Vi hører, ser og vurderer hver dag. Om og om igjen. I hvert fall gjør jeg det. 22 år har jeg blitt nå, og jeg gjør det fortsatt. Dømmer meg selv, mister troen allerede før jeg har begynt. Jeg kan i mine tilfeller være utrolig sta og ha mye pågangsmot, men igjen tar det ikke så mye tid før jeg lar meg knekke og trekker meg tilbake. Jeg er negativ allerede før jeg har begynt, men later alltid som jeg kan takle det. Når du allerede har i tankene at dette klarer du ikke, dette er du ikke god nok til eller smart nok til, du er ikke som alle andre er det vanskelig å prestere bra nok. For meg er det å være rik på kunnskap makt. Men det å være rik på kunnskap hjelper ikke, når du blir usikker på om kunnskapen er riktig fordi du ikke stoler på deg selv.

Jeg må ha bekreftelser på det jeg gjør er riktig, for å gå videre. Bra nok. Redd for å gjøre feil, eller angre fordi jeg vil ha atmosfæren som virker perfekt. Hvorfor? Hvorfor har jeg blitt sånn? Hvorfor er alltid tanken om ett bedre liv i hode der, når jeg har det helt fint? Hvorfor kan jeg ikke sette mer pris på alt jeg har, enn det jeg ikke har? Hvorfor skal jeg alltid tenke at «hvis jeg bare hadde hatt den eller den tingen ville alt vært fint», når mennesker og dyr sulter, fryser, opplever vold, er alene eller ikke har en familie å komme hjem til? 
Jeg kan ligge våken en natt fordi jeg ikke føler jeg mestrer studiene mine. STUDIENE?! Jeg burde ha ligge våken for alle som ikke blir hørt. Alle som kjemper seg igjennom hverdagen som mange av oss bare seiler igjennom. Jeg blir så sint over meg selv, at jeg kan være så egoistisk til tider.. At alt jeg fokuserer på er hvilket instagram bilde jeg skal legge ut, eller blir stresset fordi jeg ikke har oppdatert der, eller lest mailen her. Det er så feil, og det er så feil at jeg ikke kan være mer hjelpsom mot meg selv og alle rundt.

For det er det mye av dagene handler om. Det å være synlig blant andre. Det å vise at du kan mest og har et fantastisk liv, god utdanning, rutinert med både helse, mat og trening. Det er så lite som skal til før en blir bortskjemt, og bare vil ha mer og mer. Vi lever i et kaos av den virkelig verden, og ser ofte kun oss selv. Ikke hele tiden, men ofte. Jeg er en av de, selv om jeg har en vanvittig stor sympati for alle mennesker, så glemmer jeg fort. Jeg glemmer å tenke og handle når jeg ikke befinner meg i situasjonen.

Så vær så snill. Du er god nok, du kan klare det, og ikke minst vær glad for det du har – for det finnes så mange som ikke har det. 

Hei igjen! 

Forrige uke ble jeg og Caroline intervjuet av trd.by, som er en del av Adressavisen her i Trondheim. Vi fortalte litt om oss selv, vår deltagelse og andre temaer i forbindelse med konkurransen. For å lese hele intervjuet trykk her

Intervjuet ble gjort over telefon, noe som var en ny og uvant situasjon for min del. Må si jeg foretrekker personlig møte  framfor telefon, da det lett kan bli misforståelser, noe som det også ble i dette oppslaget. Fikk etterhvert rettet opp det viktigste, men føler likevel noe av det som ble sagt ikke kom fram på den måten jeg egentlig mente det.

Jeg fikk blandt annet et spørsmål om kroppspress knyttet til skjønnhetskonkurranser, men spørsmålet er ikke skrevet i intervjuet, bare deler av mitt svar. Dette spørsmålet er i seg selv vanskelig fordi det er utrolig fort gjort å tråkke noen på tærne.  Vi er alle skapt forskjellig på hver vår unike måte, og kroppspress er noe vi selv har skapt. De fleste har vel en eller annen gang følt på det, meg selv inkludert. Likevel har jeg ikke følt noe mer press rundt akkurat det fordi jeg deltar i Miss Norway, jeg har faktisk heller blitt mer selvsikker på meg selv og at jeg er bra nok som jeg er!  Jeg har utfordret meg selv, utfordret janteloven og utfordret det norske samfunnets normer ved å sette meg selv i søkelyset. Og vet du hva? Det føles utrolig bra! 

