Hei!
I dag, 2. juni, er det verdensdagen for spiseforstyrrelser. De fleste tenker nok automatisk på anoreksi når de hører begrepet spiseforstyrrelser, og mange ser nok for seg en avmagret jente i tenårene. Men spiseforstyrrelser forekommer med flere uttrykk, hos både unge og voksne, og også hos menn.
Spiseforstyrrelser handler om så mye mer enn bare kropp og utseende, og mange rapporterer om behovet av å måtte kontrollere mat, kroppsvekt og figur. Atferden er knyttet til sult og restriksjoner i matinntak, men også til ukontrollert overspising som preges av en sterk «craving», driv eller tvangsfølelse. Hos noen er det også typisk at en såkalt tømmende atferd forekommer, der selvpåført oppkast, bruk av avføringsmidler, eller tvangspreget trening anvendes for å forbrenne kalorier eller for å oppnå en opplevelse av «tømning av følelser».
Mange bruker også spiseforstyrrelser som en måte for å håndtere endringer i stemningsleie, stress, vedvarende uro, ubehag, eller generelt å klare å mestre følelsesregisteret. Spiseforstyrrelser også karakteriseres som en mindre fungerende måte for affekt- og impulsregulering, eller også av enkelte omtalt som selvskading. Noen spiser mye eller sulter seg for å unngå å føle ubehag. Andre spiser eller sulter seg av samme grunn, men for å prøve å oppnå en kortvarig lykkefølelse.
Det er dessverre mange som ikke får den hjelpen de trenger og dette kan skyldes mange grunner. Spesielt for de med bulimi og overspisingslidelse, der kroppsvekten hyppigst er i kategorien normalvekt eller overvekt, er det mange som ikke fanges opp og får hjelp. Man legger jo ikke merke til at de er syke! Og skammen de bærer på gjør at det blir vanskelig å snakke om. For mennesker med overspising, vil utviklingen over tid som regel medføre fedme. Dette gir en dobbeltskam; for ifølge samfunnets fedme-stigmatiserende holdning, burde disse «bare ta seg sammen».
Husk at du aldri er for lite syk til at du kan søke hjelp! Dette er som å leke med ilden! Slukk den før den brenner for mye av deg!
Vår generelle lave kunnskap om spiseforstyrrelser, har også medført at mange med slike utfordringer ikke har forstått at de selv er rammet av eller har en lidelse. På toppen av det hele hjelper det da lite at medisinere og psykologer generelt kun har en enkelt kort forelesningstime om denne lidelsesgruppen gjennom sitt lange studieløp. Lav kunnskap hos helsepersonale, lav kunnskap i befolkningen, skamfølelsen for den det gjelder, og stigmatiserende holdninger i samfunnet, gjør dessverre at mer enn halvparten av de med bulimi eller overspisingslidelse aldri fanges opp i helsevesenet eller får behandlingstilbud.
Initiativet bak denne verdensdagen har til formål å øke kunnskap om lidelsene denne gruppen sliter med. Årets hovedtema er «likhet for spiseforstyrrelser». Dette handler både om et krav om at alle former for spiseforstyrrelser må få lik oppmerksomhet, at spiseforstyrrelser må prioriteres høyere i forskningsfinansiering og i kliniske tiltak, om likhet i behandlingstilgang, og om likhet for under-representerte grupper. Årets hovedtema er i år er å gi helsepersonale økt kunnskap om spiseforstyrrelser.
Om du kjenner noen med spiseforstyrrelser eller om du selv ønsker å snakke med noen finnes det bestandig noen som er klare til å hjelpe deg! Husk at det ikke er noe skam å søke hjelp om dette! Klarere er det styrke i det å søke hjelp (og det å motta hjelp). Om du føler du trenger noen å snakke med anbefaler jeg deg å ta kontakt med fastlegen din for å snakke om dette. Du kan eventuelt skrive ned noen tanker på et ark, før du går dit om du synes dette kan være vanskelig å snakke om. Denne sykdommen er ikke en «lekesykdom» eller noe man selv velger, dette er en alvorlig sykdom som kan ta livet av deg til slutt! Du er ikke alene, og du er ikke «for lite syk» for at du kan søke hjelp! Husk dette!
