Fotograf: Tom Ivar Arntsen

Hei!♥

I dag vil jeg fortelle historien om hvordan jeg omfavnet min feminine energi.

I livet er det nesten en garanti at man på et eller annet tidspunkt vil bli misforstått. 

Jeg ble misforstått. Jeg fikk en kommentar som snudde alt: «Du er for jentete». Det var ikke ment som et kompliment. Det antydet at feminitet var noe som var overfladisk og uautentisk. At jeg gjorde for mye ut av meg. At jeg var ment til å tone meg ned.

Det var dagen jeg ble sendt på en reise for å lære å transmutere smerte til styrke.

Hva betydde det? For jentete? Var det slik jeg fremsto? Jeg hadde aldri sett meg selv slik.

Umiddelbart ble jeg redd det var slik jeg ble oppfattet i arbeidslivet, for jentete. Jeg hadde store ambisjoner og en master å fullføre. Kunne man ikke se at jeg var så mye mye mer enn mitt ytre?

Var jeg for mye? Skulle jeg kanskje ikke vise så tydelig at jeg liker rosa og Taylor Swift?

Så prøvde jeg å tenke på alle super feminine ikoner. Marilyn Monroe, Sabrina Carpenter og så videre, og bestemte meg for å sette på den ultimate filmen om feminin styrke og kompleksitet, Legally Blonde.

 
    ⁃    Elle Woods, Legally Blonde

Der fant jeg min inspirasjon. Jeg valgte å skrive masteroppgaven min om det mest feminine jeg kunne tenke på, og det var Taylor Swift og The Eras Tour. Som for meg er definisjonen på et community for girlhood.

Ikke bare fullførte jeg en mastergrad rett etter en lang sykdomsperiode, jeg skrev den alene og fikk en god karakter.

At jeg er jentete gjør meg til hvem jeg er. Jeg er så mye mer enn bare mitt ytre. Jeg er viljesterk og jobber super hardt.

Jenter er alle slags type mennesker, som er smarte, flinke og arbeidsomme. Uansett hvordan vi velger å uttrykke oss på utsiden.

Jeg vil fortsatt være personen som dukker opp i en dressjakke med fjærkant på intervjuer. Kler meg i rosa. Bruker sminke. Som elsker å gå i høye heler. Og det sier ingenting om min verdi. Jeg er bare meg, og det er mer enn godt nok. Det sier ingenting om min profesjonalitet.

Jeg håper du også tør å uttrykke deg eksakt slik som du er! Å være seg selv varer lengst. Det var utrolig befriende å omfavne min feminitet som en styrke.

Det ledet meg til hit jeg er nå, og jeg er utrolig takknemlig for livet mitt.

Håper dere alle får en kjempefin dag♥
Klem Synne♥

Ønsker du å samarbeide, støtte eller følge reisen min? 

Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.

Du finner meg også på sosiale medier

Instagram: @synneskjelbred

TikTok: @synneskjelbred

Facebook: Synne Skjelbred - Veien til Miss Norway 2026

(Foto: Renate Larsen)

Jeg har nylig hatt min aller første photoshoot av meg selv og det var både spennende, utfordrende og veldig lærerikt. Jeg er vant til å stå bak kamera og ta bilder av andre, så det å plutselig være foran kamera var en helt ny situasjon for meg. For jeg tar helst bilder av meg selv på egen hånd. 

Vi tok bilder både ute og inne noe som gjorde shooten ekstra variert. Inne fotograferte vi i et atelier og på en gammel skole, som ga bildene et kreativt og litt røft uttrykk. Ute tok vi bilder i skogen, hvor vi også stoppet flere steder for å teste lyset og finne de beste omgivelsene.

I starten syntes jeg det var ganske vanskelig å være seriøs og komfortabel foran kamera. Jeg følte meg litt stiv og usikker, det tok tid å komme ordentlig inn i det. Etter hvert som tiden gikk ble jeg mer vant til situasjonen og det føltes mer naturlig å stå foran kamera. Jeg lærte at man må gi seg selv litt tid, være tålmodig og tørre å slippe kontrollen.

Under shooten prøvde vi også ulike antrekk og det var veldig interessant å se hvordan klær kunne fremheve forskjellige sider av meg. Når jeg hadde på meg dressjakke og jeans følte jeg meg tøffere, mer selvsikker og profesjonell. Det ga meg en følelse av stolthet og jeg bar meg selv på en helt annen måte. Samtidig merket jeg at uttrykket mitt ble litt mer alvorlig og kontrollert.

Når jeg derimot hadde på meg strikkegenser eller genser følte jeg meg mer avslappet. Det var lettere å slippe skuldrene ned, smile naturlig og bare være til stede i øyeblikket. Jeg tror også dette vises godt på bildene, hvor uttrykket blir mykere og mer ekte.

(Foto: Renate Larsen)

Denne photoshooten lærte meg mye om selvtillit og det å ikke være for selvkritisk. Jeg har lært at det er lov å være usikker i starten og at tryggheten ofte kommer når man tør å gi litt slipp og stole mer på seg selv. Alt i alt sitter jeg igjen med en veldig god følelse og ikke minst mange fine bilder og erfaringer jeg tar med meg videre.