Så tilbake til intervjuet. Når jeg ble spurt om kroppspress og fokus på kropp, så svarte jeg blandt annet at jeg spiser det jeg vil og trener når jeg føler for det. Dette kan jo også tolkes feil av de som leser det, fordi det kan ha forskjellige betydninger. Det betyr ikke at jeg ikke trener hver uke eller at jeg spiser usunt heletiden. Det jeg ville fram til er at jeg tvinger ikke meg selv på trening hvis det ikke føles riktig, er jeg sliten en dag så slapper jeg av, og drar heller på trening den neste dagen. Trening skal være noe man har lyst til og det skal være gøy. Har jeg lyst på en sjokolade midt i uka så unner jeg meg det, men det betyr ikke at jeg spiser det hver dag heller. Man lever bare én gang, og det er viktig å huske på syns jeg. I intervjuet nevnte jeg også at det er viktig å tenke over hva man skriver når man er i søkelyset, og har feks. mange unge som følger med. Alle er forskjellig på hver sin måte, og det finnes ingen fasit. Gjør det som føles riktig for deg og vær deg selv, for du er mer en bra nok akkurat som du er!

Som sagt er det lett å tråkke noen på tærne rundt slike tema, og jeg håper ingen føler det slik etter å ha lest det her innlegget. Jeg ønsket bare å si min mening og oppklare ting som jeg følte ble litt uklare i selve oppslaget. 

Foto: Sven-Erik Knoff

Ønsker alle en fin uke videre!

Følg meg gjerne på sosiale medier♥

 Facebook: https://www.facebook.com/Eirin-Myrvang-Berg-Veien-til-Miss-Norway-2017-1654365204892664/

Instagram : eirinmyrvang

Snapchat: eirinberg   

Foto: Ketil Sætnan

Hei alle sammen :) Forje uke så hadde jeg et veldig hyggelig intervju med ei som jobber i Side2, Nettavisen. Jeg snakket om min deltagelse i Miss Norway og hvordan det er å leve med angst. Det ble et veldig personlig intervju. Mitt ønske er at jeg kan hjelpe andre som sliter psykisk ved å være åpen om det. For meg så har det hjulpet veldig når jeg har lest om andre som er åpen om hvordan de har det. Det er så viktig å ikke føle seg alene!

Jeg har slitt med angst og depresjoner i over 10 år, og måtte gått igjennom mange utfordringer som andre ser på som en enkel sak. Det er ikke alltid like lett å snakke om det eller å forstå hvordan man skal klare å komme seg igjennom dagen noen ganger. Men det viktigste er at man ikke må miste håpet og gi opp! Før så trodde jeg at angsten bare kom til å være en periode av livet mitt, men det ble dessverre ikke slik. Det er rett og slett noe jeg bare må godta, og lære meg å leve med. Jeg jobber hver eneste dag for å bli flinkere og finne nye metoder å takle angsten på, og jeg føler jeg har kommet langt på vei siden jeg startet denne reisen. Jeg setter så utrolig stor pris på alle gode ord og all den støtten jeg får. 

Link til artikkelen:

http://www.side2.no/helse/miss-norway-deltaker---noen-dager-har-jeg-sa-mye-angst-at-jeg-ikke-gar-ut/3423306495.html

Ha en fortsatt fin dag <3 

Hei alle sammen! <3

Rett før helgen, så var jeg på et radioinnslag med Radio Kongsvinger. Må innrømme at jeg var litt spent på spørsmålene og hvordan jeg skulle svare. Ut i fra resultatet forteller jeg litt om hva jeg har oppnådd så langt i konkurransen, og hva planene er fremover.

Følg meg videre så vi sammen kan stemple Kongsvinger på kartet!!!

http://www.radiokongsvinger.no/sites/default/files/podcast/300117%20Miss%20Kaja.mp3

Miss Frankrike, Iris Mittenaere ble kåret Miss Universe klokka 4 natt til mandag etter nervepirrende innspurt. Med det er det første gang en fra Europa vinner Miss Universe på 26 år. Norske Mona Grudt vant i 1990. 

(Foto: Fra finalesending på Youtube)

Norges Christina Waage gjorde seg også bemerket i Miss Universe år med solid innsats og flere morsomme innslag. Hun ble raskt lagt merke til i pressen og sosiale medier med mye ros for den nasjonal kostymen, designet Glenda Jensen Couture. 

(Foto: Miss Universe Preliminary)

Vi kommer med mer nytt om finalen straks glitteret har lagt seg i Manila på Filepinnene, og vi får kontakt med Christina Waage. 

Kirkens Bymisjon

I dag tok jeg et kveldskift på en soveplass for reisende arrangert av Kirkens Bymisjon.

Soveplassen ligger i en kirke, som tar imot reisende syv dager i uken. Dette er en soveplass kun for kvinner, i motsetning til majorstuens sin soveplass for menn, som jeg jobbet som frivillig hos i fjor.

Kirken har 50 sengeplasser, men i dag var det kun 14 reisende som trengte et sted å sove.

I kveld var vi to frivillige, to ansatte og en prest på vakt. Vår oppgave var å re opp sengene, ta i mot de reisende, registrere og ta imot betaling, mens presten spilte sanger på gitar :)

Alt gikk rolig og fint for seg. Så takket jeg og den andre frivillige for oss og tok trikken hjem sammen til Frogner.

Ser frem imot flere slike kvelder :)