Jeg har nevnt tidligere i bloggen min at ungdomsskolen var noe av det verste jeg har opplevd i livet mitt.
Jeg har alltid slitt med å finne venner. Siden jeg har vært en veldig sjenert jente.
Så da ungdomsskolen kom hadde jeg ingen og være med i friminuttene og jeg følte meg alene veldig ofte. Jeg husker jeg hadde ingen å samarbeide med i klassen siden alle var fordelt i grupper. Jeg husker jeg satt ofte på do i friminuttene og spilte spill på mobilen og kunne ikke vente til skoledagen var over, siden jeg hadde ingen å være med. Veldig ofte følte jeg meg veldig usynlig som om jeg ikke eksisterer i det hele tatt.
Jeg pleide å tro at det var min feil for at jeg ikke har noen å være med. Da «prøvde» jeg å henge med noen fra klassen, men de var med meg bare fordi de ikke er frekke nok til å si «nei jeg vil ikke henge med deg». Ikke fordi de ønsker det, men så har det skjedd også at de bare stakk av og at jeg ble alene igjen.
Gjennom de 3 årene var selvtilliten min veldig lav. Jeg tenkte ofte «hva om jeg gjorde håret sånt, eller klær meg sånt, da vil jeg passe inn.» Men ingenting hjalp, hva enn jeg gjorde passet jeg aldri inn i den klassen. Så da jeg kom hjem hadde jeg ikke noen venner på besøk hos meg.
Og det jeg gjorde «feil» på den tiden var at jeg aldri snakket til noen om hvordan jeg hadde det. Jeg snakket ikke med lærerne mine om det og heller ikke foreldrene mine. Jeg ønsker ikke at det skal virke som om skolen min var forferdelig, for det var den ikke heller, det var mange kjekke lærere der også. Men alle tankene jeg hadde på den tiden, holdt jeg inni meg som en kule i magen som aldri ville gå vekk.
Så var de 3 årene over, og jeg var så glad får å starte på en ny skole, og får å møte nye folk.
Første uken på videregående skole fikk jeg meg venner. Alle i den klassen var så snille og hyggelige folk. Jeg følte at jeg endelig ikke var «usynlig» og at jeg hadde folk som jeg bryr meg om, og at de bry seg om meg og vil henge med meg. Mange av disse menneskene har jeg den dag i dag i live mitt.
Jeg vet at det er mange jenter og gutter der ute som har følt seg alene og kanskje sliter med å finne venner. Eller er i en sånn klasse hvor alle har sin «gruppe» og at man ikke passer inn i noen av gruppene. Så dette innlegge er til alle dere der ute som leser dette, jeg vil bare si at det blir bedre. Før du vet ordet av det er det over og du starte på et nytt kapittel av livet ditt. Det er ikke din feil, og du må aldri tro det.
Det er de menneskene som går glipp av å bli kjent med en person som deg. Du må aldri forandre deg får noen. Hvis de ikke akseptere deg får den du er, lover jeg deg at det er noen der ute som gjør det og ikke kan vente med å bli kjent med deg.
Som for eksempel meg! Gjerne tekst meg på sosiale medier hvis du trenge noen å snakke med jeg er her for deg. Det hjelper alltid å snakke med noen og få alt ut. Det hjalp meg veldig. Men igjen jeg lover deg at det vil gå over, du vil få deg venner du også. Aldri gi opp, og snakk med noen ikke hold alt inni deg, for da blir det bare verre.
Fotograf: Daniel H.
Facebook siden min er: https://www.facebook.com/Atika-Hegic-my-journey-on-Miss-Norway-2020-104256687789461
Instagram:https://www.instagram.com/atikahegic/