(Foto: Renate Larsen)

Ønsker du å samarbeide med meg under deltakelsen i Miss Norway 2026?

Gjerne ta kontakt på:

E-post: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den. 

Facebook: www.facebook.com/share/17p5HwjoG5/?mibextid=wwXIfr

Instagram: Camilla.vea

Tiktok: Camillavvll

Hey babessss

Jeg tenkte å si litt om meg selv jeg heter Yasmina , 21 år gammel og kommer fra Bergen. Jeg har jobbet som modell i over 7 år, og gjennom årene har jeg vært så heldig å få delta på flere fashion shows og spennende modelloppdrag. Modellering har lært meg mye om både disiplin, selvtillit og det å stå trygt i seg selv.

Jeg er en skikkelig familieperson og er veldig glad i de rundt meg. Jeg har kjæreste og tre nydelige katter som betyr alt for meg – de holder meg jordet i en ellers ganske travel hverdag. jobber jeg mye med sosiale medier å har faktisk hatt min egen skjønnhetssalong!

Noe som står hjertet mitt ekstra nært er frivillig arbeid. Jeg har vært engasjert i dette i mange år, og det er noe jeg bruker mye av tiden min på. Å kunne bidra, gi tilbake og hjelpe andre gir meg en enorm glede og følelse av mening.

Miss Norway for meg handler om mer enn bare det ytre. Det handler om å bruke stemmen sin, stå for noe og være et forbilde. Jeg gleder meg til å dele mer av hvem jeg er, reisen min og det jeg brenner for her på bloggen ⯑

Min hjertesak som jeg ønsker å fremme og kjempe for i denne konkurransen er mental helse og spiseforstyrrelser. Det er så viktig og fortsette å prate om mental helse og å være oppmerksom på de rundt seg.

Da jeg var 13 år, hadde jeg allerede hatt det ganske tøft med meg selv og i livet. Men det ble absolutt ikke bedre sommeren til 8 klasse. Jeg ble deprimert å slet med mye stygge tanker om meg selv, og det kom til en punkt hvor jeg rett å slett ikke ønsket å leve mer. Mye av smerten prøvde jeg å dempe med å skade meg selv, men dette gjorde det bare verre over tid. 

I tillegg følte jeg veldig lite kontroll over hverdagen og min mentale helse. Jeg følte jeg var helt ute å kjøre og jeg hadde ingen motivasjon eller ambisjoner. Det endte opp med at jeg sluttet å spise. Det var det egentlig flere grunner til. Først og fremst hatet jeg meg selv og jeg så i en trøst i å ikke spise og å se vekten gå nedover da følte jeg meg av og til litt bra nok og det ble en avhengighet. I tillegg var det nok et forsøk på kontroll men også samtidig en form for selvskading. 

Det var så rotete og kaotisk i hodet mitt at jeg ikke klarte å håndtere det noe som gikk veldig ut over skolen. Og det holdt på en stund. Til slutt i 10. Klasse fikk jeg diagnosen ADHD og da lettet veldig mye. Jeg følte meg sett og forstått, og jeg kunne endelig forstå meg selv. Tiden derfra ble mye lettere, og det ble enda bedre igjen da jeg tok et valg om å flytte.

Jeg flyttet for å få en ny start, finne meg selv og bli en bedre versjon av meg selv. Jeg hadde 1 mål, og det var at jeg ALDRI mer skulle gå inn igjen i det sorte hullet igjen. Fra den dagen skulle jeg bare jobbe for å bli den beste versjonen av meg selv. Og nå kan jeg endelig se meg i speilet, å være selvsikker i det jeg ser. Jeg er god og snill med meg selv å jeg snakker meg selv opp i stedet for ned. Ser jeg tilbake noen år hadde dette vært helt surrealistisk å tenke på, men det er faktisk realiteten.

Så grunnen rett og slett til at jeg meldte meg på er fordi jeg endelig kan, jeg ser endelig nok verdi og skjønnet i meg selv til å kunne være med på noe sånt som det her. I tillegg sitter jeg også igjen med en slags takknemlighet også for noe av det vonde som har skjedd, fordi jeg hadde ikke vært meg selv uten. Det har gjort meg ekstremt omsorgsfull, sterk, god og empatisk for andre. Noe jeg tror kan ta seg godt ut i denne konkurransen.

Og jeg håper jeg kan være et forbilde for andre som går igjennom noe lignende, og vise at det finnes håp. Det blir bedre, søk hjelp og finn noe du gleder deg over og som kan ta deg gjennom tunge dager og perioder. Jeg ønsker å være ett lys for noen som ikke ser noe håp eller har en fremtidsdrøm eller ambisjoner. Jeg ønsker å oppfordre deg til å drømme, kjempe deg ut av det vanskelige du står i. Også til slutt følge drømmene dine med stolthet!

