I går var jeg på innføringskurs hos Røde Kors for nye frivillige. Må si at jeg fikk et helt annet inntrykk av Røde Kors ved å lære om hele historien og arbeidet de gjør. Det var kjempe hyggelige mennesker her. Underveis gjennom kurset på tre timer måtte vi dele oss i grupper og løse noen problemstillinger. Dette var for å se om vi hadde forstått de grunnleggende prinsippene hos Røde Kors. Kurset var interessant og lærerikt og jeg be engasjert til å stille frivillig på mange av deres aktiviteter. Jeg har nå meldt meg frivillig til å jobbe med barn på krisesenter og holde kurs for nye frivillige. Det å holde kurs for så mange menneske kan bli utrolig spennende siden jeg liker å formidle informasjon og stå foran et "publikum". 

Jeg har alltid vært glad i barn og blir som oftest den som passer på alle barna på en familiefest. At barn skal være på krisesenter er jeg sterkt i mot men dessverre har ikke alle barn like levekår og alle er ikke i like bra familieforhold. Derfor er det kjempe bra at det finnes tiltak som krisesenter og at Røde Kors tenker på disse barna og deres forsørgere som kan trenge pusterom i denne vanskelige tiden. Ser frem til å bidra med glede og kjærlighet for disse barna og jeg skal gjøre alt for at de trives og føler seg trygge med meg. 

Etter kurset dro jeg til Majorstuen, her finnes det et overnattingssted for fattige tilreisende. Dette drives av Røde Kors og bemannes av frivillige. De trenger folk som kan stille opp ved inn-sjekk av gjester fra 21:30 til 23:00 og ved ut-sjekk kl 06:30 til 08:00. Dette tar kun en og en halv time. Vi samarbeidet godt og fordelte oppgavene oss i mellom.

Jeg må være ærlig å si at det var en litt tøff opplevelse. Tanken på at mange mennesker lever slik. At de sover på en seng i en sal med 40/50 andre og får dusjet en gang i løpet av 5 dager av oppholdet. Men på den andre siden er det jo veldig bra at det finnes slike overnattingssteder slik at mange slipper å sove ute, og at de faktisk får tilgang til å vaske seg og ta seg en dusj inni mellom. Til slutt må man huske på å tenke på at du ihvertfall har gjort din plikt ved å bidra til å hjelpe de som ikke har det så godt som deg.

Det kreves ingen forkunnskaper og du trenger ikke å være medlem i Røde Kors så jeg oppfordrer alle som kan til å melde seg på en vakt!

ork.coorsys.medmenneskeioslo.com

<3

I går be jeg sååå glad da jeg fant ut at artikkelen min endelig var ute på utrop.no. Dette intervjuet hadde gått kjempe bra og jeg var veldig fornøyd da jeg mottok et utkast av intervjuet for sitatsjekk. I går skulle jeg til å sende journalisten email og spørre om når artikkelen skal publiseres da jeg plutselig oppdaget at jeg allerede hadde fått mail om at den var publisert. Jeg er så glad for at veldig mange likte artikkelen! På min offisielle fb side har 2329 personer sett artikkelen og det har kun gått et døgn.

Det er viktig å få frem hva konkurransen egentlig dreier seg om og hvor fantastiske vi jentene er som tar i mot slik utfordring og jobber hardt mot målet.

Jeg hadde også et intervju med en forumside i går som gikk veldig bra. Nå ser jeg frem til at det publiseres!

Motivasjon på de høyeste grader!

<3

Foto: LDM-Studio

Det å skulle kunne posere på forskjellige måter var en veldig stor utfordring for meg. Jeg begynte jo først med photoshooter for ett år siden, og innen det, har jeg kun gitt mitt eget uttrykk på bilder. Jeg har alltid vært glad i å være med på bilder, men da har jeg alltid bare smilt, og vært meg selv. Så skulle man plutselig prøve å være alvorlig, men ikke se sur ut. Og se mystisk ut, men samtidig forelska. Og samtidig gi sitt eget uttrykk.

Det. Er. Vanskelig. 

Plutselig skal du også tenke på hvordan du holder hendene dine, at du alltid er rett i ryggen, og at du får lys i ansiktet på rett steder, og at fokuset er på deg. 

Siste foto: Isabella Sorge

Heldigvis har jeg alltid fått mange guidelines fra de forskjellige fotografene jeg har jobbet sammen med. Men jeg synes fortsatt det er vanskelig å skulle være helt alvorlig, og etter en dag med photoshoot, kan jeg kjenne på kroppen at jeg har konsentrert meg mye for å få det til. Men jeg synes det er utrolig gøy, og prøver hele tiden å ta til meg tips og ny kunnskap. 

Jeg vet hvertfall hvem mitt poseringsidol er som får til de forskjellige uttrykkene: 

Lengtende, men håpefull.

Sjalu, men alvorlig.

Elegant positur, men betatt blikk.

Rett i ryggen, og rommets midtpunkt.

