook: Menita Sæthre
Instagram: menita_saethre
TikTok:me9tas

Det føles spesielt å skrive dette, særlig med tanke på innlegget jeg nylig skrev om å stå på og aldri gi opp, selv når man føler seg liten eller nede. Jeg står fortsatt fullt og helt for akkurat det.

Men det at jeg velger å trekke meg fra Miss Norway 2026 betyr ikke at jeg gir opp. Tvert imot. Dette er et valg jeg tar helt selv, ikke noe jeg føler at jeg må gjøre.

De siste ukene har jeg våknet litt. Etter noen dager på ferie og tid for meg selv har jeg fått mer klarhet og en dypere forståelse av hvem jeg er og hva jeg vil. Det fikk meg til å innse hvor utrolig mye denne konkurransen allerede har lært meg.

Jeg har lært om disiplin, struktur, selvtillit, tørre å ta plass og stå støtt i meg selv.

Men jeg har også lært noe veldig viktig. Jeg har begynt å sette konkurransen foran studiet og andre viktige deler av livet mitt.

Når jeg først brenner for noe, går jeg all in. Virkelig all in. Så mye at det nesten kunne vært det eneste jeg levde for. Jeg kjenner meg selv godt nok til å vite at dette ikke speiler en jente som gir opp, det speiler en jente som ønsker å bygge sin egen karriere. Dette er ikke et nederlag. Det er et valg.

Konkurransen har tatt mye av energien min og tankene mine har i stor grad vært rundt Miss Norway. Jeg har fått møte så mange flinke, dedikerte og inspirerende jenter. Helt rå konkurrenter som jobber beinhardt og kanskje med enda sterkere motivasjon enn meg. Det har fått meg til å reflektere over om dette faktisk er riktig for meg akkurat nå.

Kravene er høyere i år, forventningene større og det ble ikke helt slik jeg hadde sett for meg. Det betyr ikke at jeg ikke hadde klart det, for det vet jeg at jeg kunne. Men akkurat nå fortjener disse hardtarbeidende jentene plassen fullt og helt.

Miss Norway har vært en skikkelig wake up call for meg og starten på noe større. Jeg tar med meg strategiene, erfaringene og verdiene jeg har lært videre. Jeg har blitt kjent med hva jeg er god for og hva jeg faktisk kan få til på kort tid.

125 000 visninger på Instagram, de 6000 hitsene på bloggen eller tiktokene mine. Det glemmer jeg aldri. Det var utrolig gøy å se min egen vekst og engasjementet jeg klarte å skape. Ikke minst hvor engasjerte og støttende andre mennesker har vært. Hvordan de har sett meg og heiet på meg.

Denne reisen har gjort meg tryggere, sterkere, mer bevisst på hvem jeg er og hva jeg kan få til. Jeg har utfordret meg selv på måter jeg aldri hadde gjort uten denne konkurransen.Det har også vært utrolig gøy og fint å være en del av noe. Det å ha en så fin gjeng som støtter hverandre. 

Jeg håper fortsatt at folk ser potensialet mitt. Jeg kommer til å fortsette å være aktiv, jobbe med meg selv, utvikle meg, gjennomføre frivillig arbeid og prosjekter jeg virkelig brenner for. Arbeid jeg har satt i gang, skal jeg gjennomføre. Jeg skal fortsatt investere i min egen vekst, bare uten Miss Norway.

Dette valget handler om å ta ansvar for mitt eget liv, mine mål og min fremtid. Det handler om balanse. Om å lytte til seg selv. Om å velge retning uten å føle skam eller at man svikter noen.

Jeg er ikke flau over det å ha startet på noe eller å ha gitt så mye av meg selv og så trekke meg. Jeg er stolt.

Jeg ønsker dere andre masse lykke til videre. Dere er rå, dyktige og inspirerende unge damer! Jeg heier på dere hele veien <3

Tusen takk til alle som har hatt troen på meg og som jeg håper vil følge meg videre.

Noen ganger er det sterkeste man kan gjøre å tørre å endre retning uten å være streng mot seg selv. For dette er bare starten på et nytt kapittel, klem Camilla.  

Hei alle fine <3

I det siste har jeg tenkt mye på forholdet vårt til mat. Spesielt nå som jeg er i USA, hvor man virkelig ser hvor tilgjengelig og fristende mye usunn mat er. Store porsjoner, mye sukker og raske løsninger overalt. Det fikk meg til å reflektere litt.

For meg handler ikke mat om å være streng eller kontrollere hver eneste bit. Jeg spiser for å gi kroppen min energi – ikke for å straffe den.

Dette er et typisk måltid jeg liker – noe som gir meg vitaminer, mineraler, fiber og stabil energi. Jeg vil føle meg sterk, opplagt og bra i egen kropp. Spesielt nå som jeg er med i Miss Norway og trenger både fysisk og mental energi i hverdagen.

Men så kommer vi til den andre siden.

En deilig belgisk vaffel på ferie. Og vet du hva? Den smakte helt fantastisk. Og jeg nøt den – uten dårlig samvittighet.

For meg er dette ekte balanse.

Hvis man bare spiser “sunt” hele tiden og aldri koser seg, blir det fort for strengt. Og hvis man bare spiser usunt hele tiden, gir man ikke kroppen den næringen den trenger. Man må ha litt av begge deler – ellers er det faktisk ikke sunt.

Sunnhet handler ikke om perfeksjon. Det handler om balanse. Om å gi kroppen det den trenger, men også gi sjelen det den vil ha av og til.

Jeg vil ta vare på kroppen min fordi den skal bære meg gjennom hele livet. Ikke fordi jeg må se ut på en bestemt måte, men fordi jeg vil føle meg bra.

Som Gigi Hadid sier:

“Eat clean to stay fit, have a burger to stay sane.”

Og det er akkurat det jeg mener. Du kan spise sunt for å gi kroppen energi – og fortsatt kose deg med en belgisk vaffel. Det ene ødelegger ikke det andre ⯑

Masse kjærlighet fra Ada <3

Følg med på min reise og mine sosiale medier;

Instagram og TikTok: Ada.sophie_

Foto: Elin Teigen

Hei alle fine!

Nå er jeg på en liten tur med familien, så det er litt stille fra min side. Noen ganger trenger man bare å trykke på pause. Ikke fordi man gir opp, men fordi kroppen og hodet trenger ro. Akkurat nå er jeg i hvilemodus, og den nyter jeg i England.

Søndag til tirsdag var jeg i Leeds. Der bor broren min, som studerer der, og det var utrolig fint å få være litt sammen. Ikke noe stress, ikke skole, ingen store planer, bare gå turer, prate, le og kjenne på hvor godt det er å være med familien.

I dag gikk turen videre, og fra tirsdag (i dag) til torsdag er jeg i London. 

Denne turen handler ikke om å rekke og oppleve mest mulig, men om å lande litt, lade batteriene. Hvilemodus for meg betyr ikke å stoppe opp, det betyr å finne tilbake til seg selv. 

Noen ganger er det akkurat det man trenger og dette trengte jeg i en tid med mye som skjer hele tiden. 

 
Gjerne følg med på turen i mine sosiale medier, nedenfor

Kontakt meg: 

Mail: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Insta: elin.teigen

TikTok: elin.teigen