Jeg gleder meg til å se hvor dette fører meg også, om jeg kommer langt eller ikke, så vil jeg huske på det som en veldig stor utvikling i meg selv. <3

 

Ønsker du å følge med meg videre gjerne følg meg på mine sosiale medier:

Instagram: https://www.instagram.com/victoria.gundersenn/?next=%2F

Tiktok: https://www.tiktok.com/@gundersenvictoria

Snapchat: https://snapchat.com/t/tjL08GmA

Fotograf: Bjørn Sagen

Hei!
Hvordan har du det i dag?

Velkommen tilbake hit til meg!

Det finnes øyeblikk i livet der vi møter mennesker, som bærer mer enn de viser. Det skjer faktisk ganske ofte, uten at vi legger merke til det. For et smil kan nemlig skjule en storm og et stille blikk kan romme en helt vinter. For noen ganger går vi forbi hverandre uten å ane hva den andre kjemper mot.

Vi er alle laget av det samme. Vi faller, vi reiser oss, vi prøver igjen. Og midt i alt dette trenger vi hverandre mer enn vi vil innrømme.

Når jeg holder et lys i hendene, slik jeg gjør på bildet i dette innlegget, tenker jeg på historien om Santa Lucia. Ikke som en høytid eller tradisjon, men som et symbol: et menneske som bar lys inn i mørket, ikke fordi hun måtte, men fordi noen trengte det. Et enkelt lys som gjorde en forskjell for de som sto i mørket. 

Det minner meg om at vi alle kan være det lyset - ved å se hverandre. Ved å lytte. Ved å stå opp for noen som står alene. Ved å være et trygt sted i en utrygg stund. Noen ganger handler det om små ting - et blikk, et ord, en klem. Andre ganger handler det om å tørre å si ifra når noe ikke er greit. Å være den som ikke snur seg bort. 

Jeg tror på at lys smitter. At når en person velger godhet, så blir det lettere for den neste. Og litt lettere for den etter der igjen. 

Og det å være et lys trenger ikke handle om å bære hele verden på skuldrene. Noen av de sterkeste øyeblikkene jeg har opplevd, har vært de helt små. Dager som kanskje er litt vanskeligere enn andre, som en typisk blå mandag - der jeg husker at noen da har holdt butikkdøren åpen for meg, eller møtt meg med et smil. Det var så lite for dem, men så stort for meg. Det minner meg på at godhet ikke trenger å være dramatisk for å gjøre en forskjell - noen ganger er det nettopp de små lysene som treffer dypest. 

Min hjertesak er vold i nære relasjoner, og kanskje er det nettopp derfor jeg tenker så mye på lys. På hvor viktig det er at noen tørr å være et trygt punkt når verden rundt føles utrygg. For vi vet aldri hvem som bærer et mørke vi ikke ser, eller hvem som trenger at noen står støtt ved siden av dem.

Jeg ønsker å være et lys, en rollemodell - et menneske som skaper trygghet rundt seg, og som minner andre på at selv et lite lys kan skape forskjell i noens hverdag.

Og kanskje dette er en liten påminnelse, både til deg og til meg: Vær modig. Vær mild. Vær et lys, selv når du selv falmer litt i mørket. Du vet aldri hvem som finner veien sin fordi du valgte å skinne. 

tørr du være et lys?

Stooor klem,

Isabelle✨

Du er velkommen!

Vil du hjelpe og støtte meg videre på reisen mot Miss Norway 2026?
Eller ønsker du et samarbeid?

Ta gjerne kontakt for en hyggelig prat!

Epost: Denne e-postadressen er beskyttet mot programmer som samler e-postadresser. Du må aktivere javaskript for å kunne se den.
Instagram: Isabelle.Francesca
Tiktok: IsabelleDahle
Snapchat: Isabelle.Dahle
Facebook: Veien min mot Miss Norway 2026

Jeg meldte meg på Miss Norway fordi jeg ønsker å utfordre meg selv og vokse, både som person og i nye roller. For meg handler konkurransen om mer enn utseende. Det er en mulighet til å vise hvem jeg er, hva jeg står for og hvordan jeg kan bruke stemmen min til noe positivt.

Musikk har alltid vært en stor del av livet mitt. Jeg spiller både saksofon og fløyte og har spilt i korps i mange år. Gjennom musikken har jeg lært verdien av hardt arbeid, tålmodighet og samarbeid. Det å øve time etter time har gitt meg disiplin og det å stå foran et publikum har gjort meg tryggere på meg selv. Musikk har lært meg at man må jobbe for å nå mål og at det er lov å feile på veien – det er slik man vokser.

Jeg brenner for å spre selvtillit, engasjement og være et godt forbilde for unge mennesker. Miss Norway handler om holdninger, innsats og målbevissthet - verdier jeg ønsker å leve etter.

Gjennom denne reisen vil jeg utvikle meg enda mer, lære om kommunikasjon og ansvar, og samtidig representere Norge med stolthet og ekte engasjement. Målet mitt er å inspirere andre til å tro på seg selv og følge sine drømmer, akkurat som jeg gjør nå.