Alltid noe nytt å lære :) Prøv det du, det er ikke lett :)

-Martine

Hei kjære lesere ♥ 

Det skal ikke alltid være lett! For snart tre uker siden var jeg i et møte med et firma som ville sponse meg i konkurransen. Jeg hadde håp om å få den første sponsoren og at alt skulle falle på plass denne dagen, men nei. De ville ikke bare ha noen blogginnlegg hvor jeg reklamerte for de. De ville hjelpe til mye mer gjennom konkurransen, og det var jo bare fint for min del! Begge parter ville tjene på det og få fordeler. Så jeg fikk beskjed om å finne ut hvor ellers de kunne hjelpe meg i konkurransen for at de skulle få mest mulig ut av det, og det gjorde jeg. Etter jeg sendte mailen med informasjon til dem, så fikk jeg som svar at de skulle ta en runde om dette på kontoret og at jeg ville få svar i løpet av morgendagen. Jeg ventet noen dager, og fikk ingen mail. Så jeg sendte en hyggelig mail til firmaet, og sa at hvis samarbeidet ikke er aktuelt så hadde det vært fint med en tilbakemelding på det. Jeg gikk jo trossalt rundt og ventet, håpte og researchet firma og produkter. Jeg fikk som svar at de ville komme tilbake til meg, for de hadde så mye å ta seg av den uken. Ingen mail har kommet enda, så jeg har lagt det håpet bak meg..

Sist uke skulle vi på skolen samle inn penger til kreftforeningen. Jeg ble glad for at jeg kunne knytte denne organisasjonen til konkurransen og kontaktet kreftforeningen for å få tak i en kontaktperson. Det falt liksom i hendene på meg. Jeg tenkte at det virket så lett, enkelt og fort gjort. Jeg har jo gått bøssebæring før og vet hva jeg skal gjøre. Den dagen vi skulle gå for kreftforeningen fikk jeg beskjed om at det ble avlyst, pga lite engasjemang. Vi var fire stykker på hele skolen som meldte oss. Jeg var en av dem, og jeg fikk med meg to andre. Må si at folk på skolen er litt tafatt. De var ikke særlig interessert i å gjøre en innsats for kreftsaken. Lurer på hvor mange som kanskje vil bli rammet en dag. *hint hint* Da ville i hvertfall jeg satt stor pris på støtte og omtanke.

Etter mye leting etter sponsorer og veldedighetsarbeid ble jeg så oppgitt av dette, men jeg skal ikke gi opp!

I februar var jeg på photoshoot i Asker, så jeg har fått gjort noe fornuftig. Photoshooten var delt i to, så det har tatt litt tid å få alle bildene. Jeg tenkte å dele noen av bildene her med dere. 

Fotograf: Ketil Sætnan

Ser at kvaliteten på bildene ble litt dårlig når jeg la de inn her.

Hei dere :)

Dette bildet tok jeg før jeg skulle på en jentekveld, og er fra uken som var. 

Dagen i dag gikk turen rett på et møte etter skolen, og ble selvfølgelig god mat og kaffe latte. Møte var med flinke fotografen, Tom-André Schøyen. Vi lagde en plan for neste shoot som jeg gleder meg masse til, og gikk gjennom et prosjekt som er under oppbygging. Det blir spennende å vise frem hva som er bak prosjektet, og hvordan det vil se ut helt ferdig. 

Et vellykket møte, og nå skal jeg lese til lappen før jeg tar turen på trening. Før det må jeg bare dele et bilde av katten min Chanel, hun er noe for seg selv og gjør så mye rart. Helt siden hun var kattunge har hun likt å sove i vesker, og poser. Er ofte jeg leter etter henne, og finner ho som regel oppi vesker. Skjønner ikke helt hvordan hun har kommet oppi her da den er lukket igjen, men hun får det til!

Håper dere har en fin uke videre.

I det siste har det blitt veldig mye trening. Veldig mye hjemme-trening faktisk. Jeg liker å trene etter at jeg har fått unna gjort alt som skal gjøres. Det blir som regel ganske sent. Derfor passer det perfekt å trene hjemme de dagene det blir sent eller for å spare tid på å dra frem og tilbake til treningsstudio. Man kan få til alt! Om man virkelig vil! Det handler om å finne de riktige løsningene.

Jeg pleier å koble youtube på mobilen til tv'en også varmer jeg som oftest opp ved å følge en cardio video på ca 20 min. Noen ganger liker jeg å bare danse og bruke masse energi på det! Dans er morro! Og du blir mer hyper, får mer energi og motivasjon av det. Etter det bruker jeg vektene jeg har hjemme og trener de delene av kroppen som skal trenes den dagen. Om du trener ofte er det greit å dele det opp i kroppsdeler for å fokusere fullt på disse kroppsdelene. Til du kommer til den dagen du skal trene den ene kroppsdelen igjen har den fått 2/3 dagers hviletid. 

Har blitt så glad i å trene! Elsker å pushe mine limits, se forandringen, forbedringen av kondisjon og at kroppen blir sterkere! Også får jeg så mye energi og glede av det.

And I feel good about myself! 

Gamle slitte dumbells som fungerer utmerket bra!